Avslagsplikten: når banken må si nei

De fleste som får nei, prøver først å overtale. De ringer tilbake, forklarer at inntekten snart stiger, tilbyr å binde renten, viser til at foreldrene kan stille opp. Og rådgiveren i den andre enden vil ofte gjerne hjelpe, men har ingen knapp å trykke på.

Grunnen er at loven er formulert motsatt av det folk tror. Den sier ikke at kredittyteren kan avslå når økonomien er svak. Den sier at kredittyteren kan inngå avtalen bare dersom kredittevnen er sannsynliggjort. Er den ikke det, finnes det ingen adgang til å si ja.

«Bare dersom» er hele bestemmelsen

Tre ord bærer regelen. Sannsynlig betyr at kredittyteren må mene at det er mer trolig enn ikke at du klarer forpliktelsene – et håp holder ikke.

vurderingen som er gjort av inntekten din, eiendelene, utgiftene og de andre økonomiske forpliktelsene dine, ikke på et inntrykk fra møtet. Og de tilbudte vilkårene betyr at det er akkurat dette lånet, med denne renten, denne løpetiden og disse gebyrene, som skal vurderes.

Det siste er verdt å stoppe ved. Endres vilkårene, endres regnestykket. Et avslag på 3 millioner over 20 år er ikke et avslag på 2,4 millioner over 30 år. Det er den ene innfallsvinkelen som faktisk virker når svaret er nei: ikke å argumentere mot vurderingen, men å endre det du søker om.

Samme søker, to forskjellige svar

Hanne er enslig, tjener 610 000 kroner og har rundt 36 500 kroner utbetalt i måneden. Hun har 290 000 kroner i studielån og ingen anmerkninger. Først søker hun om 2,4 millioner i boliglån over 25 år, og får nei. Så søker hun om 1,95 millioner over 30 år.

Livsoppholdssatsen på 11 388 kroner for en enslig er hentet fra livsoppholdsforskriften og gjelder ved utleggstrekk og gjeldsordning. Bankene bruker sine egne satser, men størrelsesorden er den samme, og satsen er nyttig når du selv skal se hvor grensen går.

Ditt eget samtykke har ingen vekt

Under den gamle loven kunne kunden skrive under på at han var advart, og likevel få pengene. Slik er det ikke lenger. Er ikke kredittevnen sannsynliggjort, kan avtalen ikke inngås – heller ikke om du insisterer, heller ikke om du forklarer at du kjenner risikoen og tar den med åpne øyne.

For den som står midt i det, oppleves dette som formynderi. Sett fra utsiden er det motsatt: regelen er det som hindrer at den som trenger penger mest, får den dyreste kreditten. Historikken bak skiftet, og hva som skjer når plikten brytes, er behandlet i frarådning og avslagsplikt.

Sikkerheten din redder ikke saken alene

Den nest vanligste innvendingen fra en søker er at kredittyteren jo har sikkerhet. Boligen er verdt mer enn lånet, bilen står som pant, huset stiger uansett i verdi. Loven stenger uttrykkelig for det resonnementet.

Poenget er å hindre kreditt som bare kan gjøres opp ved at sikkerheten realiseres. En bank som låner ut mot pant den regner med å måtte selge, låner ikke ut til deg – den kjøper seg inn i boligen din med tvangssalg som exit. Derfor må betalingsevnen stå på egne ben, og pantet komme i tillegg.

Unntaket er snevert og gjelder boliglån som skal finansiere renovering eller oppføring av bolig. Der kan verdien saken får når arbeidet er ferdig, veie tyngre. Hvordan det slår ut i praksis, står i kredittvurdering ved byggelån og mellomfinansiering.

Sikkerhet er likevel ikke uten betydning. Den påvirker belåningsgraden, den kan gi lavere rente, og tilleggssikkerhet i form av pant i annen eiendom, kausjon eller garanti kan være det som får en sak over streken. Den kan bare ikke være hele begrunnelsen.

Vilkårene loven lar kreditor bygge på

Bestemmelsen er ikke bare en sperre. Den nevner uttrykkelig at det kan vektlegges at kredittevnen er tilstrekkelig på grunnlag av tilbudte vilkår om mellomfinansiering, kapitalfrigjøringslån, refinansiering, rente- eller avdragsfrie perioder, eller andre forhold av betydning.

Det gir en åpning som er verdt å kjenne. Er problemet at du sitter med dyr smågjeld som spiser betjeningsevnen, kan refinansiering være svaret der et nytt lån ikke er det. Utlånsforskriften har et eget unntak som tillater refinansiering selv om vilkårene ikke er oppfylt, så lenge lånet ikke blir større, ikke får høyere belåningsgrad, ikke får lengre løpetid og ikke øker de samlede kostnadene. Det er den viktigste døren som står åpen for folk med stram økonomi, og den er beskrevet i kredittvurdering ved refinansiering.

Kausjonisten er beskyttet av den samme plikten

Foreldre som vil hjelpe barna sine inn på boligmarkedet, møter regelen fra den andre siden. Kausjonisten skal kredittvurderes etter de samme reglene som en låntaker, og avslagsplikten gjelder tilsvarende.

En kausjon du selv ikke tåler økonomisk, skal altså ikke aksepteres. Det er en beskyttelse av kausjonisten, ikke en mistillit til barnet. Mer om hva det innebærer, står i kausjonist og medlåntaker.

Plikten gjelder også de små kredittene

Avslagsplikten er ikke forbeholdt boliglån. Den gjelder kredittavtaler med forbrukere, og en delbetaling i nettkassen eller et kredittkort er en kredittavtale på linje med et lån i banken. Det er derfor du kan møte et avslag på en betalingsutsettelse på 4 000 kroner uten at noe er «galt» med deg: også den avtalen skal vurderes.

Samtidig er det her forskjellene i praksis er størst. På små avtaler er vurderingen automatisk og terskelen i praksis anmerkningsfrihet, mens et boliglån går gjennom hele apparatet. Hvordan det fortoner seg, står i avslag på mobilabonnement og andre småavtaler.

Hva plikten betyr for deg som søker

Fire praktiske følger er verdt å ta med seg.

kredittevnen, ikke i viljen til å hjelpe. Bruk heller samtalen til å spørre hva som ville endret bildet.

andel lån som ikke oppfyller forskriftskravene, men velger selv hvem som får plass, og kvoten fyller seg raskt tidlig i kvartalet. Du kan aldri regne med unntak.

overalt, men policyreglene er kreditors egne.

Forpliktelsene kan lempes så langt det er rimelig. Det er en reell rettighet få kjenner, og veien går via kredittyteren og deretter Finansklagenemnda.