Beskjeden fra kreditor lyder likt uansett hva som ligger bak: det er registrert en anmerkning på deg. Men foretaket som fører registeret, har flere skuffer, og opplysningen som stanset søknaden din kan komme fra et inkassoforetak, fra namsmannen, fra en domstol — eller fra deg selv.
Forskjellen er ikke akademisk. Den avgjør hvem du må kontakte for å få opplysningen bort, hva som skal til for at den forsvinner, og hvor tungt den veier når neste kreditor regner på deg. To personer med «en anmerkning» kan stå i vidt forskjellige situasjoner.
Selve grunnreglene — når en anmerkning kan registreres, hvor lenge den kan brukes og når den skal slettes — er samlet i vår oversikt over betalingsanmerkning. Her går vi gjennom hver enkelt type.
Registeret har tre lag, ikke ett
Kredittopplysningsforskriften § 2 setter rammen for hva som overhodet kan behandles om en fysisk person, og deler opplysningene i tre grupper.
- Grunndata. Navn, fødselsnummer, adresse. Ingen anmerkning, bare koblingen mellom deg og resten av opplysningene.
- Offentlige kredittopplysninger. Tvangs- og utleggsforretninger, skatteopplysninger og dommer. Disse finnes allerede i offentlige registre.
- Ikke-offentlige opplysninger. Betalingsanmerkninger fra inkassosaker, kredittscore og frivillig kredittsperre.
Skillet forklarer noe som ellers virker vilkårlig, nemlig hvorfor rettinger går så ulike veier. Offentlige opplysninger hentes etter forskriften § 4 fra Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten. Står det noe galt der, har kredittopplysningsforetaket bare kopiert en feil som må rettes i kilderegisteret. Inkassoanmerkningen er derimot meldt inn av den som driver inn kravet, og rettes den veien. Hvem som har adgang til å melde inn hva, står i hvem kan registrere en betalingsanmerkning.
Inkassoanmerkningen er den vanligste, og den enkleste å bli kvitt
Dette er typen folk flest mener når de sier «betalingsanmerkning»: et krav som har gått til inkasso, ikke er gjort opp, og der inkassoforetaket har tatt rettslige skritt.
Terskelen er høyere enn de fleste tror. Kredittopplysningsloven § 10 sperrer for bruk av inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer inntil det har gått én måned fra inkassoforetaket sendte stevning eller begjæring om andre rettslige skritt. Purringen, inkassovarselet og salæret er usynlige for omverdenen hele veien. Den nøyaktige grensen er behandlet i når blir inkassosaken til en betalingsanmerkning.
Til gjengjeld er dette typen som forsvinner raskest. Etter kredittopplysningsloven § 24 skal registreringen ikke lenger brukes når fordringen er gjort opp. Betaler du i dag, skal opplysningen ut — du venter ikke på noen frist.
Det finnes ett unntak fra énmånedsregelen, og det rammer dem som forsøkte å ordne opp. Misligholdes en avdragsordning inngått med inkassoforetaket, kan anmerkning registreres omgående etter § 10. Lov aldri et månedsbeløp du ikke er sikker på at du klarer.
Utleggsforretningen kommer fra namsmannen, ikke fra kreditor
Har kreditor tvangsgrunnlag, kan han be namsmannen om utlegg. Utfallet av forretningen er en offentlig opplysning, og den hentes fra det offentlige registeret over utleggsforretninger — ikke fra inkassoforetaket.
Det gir to praktiske forskjeller.
Den ene er varselet. Etter kredittopplysningsloven § 19 skal du normalt straks få kopi når en kredittopplysning registreres om deg, men plikten gjelder ikke utleggsopplysninger der varsel er gitt sammen med namsboken. Namsboken er varselet ditt. Kommer det ikke noe eget brev fra kredittopplysningsforetaket, er det altså ikke fordi noe har gått galt.
