Kredittvurdering steg for steg

Du fyller ut skjemaet, trykker send, og teller til fem. På et forbrukslån eller en delbetaling i nettbutikken er svaret der før du er ferdig å telle. På et boliglån kan det ta dagevis, og du hører ingenting underveis.

Forskjellen ligger ikke i at det gjøres ulike ting. Rekkefølgen er stort sett den samme, og de fleste stoppene tar millisekunder. Det som varierer, er hvor mange av stoppene som er med, og om saken må innom et menneske til slutt.

Først må systemet vite sikkert hvem du er

Ingenting kan hentes inn før identiteten din er fastslått. Ved digitale søknader skjer det med elektronisk ID, og fødselsnummeret ditt blir nøkkelen alle senere oppslag bruker.

Dette steget er også første sil. Er navn eller adresse i søknaden ikke i samsvar med Folkeregisteret, stopper søknaden ofte her, med en beskjed som verken sier avslag eller innvilget. En nylig flytting som ikke er meldt, er en av de vanligste årsakene til at en faktura i nettbutikken plutselig blir utilgjengelig.

Samtidig leses det du selv har oppgitt: inntekt, arbeidsforhold, antall personer i husstanden, boutgifter, hva du søker om og hvor mye. Disse tallene brukes i beregningene, men de kontrolleres mot registrene i stegene som følger. Er avviket stort, veier registeret tyngre enn skjemaet.

Oppslaget hos kredittopplysningsforetaket

Så gjøres det som folk flest kaller «kredittsjekken»: kreditor spør et kredittopplysningsforetak om deg. Svaret kommer på brøkdelen av et sekund, og inneholder normalt grunndata, offentlige opplysninger som utleggsforretninger og skattetall, eventuelle betalingsanmerkninger og et scoretall.

Kreditor spør som regel bare ett foretak, det den har avtale med. Det er en av grunnene til at du bør sjekke egne opplysninger hos flere når du rydder opp: opplysningene som hentes inn er ikke identiske fra foretak til foretak.

Gjeldsregistrene svarer i sanntid

Ved lån og kreditt hentes i tillegg en oversikt fra gjeldsinformasjonsforetakene. Der ligger den usikrede gjelden din: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter, oppdatert i sanntid.

Sanntid er det avgjørende ordet. Tok du opp et forbrukslån i går, ligger det der i dag. Sammenligner du tilbud hos flere långivere i samme uke, ser hver ny långiver kreditten du allerede har akseptert.

Registrene viser både brukt kreditt og innvilget ramme, og det er rammen som gjør vondt. Et kredittkort med 90 000 kroner i ramme og null i saldo teller som 90 000 kroner i gjeld når betjeningsevnen regnes ut.

Det registrene ikke viser, er like verdt å vite: boliglån, billån og annen gjeld med pant ligger ikke der. Den delen av gjelden din må kreditor hente fra deg selv, fra grunnboken eller fra egne systemer, og derfor spør søknadsskjemaet om lån du kanskje tenker at «de ser jo uansett».

De offentlige tallene hentes uten at du gjør noe

Parallelt hentes opplysninger fra offentlige kilder: grunndata fra Folkeregisteret, inntekt og formue fra skattefastsettingen, roller og eierandeler i foretak fra Brønnøysundregistrene.

Her ligger en tidsforskyvning som skaper misforståelser. Skattetallene gjelder et avsluttet inntektsår. Har du fått ny jobb med langt høyere lønn i vår, ser registeret fortsatt fjorårets inntekt, og du må selv dokumentere det nye med arbeidsavtale og lønnsslipper. Går det motsatt vei, kan et godt fjorår gi et gunstigere bilde enn dagens situasjon fortjener, men det retter seg opp så snart kreditor ber om ferske lønnsslipper.

Modellen regner, og policyreglene siler

Nå har systemet nok til å regne. To ting skjer, og de blandes ofte sammen.

Først setter kredittopplysningsforetaket en score, og de fleste større kreditorer kjører i tillegg sin egen modell på sine egne data. Begge deler er statistikk bygget på hvordan tidligere kunder faktisk betalte, og resultatet er en sannsynlighet, ikke en karakter. Hvordan et slikt scorekort er bygget opp forklarer hvorfor tallet kan variere fra sted til sted.

