Opplysningene som hentes inn om deg

Frykten er nesten alltid større enn virkeligheten. Folk ser for seg at banken blar gjennom kontoutskriftene, ser hvor de handler, hvor mye de bruker på restauranter, og hvilke abonnementer de har glemt å si opp.

Slik er det ikke. Norske kredittopplysninger er bygget på et fåtall kilder, og hvilke som er lov å bruke, står i forskrift. Kredittopplysningsforskriften § 4 sier uttrykkelig at de offentlige opplysningene skal hentes fra Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten, og § 2 lister opp hvilke typer opplysninger som overhodet kan behandles om en privatperson.

Nedenfor går vi gjennom kildene i den rekkefølgen de veier: fra det tørre og uunngåelige til det som velter en søknad.

Ikke alle kildene brukes hver gang. En strømavtale utløser i praksis et oppslag som først og fremst leter etter anmerkninger, mens en boliglånssøknad henter fra hele listen og ber om dokumentasjon på toppen. Jo større beløp og jo lengre binding, jo flere kilder.

Grunndata fra Folkeregisteret

Navn, fødselsnummer, adresse, sivilstand og bostedshistorikk. Dette er fundamentet, og det gjør to jobber i vurderingen.

Den første er å knytte alt annet til rett person. To personer med samme navn og lik fødselsdato er ikke uvanlig i Norge, og det er fødselsnummeret som skiller dem. Den andre jobben er kontroll: stemmer ikke adressen du oppga med den folkeregistrerte, stopper mange automatiske søknader der og da, uten at det står noe om hvorfor.

Inntekt og formue fra skattefastsettingen

Fra Skatteetaten hentes de fastsatte tallene: inntekt, formue og utlignet skatt. Dette er offentlige opplysninger, og de er tilgjengelige uten at du gjør noe.

Styrken er at de er kontrollerte. Svakheten er at de alltid ligger et stykke bak. Tallene gjelder et avsluttet inntektsår, og en lønnsøkning fra i vår finnes ikke der. Derfor ber kreditor om lønnsslipper og arbeidsavtale i tillegg når beløpet er stort nok til at det spiller en rolle. Hvordan skattetallene leses, og hva du gjør når de gir et misvisende bilde, står i formue og skattemeldingen i kredittvurderingen.

Roller og eierandeler fra Brønnøysundregistrene

Er du daglig leder, styremedlem eller innehaver av et foretak, er det offentlig, og det hentes inn. Det samme gjelder eierandeler der de er registrert, og historikk over roller du har hatt tidligere, blant annet i selskaper som er gått konkurs.

Et vanlig spørsmål er om et styreverv i borettslaget eller i idrettslaget slår ut. Registrert er det, men et ulønnet verv i et lag uten kreditt sier lite om din egen økonomi, og det er ikke der oppmerksomheten ligger. Den ligger på roller i foretak som driver næring.

For en lønnsmottaker uten verv er dette feltet tomt og betyr ingenting. For deg som driver noe, kan det bety mye, både fordi enkeltpersonforetak gjør deg personlig ansvarlig for foretakets forpliktelser, og fordi rollehistorikken følger deg over i vurderingen av deg som privatperson.

Usikret gjeld fra gjeldsregistrene

Gjeldsinformasjonsforetakene viser forbrukslån, kredittkort og rammekreditter i sanntid, med både saldo og innvilget ramme. Kreditor henter oversikten direkte, og finansavtaleloven pålegger kredittyteren å innhente fra gjeldsinformasjonsforetak når det er nødvendig.

Her er det ingen forsinkelse å håpe på. Et forbrukslån du tok opp i går, ligger der i dag. Og det er rammen, ikke saldoen, som er det farlige tallet: ubrukte kredittrammer skal etter utlånsforskriften legges til grunn som fullt utnyttet når betjeningsevnen din regnes ut.

