Usikret gjeld og rammekreditter

Kortet ligger i skuffen. Du har ikke brukt det på tre år. Saldoen er null, og årsavgiften er den eneste kostnaden du kjenner til.

I bankens regneark ser det annerledes ut. Der står rammen på 100 000 kroner som om hele beløpet var brukt opp i går, og som om du skulle betale det ned de neste fem årene til en rente du aldri har sett. Det er ikke bankens strenghet. Det står i forskriften.

Rammen er gjeld, ikke en mulighet

Utlånsforskriften § 5 andre ledd slår fast at det for rammekreditter skal legges til grunn full utnyttelse av samlede rammer. Ikke saldoen. Ikke gjennomsnittsbruken din. Rammen.

Begrunnelsen er enkel når du snur på den: en ramme du disponerer, kan du trekke opp dagen etter at boliglånet er utbetalt, uten å spørre noen. Skal banken vurdere om du klarer forpliktelsene dine, må den vurdere den gjelden du når som helst kan påføre deg selv.

Det samme gjelder rammelån og fleksilån med pant i bolig, handlekontoer i butikkjeder og kredittkort du fikk med på kjøpet da du tegnet noe annet.

Forskriften gjør ett unntak i den andre enden av skalaen: den gjelder ikke rente- og kostnadsfri usikret kreditt. En ren rentefri delbetaling uten gebyrer faller altså utenfor forskriftens beregninger. Kredittvurderingen etter finansavtaleloven skal likevel gjøres, og avtalen kan bli synlig i gjeldsregistrene.

Gjeldsregistrene ser rammene i sanntid

Før 2019 måtte banken stole på at du husket alle kortene dine. Nå henter den opplysningene fra gjeldsinformasjonsforetakene — Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS — som viser usikret gjeld i sanntid: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter.

Registrene viser både saldo og innvilget ramme. Å utelate et kort fra søknadsskjemaet er derfor ikke en snarvei, men et rødt flagg: banken ser kortet uansett, og oppdager samtidig at oversikten din ikke stemmer. Hvordan registrene er hjemlet og hva de inneholder, står i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsregistrene.

Rammen slår inn to steder samtidig

Dette er nøkkelen til hvorfor effekten blir så stor. En ubrukt ramme rammer to uavhengige beregninger:

Det strengeste av de to avgjør. Og for de aller fleste er det den andre.

Nora: 140 000 kroner i ramme, 435 000 kroner i boliglån

Nora er 34 år, tjener 620 000 kroner og har 280 000 igjen på studielånet. Hun har to rammer hun ikke bruker: et kredittkort på 100 000 kroner og en handlekonto på 40 000 kroner. Begge har null i saldo.

studielånet tar 280 000, og rammene tar 140 000. Plass til boliglån: 2 680 000 kroner i stedet for 2 820 000.

nedbetaling og en rente på 8,35 prosent lagt til grunn i beregningen, belaster de 140 000 kronene budsjettet hennes slik:

3 307 kroner i måneden er ikke en liten post. Med samme rente og 30 års løpetid tilsvarer det et boliglån på i størrelsesorden 435 000 kroner. Det er beløpet de to ubrukte rammene faktisk koster henne — over tre ganger så mye som gjeldsgraden alene skulle tilsi.

Femårsregelen gjør usikret gjeld tung

Grunnen til at et lite forbrukslån slår så hardt, er nedbetalingstiden.

Et boliglån på 100 000 kroner fordeles over 360 måneder. Et forbrukslån på 100 000 kroner skal fordeles over 60. Terminbeløpet blir seks ganger så høyt, og det er terminbeløpet betjeningsevnen måles mot. For rammekreditter beregnes minimumsbeløpet hver måned av benyttet kreditt, med fem års nedbetaling som serielån.

Det er derfor et forbrukslån på 150 000 kroner kan velte en boliglånssøknad som et studielån på 400 000 ikke rører. Sammenhengen er utdypet i forbrukslån.

Unntaket for små kredittkortrammer

Forskriften har et unntak folk ofte tolker for vidt.

Unntaket handler om selve innvilgelsen av kortet: en utsteder kan gi deg et kort med lav ramme uten å kjøre hele forskriftsapparatet, forutsatt at dine samlede kredittkortrammer holder seg under 30 000 kroner. Kredittvurderingen etter finansavtaleloven § 5-2 skal gjøres uansett.

Unntaket sier derimot ingenting om hvordan rammen behandles når du senere søker om boliglån. Da er den en ramme som alle andre. Praktisk betyr det at et lite kort er langt billigere enn et stort — ikke at det er usynlig.

Slik rydder du opp

1. Skaff oversikt. Hent din egen oversikt fra gjeldsinformasjonsforetakene. Der ser du alt banken ser, inkludert rammer du hadde glemt.
2. Betal saldoen til null. En konto med utestående kan ikke avsluttes.
3. Be om at avtalen avsluttes, ikke at kortet sperres. Et sperret kort med åpen ramme teller fortsatt fullt ut.
4. Be om skriftlig bekreftelse på at kredittavtalen er opphørt.
5. Reduser i stedet for å avslutte der du faktisk trenger et kort. Går rammen fra 100 000 til 25 000 kroner, har du hentet ut mesteparten av effekten og beholdt kortet.
6. Kontroller registeret etterpå. Det tar litt tid før endringen slår gjennom, og du vil ha den på plass før du søker.

Detaljert oppskrift, med tidslinje, står i si opp ubrukte kort og rammer.

Rekkefølgen når alt ikke kan ryddes

Har du både rammer og faktisk gjeld, og begrenset med penger, er rekkefølgen denne:

1. Ubrukte rammer — gratis å fjerne, umiddelbar effekt.
2. Rammer med lav saldo — betal ned og avslutt.
3. Dyr usikret gjeld med kort restløpetid — den med høyest terminbeløp per lånt krone.
4. Sikret gjeld — sist, fordi den belaster minst per krone.

Kredittkort som betalingsmiddel er ikke problemet i seg selv. Problemet er den ubrukte kapasiteten. Bruken av kort i praksis, og hva som skjer ved søknad om nytt kort, står i kredittkort.

Én ting til: økt ramme er en ny kredittavtale

Tilbudet om å heve rammen fra 40 000 til 100 000 kroner ser ut som et kundetilbud. Juridisk er det noe annet. Finansavtaleloven § 5-2 krever grundig vurdering av kredittevnen også ved avtale om en vesentlig økning av tilgjengelig kredittbeløp, og resultatet blir en større ramme som følger deg inn i neste søknad.

Aksepterer du en rammeøkning i april, kan du ha gjort boliglånet i september dyrere eller umulig. Effekten er den samme som om du hadde tatt opp lånet — for i beregningen har du gjort nettopp det.