Ordliste A–Å

A

Aksjekapital

Den kapitalen eierne har skutt inn i et aksjeselskap. Inngår i egenkapitalen og er ett av tallene en kredittvurderer ser på, særlig i nystiftede selskaper uten regnskapshistorikk. Les mer

Annuitetslån

Lån der terminbeløpet er likt gjennom hele løpetiden. Renteandelen er stor i starten og avdragsandelen stor mot slutten. Utlånsforskriften bruker et annuitetslån med 30 års løpetid som referanse for minstekravet til avdrag. Les mer

Arbeidskapital

Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Viser hvor mye et foretak har å gå på i den daglige driften. Negativ arbeidskapital er et varselsignal. Les mer

Avdragsfrihet

Periode der du bare betaler renter og ikke avdrag. Utlånsforskriften åpner uttrykkelig for avdragsutsettelse ved forhold som midlertidig svekker betalingsevnen. Les mer

Avslagsplikt

Plikten kredittyteren har etter finansavtaleloven § 5-4 til å si nei dersom kredittvurderingen viser at kunden trolig ikke kan oppfylle forpliktelsene. Et avslag kan altså være banken som følger loven. Les mer

B

Belåningsgrad

Hvor stor del av boligens verdi lånet utgjør. Nedbetalingslån med pant i bolig kan ikke overstige 90 prosent, rammekreditter ikke 60 prosent. Fellesgjeld i borettslag skal regnes med. Les mer

Betalingsanmerkning

Registrering hos et kredittopplysningsforetak om at et krav er misligholdt. Kan tidligst registreres én måned etter at det er tatt rettslige skritt, og skal slutte å brukes straks kravet er gjort opp. Les mer

Betalingsoppfordring

Brevet inkassoforetaket sender etter inkassovarselet, med minst 14 dagers frist. Er den eldre enn seks måneder, må den sendes på nytt før rettslige skritt. Les mer

Betjeningsevne

Om du har nok igjen til vanlige levekostnader etter at renter, avdrag og boutgifter er betalt. Skal vurderes med en rente tre prosentpoeng over din egen, og aldri under sju prosent. Les mer

Boutgifter

Husleie, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader. Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgift — de dekkes av livsoppholdssatsen. Les mer

Brønnøysundregistrene

Statens registerforvalter. Kilde til opplysninger om foretak, roller og eierskap i kredittvurderinger, og hjemmel for dette finnes i kredittopplysningsforskriften § 4. Les mer

Byggelån

Lån som utbetales etter hvert som et bygg reises, og som legges om til vanlig boliglån når bygget er ferdig. Vurderes mot forventet ferdig verdi og et budsjett. Les mer

D

Datatilsynet

Tilsynsmyndighet for personvern og kredittopplysningsvirksomhet. Hit klager du hvis noen har kredittvurdert deg uten saklig behov, eller hvis et foretak nekter å rette feil opplysninger. Les mer

Driftsmargin

Driftsresultat delt på driftsinntekter, oppgitt i prosent. Viser hvor mye selskapet sitter igjen med av hver omsatte krone før finansposter og skatt. Må leses mot bransjen. Les mer

E

Effektiv rente

Den samlede årlige kostnaden ved et lån, der etableringsgebyr, termingebyr og andre kostnader er regnet om til en renteprosent. Det er denne som gjør lån sammenlignbare. Les mer

Egenkapital (bolig)

Pengene du selv stiller med i et boligkjøp. Kravet er minst ti prosent av boligens verdi, og omkostningene kommer i tillegg. Les mer

Egenkapital (foretak)

Den delen av selskapets kapital som eierne har skutt inn eller som er tjent opp og beholdt. Egenkapitalandelen forteller hvor mye selskapet tåler av dårlige år. Les mer

Enkeltpersonforetak

Foretaksform der foretaket og innehaveren er samme rettssubjekt. Innehaverens personlige kredittopplysninger og foretakets henger derfor sammen, og gjelden er personlig. Les mer

F

Factoring

Å selge eller belåne kundefordringene sine for å få pengene raskere. Ved fakturasalg vurderes også kundens kredittverdighet, ikke bare din egen. Les mer