Den andre er vekten. En utleggsforretning som ender med intet til utlegg betyr at namsmannen har gått gjennom økonomien din og ikke funnet noe å ta beslag i, verken lønn over livsoppholdssatsen eller eiendeler av verdi. For en kreditor er det en helt annen opplysning enn at én enkelt regning står ubetalt: den sier noe om hele husholdningen, og den kommer fra namsmyndigheten. Hvordan selve forretningen foregår, står i utleggspant og utleggstrekk.
Tvangssalg og andre tvangsforretninger hører til samme gruppe og hentes på samme måte.
Dommer og rettskraftige avgjørelser
En rettskraftig avgjørelse i et pengekrav er en offentlig opplysning i seg selv. Den forutsetter ikke at inkassoforetaket melder inn noe.
Her ligger en regel folk sjelden kjenner. Skyldes avgjørelsen en fordring som var omtvistet, skal den likevel ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet dersom du gjør opp innen fristen domstolen har satt. Taper du i forliksrådet, har du altså fortsatt et vindu. Hva som skal til for at et krav regnes som omtvistet, og hva vernet består i, står i omtvistede krav gir ikke anmerkning.
Personlig konkurs og åpnet gjeldsordning
Disse to skiller seg fra alt annet på ett punkt: de kan brukes med en gang.
Hovedregelen etter kredittopplysningsloven § 20 er at nyregistrerte opplysninger ikke kan brukes før 14-dagersfristen er utløpt. Opplysning om åpnet gjeldsordning eller konkurs er unntatt, og kan brukes samtidig med at varselet sendes. Det gir mening — begge deler er formelle avgjørelser som allerede er truffet, ikke påstander noen har meldt inn.
De skiller seg også på varighet. En gjeldsordning løper over flere år, og selve ordningen er en kredittopplysning så lenge den varer. Fireårsregelen løser deg derfor ikke fra den. Hva som skjer med de gamle anmerkningene under og etter en ordning, står i betalingsanmerkning og gjeldsordning.
Frivillig kredittsperre er en registrering, men ikke en anmerkning
Dette er den ene registreringen du setter selv. Etter kredittopplysningsloven § 16 kan du motsette deg at kredittopplysninger om deg utleveres. Sperren er gratis, og den må settes hos hvert enkelt av foretakene som vurderer privatpersoner — den følger ikke automatisk med fra det ene til det andre.
En sperre sier ingenting negativt om økonomien din. Den sier at ingen skal få opplysninger om deg, og virkningen på en søknad er derfor den samme: seriøse kredittytere avslår. Det er hele poenget, og det er grunnen til at sperren er det mest effektive tiltaket mot identitetsmisbruk. Prisen er at også de avtalene du selv vil inngå — mobilabonnement, strømavtale, forsikring — stanser til du opphever den. Frivillig kredittsperre i dybden er behandlet på kredittsperre.com.
Skal du søke om noe mens du har sperre, opphever du den i forkant og setter den tilbake etterpå. Både opphevelse og ny sperre er gratis, og du gjør det hos hvert foretak.
Skatteopplysningene er med, men de er ingen anmerkning
Inntekt og formue fra Skatteetaten inngår i kredittopplysningen. Det er ikke en anmerkning, og det er ingenting du kan «rydde bort» — det er offentlige tall. De brukes til å vurdere betjeningsevnen, ikke betalingsviljen.
Det samme gjelder kredittscoren. Den er en beregning, ikke en registrert hendelse, og den kan være lav uten at det ligger en eneste anmerkning bak.
