Dette endret seg i 2026

Året ga én stor strukturendring og en lang rekke nye satser. Den store endringen handler om hvordan staten krever inn penger, ikke om hvordan banken vurderer deg. Det er verdt å slå fast med en gang, fordi mye av det som skrives om 2026, blander de to.

Reglene om kredittvurdering og kredittopplysninger er de samme i dag som i fjor. Det som er nytt, ligger på innkrevingssiden – og der er det til gjengjeld snakk om den største omleggingen på mange år.

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar

Fra årsskiftet er Skatteetaten innkrevingsmyndighet for statlige krav. Statens innkrevingssentral og NAV Innkreving er innlemmet i etaten, og «NAV Innkreving» finnes ikke lenger som en egen enhet du kan henvende deg til.

For den som har krav mot seg fra flere statlige hold, betyr det at det nå er én avsender, ett kontaktpunkt og ett sted å be om betalingsavtale. Selvbetjeningen går gjennom Skatteetatens løsninger.

Tidligere var bildet et annet. En person kunne ha restskatt hos ett organ, et tilbakebetalingskrav hos et annet og et bidragskrav hos et tredje, uten at noen av dem hadde oversikt over helheten. Summen av det som ble krevd inn, kunne overstige det husholdningen faktisk tålte, rett og slett fordi ingen så det samlede bildet. Samordningen er svaret på det problemet.

Ett utleggstrekk per person

Den enkeltendringen som betyr mest i praksis, gjelder utleggstrekk.

betaler til Skatteetaten.

Før kunne flere kreditorer få hvert sitt trekk i den samme lønnen, med den konsekvensen at summen ble uoversiktlig for alle parter – ikke minst for arbeidsgiveren, som skulle håndtere det. Nå går ett beløp ett sted, og fordelingen mellom kreditorene skjer der.

For deg som skyldner er den praktiske gevinsten forutsigbarhet. Trekket beregnes mot livsoppholdssatsene og boutgiftene dine, og det du sitter igjen med, skal ikke avhenge av hvor mange kreditorer som tilfeldigvis har begjært utlegg. Hva som er beskyttet, står i artikkelen om utleggspant og utleggstrekk.

Namsfogden består

En misforståelse er verdt å rydde: namsfogden er ikke lagt ned. Namsmannen behandler fortsatt tvangsfullbyrdelse for private krav, er sekretariat for forliksrådet og behandler søknader om gjeldsordning, organisert under politidistriktene. Det er statlig innkreving som er samlet hos Skatteetaten, ikke tvangsfullbyrdelsen. Skillet er utdypet på namsmannen.net.

Ny inkassolov er vedtatt, men gjelder ikke ennå

Den nye inkassoloven ble sanksjonert 22. mai 2026 og har lovnummer LOV-2026-05-22-19. Der stopper det foreløpig.

Det betyr at fristene, salærsatsene og reglene om god inkassoskikk du forholder deg til i en pågående sak, er de samme som før. Satsene og trinnene i prosessen står i artikkelen om inkassosalær og gebyrer.

Satsene fra 1. januar 2026

Årsskiftet ga nye beløp på de faste postene i en inkasso- og innkrevingssak.

Purregebyret på 38 kroner er en tjuedel av inkassosatsen, avrundet fra 37,50, og gebyret for betalingsoppfordring ved egeninkasso er tre tjuedeler, avrundet fra 112,50. To presiseringer som ofte skrives feil, gjelder fortsatt: maksimalsatsene er et tak på de samlede utenrettslige kostnadene, og det beregnes ikke merverdiavgift på lovbestemte purre- og inkassogebyrer eller på forsinkelsesrente.

Satsene fra 1. juli 2026

Forsinkelsesrenten fastsettes halvårlig av Finanstilsynet, og satsen ble endret ved forskrift 25. juni 2026.

Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026

Satsene i livsoppholdsforskriften ble endret 24. juni 2026 og gjelder ved utleggstrekk og gjeldsordning. De er også den vanligste referansen når du selv skal vurdere hva en husholdning trenger å sitte igjen med.

Boutgifter kommer i tillegg: husleie, betjening av boliglån, boligforsikring og kommunale avgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring gjør det ikke – de regnes som dekket av livsoppholdssatsen. Det er en av de vanligste feilene i budsjetter som settes opp for hånd, og den er utdypet i artikkelen om livsopphold og SIFO-satsene.

SIFOs referansebudsjett for 2026 er også oppdatert. Det viser et rimelig forbruksnivå og ikke et minimum, og for en barnefamilie med to voksne og to barn på 5 og 11 år er de nødvendige forbruksutgiftene beregnet til 38 538 kroner i måneden, altså 462 456 kroner i året. For andre husholdstyper er SIFOs egen kalkulator riktig kilde.

Dette endret seg ikke

Like viktig som listen over nyheter er listen over det som står stille.

Det samme gjelder de to andre regelsettene nettstedet bygger på. Finansavtaleloven fra 2020 trådte i kraft 1. januar 2023, og kredittvurderingsplikten, avslagsplikten og regelen om at banken ikke må begrunne et avslag, står uendret. Utlånsforskriften ble sist endret med virkning fra

1. desember 2024, da egenkapitalkravet ved boliglån ble senket fra 15 til 10

prosent. Stresstesten på tre prosentpoeng med gulv på sju prosent, taket på fem ganger årsinntekt og fleksibilitetskvotene er de samme i 2026 som i 2025.

Hva endringene betyr for deg

uansett om kravet stammer fra skatt, bidrag, studielån eller en NAV-ytelse. Betalingsavtaler og henvendelser går dit.

mottaker, og et beløp som beregnes mot livsoppholdssatsene i tabellen over.

1. januar. En sak som løper over sommeren, må regnes med to ulike

forsinkelsesrenter.

er fortsatt gjeldsgraden, betjeningsevnen med stresstesten og belåningsgraden. Vil du sjekke hva en pågående sak koster deg, kan du bruke inkassokalkulatoren.

Slik finner du ut hva som gjelder i din egen sak

Overgangen skaper forvirring i saker som var i gang da reglene endret seg. Fire grep gir deg oversikt.

1. Sorter kravene etter avsender. Statlige krav – skatt, avgifter, bidrag, tilbakebetalingskrav fra en ytelse – hører nå hjemme hos Skatteetaten. Private krav går fortsatt gjennom inkassoforetak, forliksråd og namsmann.
2. Finn datoen kravet forfalt. Satsene som gjelder, følger tidspunktet. Et krav som forfalt i mai, får forsinkelsesrente etter satsen for første halvår frem til 30. juni, og deretter etter satsen fra 1. juli.
3. Kontroller at kostnadene ligger innenfor taket. Purregebyr, salær og gebyrer skal til sammen holde seg under maksimalsatsene, ikke legges oppå hverandre.
4. Sjekk trekket ditt. Har du hatt utleggstrekk fra før, er beregningen din knyttet til livsoppholdssatsene som gjaldt da vedtaket ble fattet. Har satsene steget, eller har husholdningen endret seg, kan du be om at trekket vurderes på nytt.