Fellesgjeld

Borettslagets eller sameiets lån, fordelt på andelene. Skal regnes med i belåningsgraden ved kjøp, og felleskostnadene belaster betjeningsevnen. Les mer

Finansavtaleloven

Loven som regulerer avtaler om kreditt, kausjon og betalingstjenester. Kapittel 5 inneholder forklaringsplikten, kredittvurderingsplikten og avslagsplikten. Les mer

Finansklagenemnda

Gratis klageorgan for tvister med bank, forsikring, inkassoforetak og andre finansforetak. Behandler ikke selve kredittvurderingen, men brudd på kredittyterens plikter. Les mer

Finanstilsynet

Tilsynsmyndighet for banker, finansforetak og inkassoforetak. Fastsetter forsinkelsesrenten halvårlig og fører register over foretak med inkassobevilling. Les mer

Fleksibilitetskvote

Andelen lån en bank kan innvilge i strid med utlånsforskriftens krav: 10 prosent av boliglånene per kvartal, 8 prosent eller inntil 15 millioner kroner i Oslo, og 5 prosent for forbrukslån. Les mer

Forbrukslån

Lån uten sikkerhet. Skal etter utlånsforskriften nedbetales i løpet av fem år, og synes i sanntid i gjeldsregistrene. Les mer

Foreldelse

At et krav ikke lenger kan gjøres gjeldende fordi det har gått for lang tid. Hovedregelen er tre år fra forfall, ti år for krav som bygger på gjeldsbrev. Foreldelse skjer ikke automatisk — den må påberopes. Les mer

Forklaringsplikt

Kredittyterens plikt etter finansavtaleloven § 5-1 til å gi forbrukeren tilpassede forklaringer om avtalens viktigste egenskaper og konsekvensene av mislighold. Les mer

Forliksrådet

Første instans i sivile tvister. Hit går et krav som skal avgjøres rettslig, for eksempel når skyldneren bestrider det. Gebyret er 1,54 rettsgebyr. Les mer

Forsinkelsesrente

Lovbestemt rente på krav som ikke betales i tide. Satsen fastsettes halvårlig av Finanstilsynet og er 12,25 prosent fra 1. juli 2026. Det beregnes ikke rente av påløpt forsinkelsesrente. Les mer

Frarådning

Den gamle plikten til å advare låntakeren mot å ta opp lån. Er avløst av avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4, som er strengere: kreditor skal ikke advare og likevel låne ut, den skal la være. Les mer

G

GDPR

Personvernforordningen. Artikkel 22 gir rett til ikke å bli avgjort av en helautomatisert prosess alene, og til å kreve at et menneske ser på saken. Les mer

Gjeldsgrad

Samlet gjeld delt på brutto årsinntekt. Utlånsforskriften setter taket på fem. Studielån, billån, forbrukslån og hele kredittrammer teller med. Les mer

Gjeldsinformasjonsforetak

Selskapene som driver gjeldsregistrene. Det finnes to i Norge, og de viser usikret gjeld i sanntid. Les mer

Gjeldsordning

Ordning for personer med varig betalingsudyktighet, der man lever på livsoppholdssatsene i en periode og resten går til kreditorene. Søkes hos namsmannen etter et egenforsøk overfor kreditorene. Les mer

Gjeldsregisteret

Fellesbetegnelse på registrene som viser usikret gjeld — forbrukslån, kredittkort og rammekreditter — i sanntid. Bankene henter opplysninger herfra i kredittvurderingen. Les mer

Gjenpartsbrev

Kopien du automatisk og gratis skal få når noen har hentet kredittopplysninger om deg. Loven kaller det kredittopplysningskopi. Et brev du ikke kjenner igjen kan være tegn på snoking eller ID-misbruk. Les mer

God inkassoskikk

Kravet i inkassoloven § 8 om at inndriving ikke skal skje med metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Les mer

Grunndata

Navn, adresse, fødselsnummer og andre basisopplysninger fra Folkeregisteret som inngår i en kredittopplysning. Les mer

I

Inkassosats

Grunnbeløpet alle inkassogebyrer og salærer regnes ut fra. Den er 750 kroner fra 1. januar 2026. Purregebyret er 1/20 av satsen, avrundet til 38 kroner. Les mer

