Spørsmålene som kommer inn til gjeldsrådgivere handler sjelden om gjeldsgrad og belåningsgrad. De handler om diagnosen fra i fjor, om dommen fra da man var 22, om at man er skilt, om at samboeren har inkassosaker, om at man googlet sin egen kredittscore i forrige uke.
Ingen av delene inngår i en norsk kredittvurdering. Halvparten er direkte forbudt, og resten finnes rett og slett ikke i registrene.
Loven stenger en hel kategori ute
Kredittopplysningsloven §§ 7 og 8 forbyr bruk av det personvernregelverket kaller særlige kategorier av personopplysninger, og i tillegg opplysninger om straffedommer, i kredittopplysningsvirksomhet.
Det gjelder opplysninger om:
- helse — diagnoser, behandling, sykmeldinger, legemidler
- etnisitet og nasjonal opprinnelse
- religion og livssyn
- politisk oppfatning
- seksuell orientering
- fagforeningsmedlemskap
- straffedommer og lovovertredelser
Dette er ikke opplysninger byrået har og velger å se bort fra. De skal ikke brukes i virksomheten i det hele tatt. Bruker noen dem likevel, er det et brudd på loven, og Datatilsynet fører tilsyn.
Et avslag som bygger på en av disse opplysningene, er ulovlig — også når kreditor ikke sier hvorfor. Banken har ingen generell plikt til å begrunne et avslag etter finansavtaleloven § 5-3 fjerde ledd, men fraværet av begrunnelse gir ingen adgang til å bruke opplysninger loven stenger ute.
Helsefinansiering er ikke synlig som helse
Tar du opp kreditt for å betale en tannbehandling eller et inngrep som ikke dekkes offentlig, er kreditten en helt vanlig kredittavtale. Selve behandlingen er ikke en kredittopplysning, og kan ikke behandles som en. Situasjonen er beskrevet nærmere i tannlege- og helsefinansiering.
En gammel dom er ikke en kredittopplysning
Straffedommer skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Det er en helt annen ordning enn politiattest, som noen stillinger og oppdrag krever, og som ikke er en kredittvurdering. Hva som gjelder når økonomien vurderes i arbeidsforhold og klareringssaker, står i sikkerhetsklarering og økonomi.
Det som ikke finnes i registrene i det hele tatt
Den andre halvparten er minst like viktig, og mindre kjent: en rekke opplysninger folk tar for gitt at «de ser», eksisterer ikke som kredittopplysninger i Norge.
| Det mange tror | Det som faktisk gjelder |
|---|---|
| «De ser hva jeg handler» | Kjøpshistorikk inngår ikke i kredittopplysninger |
| «De ser kontoutskriften min» | Kontobevegelser er ikke kredittopplysninger. Din egen bank ser sine egne konti; andre kreditorer gjør det ikke uten at du selv gir dem |
| «De ser at jeg betalte strømmen for sent i mars» | Det finnes ikke noe norsk register over regninger betalt i tide eller for sent |
| «De ser at jeg spilte» | Spillhistorikk er ikke en kredittopplysning. Gjeld som følge av spill kan derimot bli synlig som gjeld |
| «De ser at jeg sjekket scoren min» | Egne oppslag inngår ikke som negativ faktor |
| «De ser at jeg står på en svarteliste» | Det finnes ingen offisiell svarteliste |
| «De ser hva jeg legger ut på sosiale medier» | Ikke en kilde etter kredittopplysningsforskriften § 4 |
Kildene som faktisk brukes, er avgrenset: Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten for de offentlige opplysningene, gjeldsregistrene for usikret gjeld, inkassoforetak og domstoler for anmerkninger, og det du selv oppgir. Oversikten står i opplysningene som hentes inn om deg.
At du betalte alt i tide, teller heller ikke
Dette er den ubehagelige tvillingen til hele artikkelen. Norske kredittopplysninger registrerer i hovedsak det som har gått galt. Tolv år med punktlig betaling gir null positive opplysninger, fordi det ikke finnes noe sted å registrere dem.
Konsekvensen rammer særlig dem med tynn fil, og er behandlet i betalingshistorikken din og ung, ny i Norge eller uten historikk.
Egne oppslag i egen fil
Å sjekke din egen kredittscore påvirker den ikke. Antall kredittsjekker inngår ikke som en negativ faktor i norske modeller, i motsetning til i amerikanske systemer der forestillingen kommer fra.
