En kollega nevner i lunsjen at han «sjekket deg litt» før dere gikk inn i noe sammen. En eks påstår hun vet hvor mye du tjener. En utleier du bare møtte på visning, dukker opp som avsender på et gjenpartsbrev. Reaksjonen er den samme hver gang: har de lov til det?
Svaret ligger ikke i om du har krysset av i et skjema. Kredittopplysningsloven bygger ikke på samtykke i det hele tatt.
Vilkåret heter saklig behov
Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for dem i forbindelse med vurdering av kredittevne. Det er hele nøkkelen, og det står i kredittopplysningsloven § 14.
To ting følger av det, og begge overrasker folk.
adgang til å hente opplysninger om deg uansett hva du mener om det. Du kan la være å inngå avtalen, og du kan sette en frivillig kredittsperre som stanser utlevering, men du kan ikke bestille en kredittavtale og samtidig kreve at vurderingen ikke gjøres.
oppslaget ikke lovlig av at du har signert på at det er greit. Et samtykke reparerer ingenting, og det er derfor et skjema fra en bekjent som «trenger underskriften din» er verdt å si nei til.
Kredittvurdering krever ikke samtykke, men den krever en grunn. Grunnen skal være at mottakeren faktisk skal vurdere kredittevnen din i forbindelse med en avtale. Nysgjerrighet, kontroll og trygghetsfølelse er ikke saklig behov, uansett hvor forståelig motivet er.
Selve vilkåret, med grensedragningene og rettskildene, er gjennomgått i saklig behov. Her er den praktiske versjonen: hvem er innenfor?
De som normalt er innenfor
Fellesnevneren er at du får noe før du har betalt for det. Da bærer motparten en risiko, og da finnes kredittelementet.
| Hvem | Hvorfor det er kreditt |
|---|---|
| Bank og finansieringsselskap | Lån, kreditt og garanti i sin reneste form |
| Teleselskap | Du bruker tjenesten en måned før fakturaen kommer |
| Strømleverandør | Strøm faktureres etterskuddsvis |
| Forsikringsselskap | Månedlig premiebetaling er kreditt gjennom året |
| Utleier ved inngåelse av leiekontrakt | Husleie og strøm betales gjennom et løpende leieforhold |
| Nettbutikk som tilbyr faktura | Varen sendes før betalingen er mottatt |
| Butikk som formidler delbetaling | Finansieringsselskapet bak er kredittyter |
| Leverandør som gir kontovilkår i næring | Varer leveres mot betaling om 14 eller 30 dager |
At beløpet er lite, endrer ingenting. Et mobilabonnement til fire hundre kroner i måneden er en kredittavtale på samme måte som et boliglån er det, og strømavtalen likeså. Dette er den kredittvurderingen folk flest møter oftest, og som regel uten å tenke over den.
De som er utenfor
Like klart er det hvem som ikke har adgang, uansett hva de mener om saken.
- Naboen, vennen, eksen og den nye kjæresten. Privatpersoners nysgjerrighet er aldri saklig behov.
- Slektninger som vil «hjelpe». Heller ikke velmente oppslag er lovlige.
- En motpart i en konflikt som vil kartlegge om det er noe å hente.
- Journalister, naboer i borettslaget, foreldre i idrettslaget.
- En arbeidsgiver i de aller fleste stillinger. En ansettelse er ikke en kredittavtale.
Punktet om arbeidsgiver er verdt å dvele ved, fordi det er der de fleste misforståelsene sitter. Hovedregelen er nei. Unntakene er snevre og knyttet til stillinger med reell disposisjonsrett over penger eller verdier, og en bakgrunnssjekk av andre slag er noe annet enn en kredittvurdering. Hva som gjelder, og hva du gjør hvis det kommer et gjenpartsbrev etter et jobbintervju, står i kan arbeidsgiver kredittvurdere deg. Økonomiske forhold i en sikkerhetsklarering følger et helt annet regelverk og er ikke en kredittvurdering.
Grensetilfellene, der det faktisk står strid
Mellom de to listene ligger situasjonene som skaper klagesaker.
deg, har normalt saklig behov. En utleier som vil sile tretti interessenter fra en visning, har det ikke. Grensen går ved om det foreligger en konkret avtale under inngåelse, og den er utdypet i utleiers adgang til å kredittvurdere deg.
den andre, finnes kredittelementet. Skal dere bare gå inn i noe sammen, er det mer tvilsomt, og et oppslag på privatpersonen bak er noe annet enn et oppslag på foretaket.
til å hente kredittopplysninger om vedkommende som privatperson. Rolle- og foretaksopplysninger fra Brønnøysundregistrene er derimot offentlige, og de kan enhver slå opp.
opp på henne selv om dere deler bolig og økonomi. Skal dere låne sammen, gjør kreditor vurderingen av begge, hver for seg.