Slik veier de mot hverandre
Ingen kredittyter offentliggjør modellen sin, og vektene varierer. Men rangeringen følger et mønster som er lett å forstå når man ser hvor opplysningene kommer fra: jo lenger en sak har kommet i det rettslige løpet, og jo mer den sier om hele økonomien i stedet for om ett enkelt krav, desto tyngre veier den.
| Type | Kilde | Hva som fjerner den |
|---|---|---|
| Inkassoanmerkning | Meldt inn av inkassoforetaket | Oppgjør av kravet (§ 24) |
| Utleggsforretning med dekning | Offentlig register | Oppgjør, ellers fireårsgrensen |
| Intet til utlegg | Offentlig register | Oppgjør, ellers fireårsgrensen |
| Dom i pengekrav | Offentlig register | Oppgjør, og eget vern ved omtvistet krav |
| Personlig konkurs | Offentlig register | Egne løp, ikke oppgjør av ett krav |
| Åpnet gjeldsordning | Offentlig register | Følger ordningens lengde |
| Frivillig kredittsperre | Deg selv | Du opphever den |
To klokker, ikke én. Kredittopplysningsloven § 24 sier at en registrering ikke lenger skal brukes når fordringen er gjort opp — det virker straks. § 21 sier at opplysninger uansett ikke kan brukes lenger enn fire år fra registreringen. Fireårsregelen er et tak for saker som aldri blir gjort opp, ikke en ventetid du må sone.
Hvilke varer lengst
Fireårsregelen i § 21 er hovedregelen, og den treffer inkassoanmerkninger, utleggsforretninger og dommer. Gjeldsordning følger sitt eget løp og kan derfor stå registrert lenger enn fire år, fordi selve ordningen varer lenger.
En slettet anmerkning er heller ingen garanti for at saken er over. Er kravet fortsatt ubetalt når fireårsgrensen løper ut, kan kreditor ta nye rettslige skritt, og da starter registreringsløpet på nytt — med nytt forhåndsvarsel og ny frist til deg. Regn ut din egen dato i når slettes anmerkningen, og les de to reglene grundig i når slettes betalingsanmerkningen.
Har jeg flere anmerkninger hvis samme krav både er gått til dom og til utlegg?
Ja, det kan stå flere registreringer som springer ut av samme krav — dommen er én offentlig opplysning, utleggsforretningen en annen. Gjøres kravet opp, faller grunnlaget for å bruke dem bort.
Er en frivillig kredittsperre noe kreditor ser som negativt?
Nei. Sperren sier ingenting om betalingsevne eller betalingsvilje. Virkningen er at opplysninger ikke utleveres, og da avslår seriøse kredittytere fordi de ikke har grunnlag for å vurdere deg.
Kan jeg ha en anmerkning uten å ha fått brev om det?
Ja, for utleggsopplysninger der varsel er gitt sammen med namsboken. For de øvrige typene skal du straks få kopi etter § 19.
Teller det som anmerkning at jeg har blitt kredittvurdert mange ganger?
Nei. Selve oppslaget er ingen registrert anmerkning, og antall kredittsjekker inngår ikke som en negativ faktor i norske modeller.
For foretak gjelder egne frister og et lavere vern. Enkeltpersonforetak som verken er registrert i Foretaksregisteret eller i merverdiavgiftsregisteret, regnes derimot som forbruker i denne sammenhengen.
Oppsummert
- Kredittopplysningsforskriften § 2 deler opplysningene i grunndata, offentlige kredittopplysninger og ikke-offentlige opplysninger.
- Inkassoanmerkningen meldes inn av inkassoforetaket og krever rettslige skritt pluss én måned etter § 10.
- Utleggsforretninger, tvangssalg og dommer er offentlige opplysninger og hentes fra offentlige registre, ikke fra kreditor.
- Intet til utlegg veier tyngst, fordi den sier noe om hele økonomien og kommer fra namsmyndigheten.
- Konkurs og åpnet gjeldsordning kan brukes samtidig med at varsel sendes — unntaket i § 20.
- Frivillig kredittsperre er en registrering du setter selv, og må settes hos hvert enkelt foretak.
- Oppgjør fjerner registreringen straks etter § 24. Fireårsregelen i § 21 er et tak, ikke en ventetid.