Inkassovarsel

Det lovpålagte varselet før en sak kan sendes til inkasso. Kan sendes tidligst 14 dager etter forfall og må gi minst 14 dagers betalingsfrist. Les mer

Innsynsrett

Retten til å få vite hva som er registrert om deg. Innsyn hos kredittopplysningsforetakene er gratis, og må hentes hos hvert enkelt foretak. Les mer

Intet til utlegg

Namsmannens konklusjon når det ikke finnes noe å ta utlegg i. Kravet består, og resultatet er i seg selv en kredittopplysning. Les mer

K

Kausjon

At noen stiller seg ansvarlig for en annens gjeld. Kausjonisten skal kredittvurderes etter finansavtaleloven § 6-1, og kausjonen belaster kausjonistens egen låneevne. Les mer

Konsesjon

Den gamle ordningen der Datatilsynet ga tillatelse til å drive kredittopplysningsvirksomhet. Avviklet 1. juli 2022, da kredittopplysningsloven trådte i kraft. Les mer

Kredittevne

Evnen til å oppfylle forpliktelsene i en kredittavtale. Det er dette kredittyteren skal vurdere, og det er sannsynligheten for at evnen er tilstrekkelig som avgjør. Les mer

Kredittgrense

Det beløpet en leverandør eller kreditor anbefales å gi kreditt for. Settes ut fra størrelse, soliditet, likviditet og bransje, og hver leverandør bestemmer sin egen. Les mer

Kredittopplysning

Opplysninger om økonomisk vederheftighet som utleveres for å vurdere kredittevne. Hva som kan behandles, står i kredittopplysningsloven og kredittopplysningsforskriften. Les mer

Kredittopplysningskopi

Lovens navn på gjenpartsbrevet. Skal sendes samtidig og vederlagsfritt til den registrerte, jf. kredittopplysningsloven § 18. Les mer

Kredittscore

Kredittopplysningsforetakets tallfestede anslag på sannsynligheten for mislighold. Hvert foretak har sin egen modell og skala, og scoren er ett innspill til kreditors beslutning — ikke beslutningen selv. Les mer

Kredittsperre

Frivillig sperre mot at kredittopplysninger om deg utleveres. Den er gratis, og må settes hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak. Les mer

Kredittvurdering

Kreditors samlede vurdering av om du kan gjøre opp for deg. Omfatter innhenting av opplysninger, scoreberegning, forskriftskrav, policyregler og selve beslutningen. Er lovpålagt før enhver kredittavtale. Les mer

L

Likviditetsgrad

Omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld (grad 1). Grad 2 trekker fra varelageret. Svarer på om et foretak kan betale neste faktura. Les mer

Livsoppholdssats

Det lovbestemte beløpet en skyldner skal ha igjen til livsopphold ved utleggstrekk og gjeldsordning. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner for enslig og 9 644 kroner per person for samboende. Les mer

M

Medlåntaker

En som er part i selve lånet, i motsetning til en kausjonist som stiller sikkerhet. Finansavtaleloven krever at avtalen angir hvor stor del hver samskyldner hefter for. Les mer

Mellomfinansiering

Kortsiktig lån som dekker perioden mellom kjøp av ny bolig og salg av den gamle. Nevnt uttrykkelig i finansavtaleloven § 5-4 som noe som kan vektlegges i vurderingen. Les mer

Mislighold

At en forpliktelse ikke oppfylles i tide. Utløser forsinkelsesrente, og kan etter hvert føre til inkasso og betalingsanmerkning. Les mer

N

Namsmannen

Den offentlige myndigheten som gjennomfører tvangsfullbyrdelse, er sekretariat for forliksrådet og behandler søknader om gjeldsordning. Kalles namsfogd i de større distriktene. Les mer

O

Omløpsmidler

Eiendeler som normalt omsettes eller brukes opp innen et år: kontanter, kundefordringer og varelager. Inngår i likviditetsberegningen. Les mer

Omtvistet krav

Et krav skyldneren har innsigelser mot. Skal ikke inndrives videre med inkasso og skal ikke gi betalingsanmerkning, men avgjøres rettslig. Les mer

