Når avslaget bygger på feil opplysninger

De fleste avslag er riktige. Tallene går ikke opp, og da er nei det eneste lovlige svaret. Men noen ganger er ikke tallene dine i det hele tatt — de tilhører en annen person, et krav du gjorde opp i fjor, eller en inntekt du hadde for to år siden.

Kjennetegnet er at ingenting stemmer. Du kjenner deg ikke igjen i noen av de vanlige forklaringene, og du har en følelse av at noen snakker om en annen. Den følelsen er verdt å ta på alvor, for dette er den ene årsaken der arbeidet ditt kan gi et annet utfall.

Du skulle fått beskjed, og fristen er kort

Før feilkildene: systemet har en innebygd feilsikring som mange aldri oppdager at de har brukt opp.

Det er forhåndsvarselet. Blir det registrert en kredittopplysning om deg, skal du straks få en kopi. Og med varselet følger en frist som er langt viktigere enn folk tror.

Legg merke til den andre setningen. I fjorten dager kan den nye opplysningen

søknad. Unntaket gjelder åpnet gjeldsordning og konkurs, som kan brukes samtidig med at varselet sendes.

De seks feilkildene

1. Anmerkningen tilhører en annen person

Den groveste feilen, og den mest sjeldne. En registrering er koblet til feil fødselsnummer, oftest etter en tastefeil i et ledd langt tilbake i kjeden.

du aldri har hatt noe med å gjøre, gjerne med et beløp og en dato som ikke sier deg noe.

fast at kravet ikke er ditt, og be om at registreringen slettes. Er kravet allerede bestridt overfor kreditor, tar du det med: inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring, skal ikke brukes i det hele tatt, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse.

2. Forveksling ved likt navn

En variant av den første, men med en annen mekanisme og et annet forsvar. Her er det ikke registeret som har koblet feil, men et ledd tidligere: en kreditor eller et inkassoforetak har identifisert feil person med samme eller nesten samme navn.

adressen på kravet er en du aldri har bodd på. Risikoen er størst hvis du har et vanlig navn, deler navn med en slektning, eller har byttet navn.

fødselsnummer og adresse. Stemmer ikke fødselsnummeret, er saken enkel. Krev retting både hos kredittopplysningsforetaket og hos den som meldte inn kravet, ellers kan opplysningen komme tilbake ved neste oppdatering.

3. Kravet er betalt, men ikke slettet

Den klart vanligste av de seks, og den mest irriterende, fordi du har gjort alt riktig.

Når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes. Anmerkningen skal altså ut med én gang — man venter ikke de fire årene som hovedregelen ellers setter som ytterste grense. Det som svikter, er kommunikasjonen mellom den som mottok betalingen og den som har registrert opplysningen.

fortsatt. Ofte oppdages det først ved neste søknad, uker eller måneder etter at du betalte.

foretaket som har registrert opplysningen, og be om sletting med henvisning til at fordringen er gjort opp. Be samtidig kreditor eller inkassoforetaket bekrefte oppgjøret direkte til registeret.

Samme problem finnes i gjeldsregistrene, men i en mildere form: et forbrukslån eller en kredittramme som er innfridd, men ikke avsluttet, står fortsatt som løpende engasjement. Der er løsningen å be kredittyteren avslutte engasjementet formelt, ikke bare nulle saldoen.

4. Inntekten er utdatert eller feil

Ikke en feilregistrering, men et tidsproblem — og det velter flere saker enn de tre foregående til sammen.

Offentlige opplysninger hentes blant annet fra Skatteetaten, og skattetallene er fra i fjor. Har du byttet jobb, gått fra deltid til full stilling, avsluttet studier eller fått en kraftig lønnsøkning, ser kredittyteren en person som tjener vesentlig mindre enn du gjør.

