Policyreglene: kreditors egne harde nei

Kari søkte om det samme lånet to steder på samme dag, med de samme tallene og de samme vedleggene. Det ene stedet kom avslaget etter ti sekunder. Det andre ringte de dagen etter og innvilget.

Hun trodde det måtte være en feil et sted. Det var det ikke. Forskriften er lik for begge, og opplysningene om henne var de samme. Forskjellen lå i noe som sjelden nevnes i en avslagsmelding: kreditorenes egne regler for hvem de i det hele tatt vil ha som kunde.

Tre lag av regler, og bare ett av dem er likt overalt

En kredittsøknad møter tre sett krav, og de gjør ulike jobber.

Det øverste laget er det eneste som er identisk i alle banker. Gjeldsgraden på fem ganger inntekt, betjeningsevnen med stresstest og belåningsgraden gjelder uansett hvor du søker. Resten er kreditorens eget, og det er derfor to svar kan være ulike uten at noen har gjort feil.

Kredittstrategien er samlebetegnelsen på det nederste laget: en vedtatt plan for hvilken risiko virksomheten vil ta, hvilke kunder den vil ha, og hvilke den vil la gå. Policyreglene er strategien oversatt til krav en søknad enten oppfyller eller ikke oppfyller.

Slik ser en policyregel ut

Reglene er konkrete, målbare og uten skjønn. Dette er typene som går igjen:

• Alder. Minstealder for produktet, og ofte en øvre grense knyttet til løpetiden på lånet.
• Minste inntekt. Et gulv i kroner som ligger over det forskriften krever, fordi kreditor ikke vil ha kunder med små marginer.
• Krav om norsk bankkonto, norsk fødselsnummer og folkeregistrert adresse.
• Botid i Norge. Et krav om at du har vært registrert her en viss tid.
• Ansettelsesform. Krav om fast stilling, eller om at prøvetiden er over.
• Antall løpende kreditter. Et tak på hvor mange usikrede engasjementer du kan ha fra før.
• Karenstid etter et avslag eller etter en anmerkning som er gjort opp.
• Bransjer virksomheten ikke vil finansiere, eller kundegrupper den ikke ønsker eksponering mot.
• Geografi. Enkelte kreditorer låner bare ut i deler av landet, eller ikke til boliger utenfor et definert område.
• Krav til selve objektet. Bilens alder ved billån, eller boligtyper banken ikke tar pant i.

Ingen av disse følger av utlånsforskriften eller finansavtaleloven. De er forretningsbeslutninger, og de kan endres av kreditor når som helst, uten at noen kunngjør det.

Hvorfor de finnes

Det er lett å lese policyregler som vrangvilje. De er noe annet: en måte å styre en portefølje på.

En kredittyter må vite hvor mye tap den tåler, og styret må kunne svare på hvor risikoen ligger. Å begrense antall kunder i en bestemt bransje, eller å holde seg unna produkter man ikke kan følge opp, er billigere enn å håndtere konsekvensene etterpå. Andre regler springer ut av krav virksomheten selv er underlagt, for eksempel kontroll av identitet og av hvor pengene kommer fra.

Noen regler er rent praktiske. En kreditor uten apparat for å vurdere næringsinntekt over flere år, setter heller et krav om fast lønnsinntekt enn å bygge kompetansen. Det er ikke en vurdering av deg. Det er en vurdering av dem selv.

Reglene virker også i den andre retningen, selv om det sjelden merkes. En kreditor som vil vokse i et bestemt segment, kan lempe på et krav en periode, og da kan en søknad som ble avslått i fjor gå gjennom i år uten at noe ved deg har endret seg. Det er en av grunnene til at et gammelt avslag ikke sier så mye om hva som skjer nå.

Til dette kommer fleksibilitetskvoten. Banken kan innvilge en viss andel lån per kvartal utenfor forskriftskravene, og hvem som skal få plass i den kvoten, er også en policybeslutning. Kvoten er reell, men liten, og du kan aldri regne med å komme inn i den.

Du får sjelden vite at det var en policyregel

Kreditor har ingen generell plikt til å begrunne et avslag, og et policyavslag formidles derfor som et vanlig nei. Enkelte opplyser om kravet i vilkårene på forhånd, men langt fra alle.

Det gjør at mange leser avslaget som en dom over økonomien sin. Ofte er det motsatte tilfellet: økonomien var god nok, men søkeren traff ikke profilen kreditor ville ha. Hvorfor rollene er slik, og hvem som faktisk bestemmer, står i hvem som gjør vurderingen.

Slik kjenner du igjen et policyavslag

Ingen av disse tegnene er sikre alene, men til sammen peker de i én retning.

1. Avslaget kom umiddelbart, og du har verken anmerkninger eller høy gjeld.
2. Beløpet spiller ingen rolle. Søker du om halvparten, eller om det minste produktet de har, blir svaret det samme.
3. Du får ja andre steder i samme periode, med de samme tallene.
4. Du befinner deg tett på et opplagt krav: ung, nylig ankommet til Norge, nyansatt eller i prøvetid, eller selvstendig næringsdrivende med kort driftshistorikk.

Er du ung, ny i landet eller uten historikk, kan bildet også skyldes at det rett og slett finnes for lite informasjon om deg. Den situasjonen er behandlet i ung, ny i Norge eller uten historikk. Er du sikker på at økonomien er solid, gir avslag uten betalingsanmerkning en gjennomgang av de øvrige mulige årsakene.

Hva du faktisk kan gjøre

Å diskutere en policyregel med en saksbehandler fører ingen steder. Regelen er ikke hennes, og hun kan ikke fravike den i en enkeltsak.

Tre veier virker:

sted er et fornuftig svar på et avslag, fordi kravet du brøt, ikke finnes overalt. Hvordan du gjør det uten å stable opp ny gjeld underveis, står i bør du prøve en annen bank.

oppsagt ramme forsvinner fra gjeldsregistrene når den er avsluttet.

over av seg selv, og noen ganger er svaret rett og slett en dato i kalenderen.

Hvor policyreglene hører hjemme i helheten, og hvordan de spiller sammen med modellen og forskriften, står i hva en kredittvurdering er og i scorekortet bak beslutningen.