Kredittvurdering ved kredittkort

Et kredittkort er den kredittavtalen folk flest inngår uten å oppfatte den som et lån. Kortet ligger i lommeboken, saldoen gjøres opp hver måned, og opplevelsen er en betalingsmåte snarere enn en gjeld.

Regelverket ser det annerledes, og det gjør det på to måter som trekker i hver sin retning: kort med små rammer slipper unna det meste av utlånsforskriften, mens rammen på et kort du aldri bruker, teller fullt ut hver gang du søker om noe annet.

Grensen på 30 000 kroner

Dette er den mest oversette bestemmelsen i hele forskriften, og den forklarer hvorfor et kort med beskjeden ramme kan innvilges til en søker som ikke ville fått et forbrukslån på samme beløp.

Under grensen gjelder ikke gjeldsgraden på fem ganger inntekt, ikke stresstesten, og ikke kravet om at kreditten skal nedbetales i løpet av fem år. Over grensen gjelder alt sammen.

Grensen gjelder summen, ikke kortet

Ordlyden er «kundens samlede kredittkortrammer», og «vil overstige» peker på situasjonen etter at det nye kortet er innvilget. Det er altså totalen som avgjør, ikke størrelsen på det enkelte kortet.

Den midterste raden er den som overrasker. Kortet det søkes om er lite, men søkeren faller likevel utenfor unntaket, og hele saken skal gjennom en full vurdering mot forskriftens krav.

Unntaket gjelder forskriften, ikke loven

Ingen får kredittkort uten kredittvurdering, uansett hvor liten rammen er.

Kortutstederen skal fortsatt hente opplysninger om inntekt, utgifter og forpliktelser, slå opp hos et kredittopplysningsforetak og i gjeldsregistrene, og kan bare inngå avtalen dersom det er sannsynlig at du klarer forpliktelsene. En betalingsanmerkning gir avslag på et kort med 10 000 i ramme like sikkert som på et boliglån.

Forklaringsplikten gjelder også. Kortutstederen skal gi tilpassede forklaringer om avtalens viktigste egenskaper, om betydningen av eventuelle tilleggstjenester, og om konsekvensene ved mislighold — før du signerer, ikke etterpå.

Grensen er en åpning for den som har lite historikk

Unntaket i § 3 er ikke skrevet for å gjøre livet enklere for folk med tynn kredittfil, men det virker slik i praksis. Et kort med lav ramme er ofte den eneste kredittavtalen en student, en nyankommen eller en som har levd kontant, realistisk kan få innvilget.

Verdien ligger ikke i selve kortet. Norge har ingen registre over hvem som betaler regningene sine i tide, så et velbetjent kort bygger ikke en positiv historikk slik mange tror. Det det gir, er et dokumentert kundeforhold hos en kredittyter, og en ramme som er liten nok til å ikke ødelegge noe senere.

Sett rammen lavt med vilje. Et kort på 15 000 kroner koster deg rundt 45 000 kroner i fremtidig boliglån, et kort på 60 000 koster nesten fire ganger så mye. Hva som faktisk bygger et grunnlag når registrene er tomme, er behandlet under ung, ny i Norge eller uten historikk og kredittvurdering som student.

Rammen regnes som fullt utnyttet i alle senere vurderinger

Her ligger den virkelige kostnaden ved kredittkort, og den har ingenting med renten å gjøre.

Emil har tre kort: 25 000, 40 000 og 60 000 kroner i ramme, til sammen 125 000. Saldoen er null på alle tre. Når han søker om boliglån, regner banken likevel som om alle 125 000 er trukket opp.

Månedsbeløpet er regnet som nedbetaling av hele rammen over fem år med stressrenten lagt til grunn, slik banken gjør det. De 390 000 kronene er det lånet den samme månedlige summen ville betjent i et boliglån over tretti år.

Rammene er synlige for enhver kredittyter gjennom gjeldsregistrene, som viser usikret gjeld i sanntid. Det er ikke noe du kan la være å oppgi. Hvordan du henter din egen oversikt, står under gjeldsregistrene, og regnestykket for din egen ramme kan du sette opp i verktøyet hva koster kredittrammen deg.

Minstebeløpet er ikke kortutstederens valg

For rammekreditter over grensen sier utlånsforskriften § 13 at minimumsbeløpet skal beregnes hver måned av benyttet kreditt, med fem års nedbetaling som serielån. Bruker du 60 000 kroner av rammen, skal minsteinnbetalingen være høy nok til at beløpet er nedbetalt innen fem år.

Skillet mellom benyttet kreditt og samlet ramme er verdt å holde fast på. Ditt eget månedlige minstebeløp regnes av det du faktisk skylder. Bankens vurdering av deg regnes av hele rammen. De to tallene er sjelden like, og forskjellen er grunnen til at folk blir overrasket over hvor tungt kortet veier i en lånesøknad. Sammenhengen mellom rammer og lånerom er behandlet bredere i usikret gjeld og rammekreditter.

Rammeøkning er en ny kredittavtale

Tilbudet om å øke rammen kommer gjerne som en hyggelig melding i appen, og krever ofte bare et tastetrykk. Rettslig er det noe annet enn det ser ut som: finansavtaleloven § 5-2 regner en vesentlig økning av tilgjengelig kredittbeløp som en kredittavtale, og da skal det gjøres en ny og grundig vurdering av kredittevnen.

To praktiske følger. En rammeøkning kan avslås, selv om du har hatt kortet i årevis uten en eneste forsinket betaling. Og en økning som går gjennom, kan være det som velter neste lånesøknad — går de samlede rammene fra 28 000 til 35 000 kroner, mister du dessuten unntaket i § 3 for fremtidige kortsøknader.

Kortet du fikk i butikken

Kundekort med kredittfunksjon, handlekontoer og «betal om tre måneder»-løsninger er kredittavtaler selv når de presenteres som en fordelsordning. Kreditten innvilges som regel av et finansieringsselskap, ikke av butikken, og selskapet er kredittyter med alle pliktene det medfører.

Det viktigste å vite er at rammen blir stående etter at varen er betalt ned. Den forsvinner ikke av seg selv, og den teller i hver eneste kredittvurdering til du sier den opp. Butikkreditt går nærmere inn på hvordan disse avtalene er bygget opp.