P

Personinntekt

Skattelovens begrep for lønn, pensjon og beregnet personinntekt fra næring. Det er denne som legges til grunn når gjeldsgraden regnes ut. Les mer

Policyregler

Kreditors egne regler som gir avslag uansett score og forskrift: minstealder, minste inntekt, bransjer selskapet ikke vil finansiere. Forklarer hvorfor samme person får ja ett sted og nei et annet. Les mer

Purring

Frivillig påminnelse om en ubetalt regning. Gebyret er 38 kroner, og purring kan tidligst sendes 14 dager etter forfall. Til forskjell fra inkassovarselet er den ikke lovpålagt. Les mer

R

Rammekreditt

Kreditt der du disponerer et beløp fritt, som kredittkort eller rammelån. Regnes som fullt utnyttet i kredittvurderingen, uansett hvor mye du faktisk har brukt. Les mer

Rating

Kredittopplysningsforetakets samlede karakter på et foretak, ofte gitt med bokstaver der AAA er høyest. Bygger på regnskapstall, historikk, roller og bransje. Les mer

Realkausjon

Kausjon der sikkerheten er pant i en eiendel, typisk foreldrenes bolig, i stedet for et personlig gjeldsansvar for hele beløpet. Les mer

Refinansiering

Å erstatte ett eller flere lån med et nytt. Utlånsforskriften tillater refinansiering selv når vilkårene ikke er oppfylt, så lenge lånet ikke blir større, dyrere eller lengre. Les mer

Rettsgebyr

Grunnbeløpet for gebyrer i rettsvesenet, forkortet R. Fra 1. januar 2026 er R 1 345 kroner. Forliksrådsgebyret er 1,54 R og utleggsgebyret 0,69 R. Les mer

S

Saklig behov

Vilkåret i kredittopplysningsloven § 14 for at noen skal få utlevert kredittopplysninger om deg. Samtykke kreves ikke, men det må foreligge et reelt kredittelement. Les mer

Salgspant

Sikkerhet i den gjenstanden lånet finansierte, typisk en bil. Gir kreditor rett til å ta tilbake gjenstanden ved mislighold. Les mer

Samskyldner

En av flere som hefter for samme kreditt. Avtalen skal angi hvor stor del hver hefter for, og hver enkelt kredittvurderes ut fra den fordelingen. Les mer

Scorekort

Den statistiske modellen som omsetter opplysninger om en søker til en sannsynlighet for mislighold. Bygget på historiske data, og kalibreres med jevne mellomrom. Les mer

SIFOs referansebudsjett

OsloMets budsjett for hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå — ikke et minimum. Brukes som referanse av mange banker og gjeldsrådgivere. Les mer

Soliditet

Et foretaks evne til å tåle tap, målt først og fremst med egenkapitalandelen. Høy soliditet betyr at selskapet klarer et dårlig år. Les mer

Stresstest

Kravet om at betjeningsevnen skal vurderes med en renteøkning på tre prosentpoeng, og aldri med lavere rente enn sju prosent. Står i utlånsforskriften § 5. Les mer

T

Tilleggssikkerhet

Ekstra sikkerhet som kan supplere boligens verdi i belåningsgraden: pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti. Les mer

Tvangsgrunnlag

Det dokumentet som gir rett til tvangsinndriving — for eksempel en dom, et rettsforlik eller en skylderklæring. Et krav med tvangsgrunnlag regnes ikke lenger som omtvistet. Les mer

U

Utleggsforretning

Namsmannens forretning der det tas pant eller trekk for et krav. Resultatet er en offentlig kredittopplysning. Les mer

Utleggstrekk

Trekk i lønn eller trygd til dekning av gjeld. Fra 1. januar 2026 samordnes trekkene slik at én person har ett trekk, og arbeidsgiver betaler til Skatteetaten. Les mer

Utlånsforskriften

Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis. Setter de tallfestede kravene til gjeldsgrad, betjeningsevne, belåningsgrad og avdrag som gjelder for lån til forbrukere. Les mer

V

Verdigrunnlag

Den boligverdien belåningsgraden regnes av. Kan ikke settes høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering. Les mer