Konvolutten er hvit og uten logo. Inni ligger et ark med fødselsnummeret ditt, noen tall du ikke helt forstår, og navnet på et selskap du kanskje ikke har hørt om. De fleste legger det bort. Noen blir urolige. Svært få vet at arket er en lovpålagt kvittering, og at det er den eneste beskjeden de får hvis noen har søkt om kreditt i deres navn.
Brevet kalles gjenpartsbrev i dagligtale. I kredittopplysningsloven § 18 heter det kredittopplysningskopi, og plikten er enkel: utleveres det opplysninger om deg som privatperson, skal du få gjenpart samtidig og vederlagsfritt.
To brev som ligner, og som gjør helt ulike jobber
Det første som forvirrer, er at det finnes to typer brev fra kredittopplysningsforetakene. De ser like ut, men de utløses av to forskjellige hendelser.
| Brevet | Når det kommer | Hva det forteller |
|---|---|---|
| Gjenpartsbrev, § 18 | Når noen henter opplysninger om deg | Hvem som slo opp, og hva de fikk se |
| Forhåndsvarsel, § 19 | Når noe nytt registreres om deg | Hva som er registrert, og at du kan be om retting |
Gjenpartsbrevet handler altså om utlevering. Forhåndsvarselet handler om registrering. Får du et forhåndsvarsel, har noen lagt inn en ny opplysning om deg, typisk en betalingsanmerkning, og da har du en frist å forholde deg til. Får du et gjenpartsbrev, har noen bare sett på deg.
Begge er verdt å åpne. Det er bare det ene av dem som haster.
Hva som står i gjenpartsbrevet
Innholdet varierer noe mellom foretakene, men strukturen er den samme. Gjenparten skal vise deg det samme som mottakeren fikk.
- Hvem som har hentet opplysningene. Navnet på virksomheten som slo opp.
- Når det skjedde, og hvilket kredittopplysningsforetak som utleverte.
- Grunndataene dine: navn, fødselsnummer og folkeregistrert adresse.
- Offentlige opplysninger: fastsatt inntekt og formue fra et avsluttet inntektsår, eventuelle utleggsforretninger og andre tvangsforretninger, åpnet gjeldsordning eller konkurs.
- Roller i foretak fra Brønnøysundregistrene, hvis du har noen.
- Betalingsanmerkninger, hvis de finnes, med hvem kravet stammer fra.
- Et scoretall med foretakets egen forklaring på skalaen.
Legg merke til hva som ikke er der. Kontoutskrifter, kjøpshistorikk og hva du bruker penger på finnes ikke i norske kredittopplysninger, og de kan derfor heller ikke stå i gjenparten. Hele listen over opplysningene som faktisk hentes inn er kortere enn de fleste frykter.
Gjenparten viser utleveringen, ikke avgjørelsen. Brevet forteller hva kredittopplysningsforetaket sendte fra seg. Det sier ingenting om hva kreditor gjorde med opplysningene, og det er ikke et varsel om avslag.
Slik leser du brevet på to minutter
Du trenger ikke forstå scoretallet for å ha nytte av arket. Tre kontroller holder.
- Kjenner du igjen avsenderen? Har du søkt om noe hos denne virksomheten, eller inngått en avtale der kreditt inngår? Er svaret ja, er brevet bare en kvittering, og du kan legge det bort.
- Stemmer grunndataene? Feil adresse er den vanligste feilen, og den stopper flere automatiske søknader enn folk tror.
- Står det noe negativt du ikke visste om? En anmerkning du trodde var slettet, eller en utleggsforretning i en sak du mente var oppgjort, er verdt å ta tak i med en gang.
Er det noe galt, retter du det hos foretaket som har registrert opplysningen. Fremgangsmåten, og hva henvendelsen bør inneholde, står i innsyn, retting og sletting.
Brevet du ikke kjenner igjen
Dette er den viktigste grunnen til at gjenpartsbrevet finnes. Kommer det et brev etter en søknad du aldri har sendt, har én av to ting skjedd.
er saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne. Samtykke er verken nødvendig eller tilstrekkelig. Har en tidligere partner, en nysgjerrig bekjent eller en virksomhet uten avtale med deg gjort et oppslag, er det ikke lov. Hvem som normalt har adgang og hvem som ikke har det, står i hvem som har lov til å kredittvurdere deg.
varselet du kan få, og ofte kommer det før pengene er utbetalt. Det gir deg et tidsvindu de fleste ikke vet at de har.