Å slå opp på en annen person «på jobben», med tilgangen arbeidsgiveren har til et kredittopplysningssystem, er snoking. Det er ikke en gråsone. Slike oppslag etterlater spor, den registrerte får gjenpartsbrev, og gjentatte tilfeller kan gi overtredelsesgebyr.
Også den lille bedriften må ha en grunn
Driver du noe selv og vurderer å selge på kreditt, gjelder de samme reglene for deg. Du kan kredittvurdere en kunde du skal levere til med betalingsfrist, men ikke en du bare lurer på hvem er.
Skillet mellom foretak og person betyr noe her. Foretaksopplysninger, som regnskapstall, roller og rating, er i stor grad offentlig tilgjengelige og kan hentes fritt. Kredittopplysninger om en privatperson kan de ikke. For et enkeltpersonforetak flyter dette sammen, fordi innehaveren og foretaket er samme rettssubjekt. Rutinene som holder deg innenfor, står i kredittpolicy for små bedrifter.
Kontrollmekanismen din er brevet i posten
Du kan ikke overvåke hvem som slår opp på deg. Til gjengjeld skal du få beskjed hver gang det skjer. Utleveres det kredittopplysninger om deg som privatperson, skal du få gjenpart samtidig og vederlagsfritt, og gjenparten viser hvem som hentet og hva de fikk se.
Det er derfor gjenpartsbrevet er verdt å åpne selv om det ser ut som reklame. Brevet er den eneste kilden du har til hvem som faktisk har sett på økonomien din.
Slik går du frem ved mistanke om ulovlig oppslag
Rekkefølgen betyr noe. Klageorganene behandler som hovedregel ikke en sak før du har tatt den opp med motparten og fått et svar.
- Ta vare på gjenpartsbrevet. Det er dokumentasjonen din, med dato, avsender og hvilket kredittopplysningsforetak som utleverte.
- Kontakt virksomheten som slo opp, skriftlig, og be den redegjøre for hva det saklige behovet besto i. Be samtidig om innsyn i hva som ble hentet.
- Vurder svaret. Hadde de en avtale under inngåelse med deg, er saken som regel i orden. Kan de ikke peke på noe konkret, er den det ikke.
- Klag til Datatilsynet hvis svaret ikke holder. Tilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet, og Personvernnemnda er klageinstans.
- Er det snakk om misbruk av identiteten din, sett kredittsperre hos alle fem foretakene som vurderer privatpersoner, og anmeld forholdet.
Hvem som behandler hva, og hva de enkelte organene kan gjøre, står i tilsyn og klageorganer. Hva som regnes som et ulovlig oppslag i seg selv, er gjennomgått i ulovlig kredittvurdering.
Skriv henvendelsen kort og saklig: dato for oppslaget, hvem som står som avsender på gjenparten, og ett spørsmål — hvilket saklig behov lå til grunn. En kort henvendelse med et konkret spørsmål blir besvart. En lang med sinne i blir ikke det.
Det som uansett er forbudt å bruke
Selv der oppslaget er lovlig, er ikke alt om deg tilgjengelig. Særlige kategorier av personopplysninger, som helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap, kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Det samme gjelder opplysninger om straffedommer.
Grensen er absolutt, og den gjelder også når opplysningen er offentlig kjent eller virksomheten mener den er relevant.
Oppsummert
- Vilkåret for å hente kredittopplysninger om deg er saklig behov ved vurdering av kredittevne, ikke samtykke fra deg.
- Et samtykke gjør ikke et oppslag lovlig hvis det saklige behovet mangler.
- Bank, teleselskap, strømleverandør, forsikringsselskap, utleier ved kontraktsinngåelse og selgere som gir faktura eller delbetaling er normalt innenfor.
- Privatpersoner har aldri saklig behov, og arbeidsgiver har det ikke i de fleste stillinger.
- Utleier kan vurdere den som skal inngå kontrakt, ikke alle som var på visning.
- Gjenpartsbrevet er kontrollmekanismen din, og det viser hvem som slo opp.
- Ved mistanke: kontakt virksomheten skriftlig først, deretter Datatilsynet.