Innsyn er gratis, gjøres digitalt med elektronisk ID hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak, og bør gjøres før en større søknad — nettopp fordi det ikke koster deg noe. Nyansene står i påvirker det scoren at jeg blir kredittsjekket?.
Én ting nyanserer bildet. Selve oppslagene teller ikke, men kreditt du faktisk tar opp, gjør det. Sender du søknader til mange steder og får innvilget flere kreditter i samme periode, er det den nye gjelden og de nye rammene som slår inn — ikke antallet søknader i seg selv.
Sivilstatus i seg selv
Om du er gift, samboer, skilt eller enslig, er ikke i seg selv en opplysning som gir uttelling eller trekk.
Men to forhold som henger sammen med sivilstatus, teller — og det er derfor myten holder seg i live:
- Livsoppholdet beregnes for husstanden. En enslig og en samboende har ulike satser, og barn gir tillegg etter alder. Se livsopphold: satsene banken regner med.
- Gjeld du hefter for, er din. Har dere felles lån, følger din del deg uansett hva dere har avtalt dere imellom.
Partnerens økonomi smitter ikke
Ektefellens eller samboerens betalingsanmerkninger blir ikke dine. Dere kredittvurderes hver for dere, og en anmerkning registrert på én person, brukes om den personen.
Det som faktisk skjer, er at husholdningens samlede utgifter er felles, og at felles lån hefter dere for etter avtalen. Skillet er gjennomgått i husholdningens samlede økonomi.
Grensen som faktisk finnes: kreditors egne opplysninger
Det er én reell nyanse i alt dette. Forbudene i kredittopplysningsloven gjelder kredittopplysningsvirksomhet — altså det byråene samler inn og utleverer.
Din egen bank har i tillegg sin egen kundehistorikk: hvordan kontoene dine hos dem har vært brukt, om terminer har uteblitt, om det har vært overtrekk. Det er ikke en kredittopplysning, men det er informasjon banken har lov til å bruke om sin egen kunde. Deler du selv kontoutskrifter eller et budsjett i en søknad, er det på samme måte opplysninger du har gitt frivillig.
Hvis noe forbudt likevel er brukt
- Be om innsyn hos kredittopplysningsforetaket. Det er gratis og gjøres med elektronisk ID.
- Sjekk gjenpartsbrevet. Det viser hvem som har slått opp på deg og hva som ble utlevert.
- Be om retting av uriktige opplysninger. Fristen på 14 dager i kredittopplysningsloven § 20 gjelder nyregistrerte opplysninger, som ikke kan brukes før fristen er ute.
- Klag til Datatilsynet hvis du mener forbudte opplysningskategorier er brukt, eller at noen har slått opp på deg uten saklig behov. Veien er beskrevet i ulovlig kredittvurdering.
En samlet oversikt over registrene og hvordan du henter innsyn i hvert av dem finner du hos kredittsjekk.org.
Ser banken at jeg har vært sykmeldt?
Ikke som helseopplysning. Sykepenger inngår i inntektstallene, men diagnosen gjør ikke det, og helseopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.
Teller det at jeg har vært straffet?
Nei, ikke i kredittvurderingen. Straffedommer skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.
Ser de at jeg har mange småkjøp med delbetaling?
De ser kredittene, ikke hva du kjøpte. Rammer og lån meldes til gjeldsregistrene; varekurven gjør det ikke.
Kan en utleier se hva jeg bruker penger på?
Nei. En utleier med saklig behov får en kredittopplysning, ikke en kontooversikt — og du får gjenpartsbrev på oppslaget.
Finnes det en svarteliste jeg kan havne på?
Nei. Det finnes betalingsanmerkninger, som er regulert, tidsbegrenset og slettes når kravet er gjort opp. Flere slike misforståelser er ryddet opp i under myter om kredittvurdering.
Oppsummert
- Kredittopplysningsloven §§ 7 og 8 forbyr bruk av helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering, fagforeningsmedlemskap og straffedommer.
- Kjøpshistorikk, kontobevegelser, spillhistorikk og sosiale medier er ikke kredittopplysninger i Norge.
- Det finnes ikke noe register over regninger betalt i tide — verken til din fordel eller ulempe.
- Egne oppslag i din egen fil teller ikke; ny gjeld og nye rammer gjør det.
- Sivilstatus i seg selv teller ikke, men livsoppholdssatsen og felles gjeld gjør.
- Partnerens anmerkninger blir ikke dine.
- Mistenker du at forbudte opplysninger er brukt, går veien om innsyn, retting og klage til Datatilsynet.