Reager samme dag. Ved mistanke om at noen bruker identiteten din, bør du sette frivillig kredittsperre hos alle fem kredittopplysningsforetakene som vurderer privatpersoner, kontakte virksomheten som står i brevet, og anmelde forholdet. Sperren er gratis, men den gjelder bare hos foretaket der du setter den.
Foretakene og kontaktpunktene deres er samlet i oversikten over kredittopplysningsbyråene. Selve sperren, og hva den stopper, er behandlet i dybden hos kredittsperre.com.
Mener du at oppslaget manglet saklig behov, tar du det først opp med virksomheten som slo opp, og ber den redegjøre for grunnlaget. Fører det ikke frem, går klagen til Datatilsynet. Hva som regnes som et ulovlig oppslag, står i ulovlig kredittvurdering.
Konvolutten skal ikke røpe hva den inneholder
Et lite, men gjennomtenkt krav i kredittopplysningsforskriften § 6: foretakets navn og logo skal ikke fremgå utenpå forsendelser til deg.
Det er derfor brevet kommer i en anonym konvolutt. Meningen er at verken postbudet, samboeren eller kontoret ditt skal kunne se at du har mottatt noe fra et kredittopplysningsforetak. Kravet gjør samtidig at brevet er lett å forveksle med reklame, og det er en av grunnene til at så mange gjenpartsbrev aldri blir åpnet.
Mange av foretakene tilbyr elektronisk varsling i stedet for papir. Slår du det på, kommer beskjeden med en gang, og du slipper å oppdage et misbruk fire dager for sent fordi konvolutten så ut som et tilbud.
Forhåndsvarselet og fristen på fjorten dager
Det andre brevet er strengere i formen. Når det registreres kredittopplysninger om deg, skal du straks få kopi av opplysningene, og i varselet skal du oppfordres til å be om retting innen fjorten dager.
Poenget er det som skjer i mellomtiden: de nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes før fristen er utløpt. Du har altså to uker på deg til å reagere før en ny anmerkning kan slå ut i en kredittvurdering. Unntaket gjelder opplysning om åpnet gjeldsordning og konkurs, som kan brukes samtidig med at varselet sendes.
Varslingsplikten gjelder ikke for alt. Skattefastsetting fra Skattedirektoratet, opplysninger om næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene, ren oppdatering av grunndata og utleggsopplysninger der du allerede har fått varsel sammen med namsboken, utløser ikke eget forhåndsvarsel.
Er du uenig i kravet som ligger bak, er fristen viktig av en annen grunn også. Inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. Hvordan du bestrider et krav skriftlig og i tide, står i slik bestrider du et krav.
Når brevet ikke kommer
Det hender. Brev kommer bort, adresser er ikke oppdatert, og noen virksomheter gjør oppslag gjennom løsninger der forsendelsen svikter.
Uteblitt gjenpart er ikke noe du kan reparere selv, men du kan kontrollere hva som faktisk har skjedd. Innsyn i egne kredittopplysninger er gratis og gjøres digitalt med elektronisk ID hos hvert enkelt foretak, og der ser du også hvilke oppslag som er gjort. Får du bekreftet at det er utlevert opplysninger uten at gjenpart ble sendt, er det et brudd på § 18, og det kan meldes til Datatilsynet.
Selve kredittsjekken, gjenpartsbrevene og registeroversiktene er beskrevet nærmere hos kredittsjekk.org. Hvor i løpet brevet kommer, fra søknad til svar, ser du i kredittvurdering steg for steg.
Oppsummert
- Gjenpartsbrevet er en lovpålagt kopi av det som er utlevert om deg, og det skal sendes samtidig og vederlagsfritt.
- Det viser hvem som slo opp og hva de fikk se, men ikke hva kreditor bestemte.
- Forhåndsvarselet er et annet brev: det kommer når noe nytt registreres om deg, og gir deg fjorten dager til å be om retting.
- Nyregistrerte opplysninger kan ikke brukes før fjortendagersfristen er ute, med unntak for gjeldsordning og konkurs.
- Konvolutten skal være nøytral, uten foretakets navn eller logo utenpå.
- Et gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen, er enten et ulovlig oppslag eller første tegn på at noen bruker identiteten din.
- Frivillig kredittsperre er gratis, men må settes hos hvert enkelt foretak.