Betalingsanmerkninger og offentlige tvangsforretninger

Dette er den tunge posten. En betalingsanmerkning betyr at et krav mot deg har gått videre til rettslige skritt, og den registreres av inkassoforetaket hos et kredittopplysningsforetak. I tillegg registreres offentlige forretninger: utleggsforretninger hos namsmannen, tvangsforretninger, åpnet gjeldsordning og konkurs.

To ting er verdt å ta med her, fordi de motsier det mange tror. Én ubetalt regning gir ikke anmerkning i seg selv, og en anmerkning skal ikke lenger brukes når kravet er gjort opp. Du venter altså ikke fire år på at den skal forsvinne. Hva historikken faktisk består av i Norge, og hva den ikke inneholder, er tema i betalingshistorikken din.

Når en opplysning registreres om deg, skal du dessuten få kopi av den straks, og i varselet skal du oppfordres til å be om retting innen fjorten dager. De nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes før den fristen er ute. Unntaket gjelder åpnet gjeldsordning og konkurs, som kan brukes samtidig med at varselet sendes.

Det du selv oppgir, og hva som skjer hvis det skurrer

Søknadsskjemaet er også en kilde. Du oppgir inntekt, arbeidsforhold, husstandsstørrelse, boutgifter, hva du søker om og hvorfor.

Disse opplysningene brukes, men de kontrolleres mot registrene, og der de spriker, er det registrene som gjelder. Oppgir du 700 000 i inntekt og skattetallene sier 480 000, går saken til manuell behandling, og du blir bedt om å dokumentere. Oppgir du at du ikke har annen gjeld, mens gjeldsregistrene viser to forbrukslån, svekker det hele søknaden, også de delene som var riktige.

Dette kan ikke brukes om deg, uansett

Kredittopplysningsloven setter et absolutt forbud mot enkelte opplysningstyper. Særlige kategorier av personopplysninger, som helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap, kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Det samme gjelder opplysninger om straffedommer.

Forbudet er verdt å kjenne til i konkrete situasjoner. En kredittfinansiert tannbehandling er en kredittavtale som vurderes som alle andre, men selve behandlingen er en helseopplysning som ikke kan ligge i kredittopplysningen om deg. En sykdomsperiode kan gi lavere inntekt, og inntekten teller, men diagnosen gjør det ikke.

Det som ikke finnes i norske kredittopplysninger

Like nyttig er listen over det som ikke er der i det hele tatt:

• Kjøpshistorikk. Hva du handler og hvor, er ikke en kredittopplysning.
• Kontoutskrifter. En bank du ikke er kunde i, ser ikke kontobruken din med mindre du selv legger den frem.
• Et register over regninger du har betalt i tide. Norge har ingen positive betalingsregistre, og «god betalingshistorikk» betyr her fravær av negative opplysninger.
• Hvor mange ganger du har sjekket din egen score. Det påvirker ingenting.
• Hva ektefellen eller samboeren din har av gjeld, med mindre dere hefter for den sammen.

Den fulle gjennomgangen av hva som ikke teller, og hvorfor folk likevel tror det gjør det, ligger i dette teller ikke.

Slik ser du det samme som kreditor ser

Du har rett til innsyn, det er gratis, og det gjøres digitalt med elektronisk ID hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak. I tillegg kan du hente din egen oversikt over usikret gjeld hos gjeldsinformasjonsforetakene.

Gjør begge deler før du søker om noe stort, ikke etter. Da rekker du å oppdage en anmerkning du trodde var slettet, en ramme du glemte at fantes, eller en adresse som ikke er oppdatert. Fremgangsmåten står i slik sjekker du kredittscoren din gratis, og gjenpartsbrevet forteller deg i ettertid nøyaktig hva som ble utlevert og til hvem.

Detaljreglene for hva som lovlig kan stå i en kredittopplysning om deg, står i kredittopplysningsforskriften. Hvordan opplysningene så brukes i selve vurderingen, ligger i hva en kredittvurdering er.