Deretter kjøres søknaden mot kreditors egne regler. Minstealder, minste inntekt, krav om fast bostedsadresse i Norge, tak på antall løpende kreditter. Disse policyreglene er absolutte hos den enkelte kreditor, og de er grunnen til at en person med gode tall likevel kan få nei ett bestemt sted.

Ved lån regnes forskriftskravene ut for seg

Gjelder søknaden lån, kommer et regnestykke i tillegg, og det er likt i alle banker fordi det står i utlånsforskriften.

Disse beregningene er ren matematikk og går enten opp eller ikke. De gjøres uavhengig av scoren, og det er fullt mulig å ha en sterk score og likevel stryke her. Legg særlig merke til at stresstesten har et gulv på sju prosent, som slår inn så snart renten din er under fire.

Slik så løpet ut for Mariam

Mariam er 34 år, tjener 620 000 kroner, har 310 000 kroner igjen på studielånet og et kredittkort med 60 000 kroner i ramme som hun bruker til flybilletter og betaler ned hver måned. Hun søker om 2,6 millioner i boliglån.

Identifiseringen går glatt. Oppslaget hos kredittopplysningsforetaket viser ingen anmerkninger. Gjeldsregistrene svarer at hun har 60 000 kroner i ramme og 2 400 kroner i saldo. Skattetallene bekrefter fjorårets inntekt, som var 580 000, og hun laster opp lønnsslipper som viser den nye lønnen.

Så kommer regnestykkene. Gjeldsgraden hennes blir 2,6 millioner pluss 310 000 pluss 60 000, altså 2 970 000 kroner, mot 620 000 i inntekt. Det gir 4,79, og taket er fem. Hun er innenfor, men marginen er tynnere enn hun trodde, fordi kortet hun aldri trekker opp teller med sine fulle 60 000 kroner.

Betjeningsevnen testes deretter med stressrenten, ikke med renten hun blir tilbudt. Saken går til en saksbehandler fordi verdien av boligen skal vurderes, og fordi gjeldsgraden ligger tett opp under taket. Der ligger den i fire dager.

Så avgjøres det: maskin eller menneske

Har alle stegene gitt grønt lys, og saken er enkel, avgjøres den maskinelt. Svaret kommer på sekunder, og ingen har sett på den.

Ligger saken nær en grense, mangler dokumentasjon, eller gjelder den store beløp, går den til en saksbehandler. Da tar det dager, ikke sekunder, og tidsbruken avhenger av hvor raskt du selv leverer det som mangler. Boliglånssøknader går oftere denne veien, både fordi beløpene er store og fordi verdivurdering av sikkerheten må gjøres. Skillet mellom de to sporene, og hva du kan be om når du mener maskinen tok feil, står i automatisk eller manuell vurdering.

Svaret kommer, og kvitteringen kommer etterpå

Blir søknaden innvilget, skal resultatet av kredittvurderingen formidles til deg før kreditten utbetales eller varen overleveres. Ved lån betyr det som regel et tilbud med vilkår du må akseptere, og ved boliglån et finansieringsbevis med utløpsdato.

Blir den avslått og avslaget bygger på automatisert behandling, skal du uten ugrunnet opphold varsles om avslaget, om at det bygger på databasesøk, og du skal få resultatet av søket og opplysninger om databasen. Noen generell rett til å få vite hvorfor det ble nei, har du ikke.

Uansett utfall kommer det et gjenpartsbrev. Det skal sendes samtidig med at opplysningene utleveres, det er gratis, og det viser hva som ble utlevert og til hvem. Kommer det et gjenpartsbrev etter en søknad du ikke har sendt, er det ditt første varsel om at noen bruker navnet ditt.

Tidslinjen i praksis

Tallene er ikke en rettighet. Ingen frist i loven sier hvor fort kreditor må svare, og et selskap som bruker lang tid, bryter ingen regel. Det du kan gjøre noe med, er å sørge for at ingenting stopper opp på din side.

Vil du se hele bildet av hva vurderingen er og hva den bygger på, ligger det i hva en kredittvurdering er.