Typisk hvis du er nyutdannet, nettopp har blitt fast ansatt, eller har hatt et år med permisjon eller sykdom bak deg.

sitt år. Det rettes hos kredittyteren, ved at du dokumenterer dagens inntekt med arbeidsavtale og lønnsslipper og ber om at vurderingen gjøres på det grunnlaget. Hva som teller som dokumentert inntekt, står i inntekten: hva som teller, og hva du må dokumentere.

5. Adressen stemmer ikke

Undervurdert, og kilde til to problemer på én gang.

Grunndata hentes fra Folkeregisteret. Har du flyttet uten å melde flytting, eller har flyttemeldingen ikke slått gjennom, oppstår et avvik mellom adressen i søknaden og adressen i registeret. Mange søknadssystemer avviser da søknaden automatisk, uten at noe i økonomien din er vurdert.

Samtidig går posten feil. Inkassovarsler, betalingsoppfordringer og forhåndsvarsler havner på gammel adresse, og du oppdager kravet først når det har gått for langt. Det er slik en regning på noen hundre kroner blir til en anmerkning uten at du har vært klar over noe som helst.

et krav du aldri har sett før, med purringer du aldri mottok.

kilden. Deretter kontrollerer du at den er oppdatert hos kredittopplysningsforetakene. Har kravet allerede fått anmerkning, gjør du opp kravet og krever sletting.

6. Noen har brukt identiteten din

Den alvorligste, og den som krever mest av deg.

Krav på varer du ikke har bestilt. Et forbrukslån i gjeldsregisteret som ikke er ditt. Et avslag som ikke gir mening kombinert med post du ikke forstår.

1. Sett kredittsperre. Du har rett til å motsette deg utlevering av kredittopplysninger om deg. Det er gratis, men det må gjøres hos hvert enkelt av foretakene — en sperre ett sted stanser ingenting de andre stedene.
2. Anmeld forholdet. Politianmeldelse er som regel nødvendig dokumentasjon overfor både kreditorer og registre.
3. Bestrid hvert krav skriftlig, og vis til at avtalen ikke er inngått av deg.
4. Krev sletting av registreringene som følger av misbruket.

Fremgangsmåten ved identitetsmisbruk er behandlet i dybden på kredittsjekk.org, og selve sperreordningen på kredittsperre.com.

Hvilken av dem er det?

Rett hos alle, ikke bare hos ett

Dette er punktet som oftest gjør at jobben må gjøres to ganger.

Fem foretak kredittvurderer privatpersoner i Norge. De henter fra delvis samme kilder, men de har ikke identiske opplysninger, ulik oppdateringsfrekvens og egne modeller. Retting hos ett foretak retter ikke hos de andre.

Det betyr i praksis:

• Hent innsyn hos alle fem, ikke bare hos det som ble brukt i din sak.
• Send den samme dokumenterte henvendelsen til hvert foretak som har opplysningen.
• Be om skriftlig bekreftelse på at opplysningen er slettet eller endret.
• Kontroller etterpå, med et nytt innsyn.

Innsyn er gratis og gjøres digitalt med elektronisk ID. Hvem foretakene er, står i kredittopplysningsbyråene i Norge, og fremgangsmåten for innsyn i slik sjekker du kredittscoren din gratis. En mal for hva rettingshenvendelsen bør inneholde, står i feil i kredittopplysningene: slik retter du dem.

Rettingen gir deg ikke lånet — be om ny vurdering

En sletting i et register utløser ingen ny behandling hos kredittyteren. Den saken er avsluttet, og systemet kommer ikke til å oppdage av seg selv at grunnlaget er endret.

Du må be om det. Skriv kort: søknaden ble avslått den datoen, opplysningen som lå til grunn er nå rettet, dokumentasjonen ligger vedlagt, og du ber om at søknaden vurderes på nytt. Var avgjørelsen helautomatisert, kan du samtidig be om at et menneske ser på saken. Hele klagesporet er satt opp steg for steg i slik klager du på et avslag.

Fører rettingen ikke frem hos foretaket, går veien videre til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet. Rammene står i innsyn, retting og sletting.