Frarådning og avslagsplikt

Mona satt hos rådgiveren med et ark foran seg. Øverst sto ordet «frarådning». Hun leste det raskt, skrev under, og fikk lånet hun kom for. Fem år senere, da hun ikke lenger klarte terminene, var det den underskriften kreditor viste til.

Den fremgangsmåten er ikke lovlig lenger. Fra 1. januar 2023 gjelder en ny finansavtalelov, og den snudde forholdet på hodet: kredittyteren skal ikke advare deg og låne ut likevel. Den skal la være å låne ut.

Slik virket den gamle frarådningsplikten

Under finansavtaleloven fra 1999 hadde kredittyteren en plikt til å fraråde. Mente banken at økonomien til kunden – eller andre forhold – tilsa at vedkommende burde la være å ta opp kreditten, skulle kunden få en advarsel før avtalen ble inngått. Advarselen skulle gis skriftlig, og kunden bekreftet at den var lest.

Men plikten stanset ingenting. Kunden kunne skrive under på at han var frarådet, og deretter få pengene utbetalt samme dag. Frarådningen var informasjon, ikke en sperre. Brøt kredittyteren plikten, kunne forpliktelsene lempes dersom det var rimelig – men bare hvis kunden faktisk gikk til sak eller klaget, og bare hvis det ble konstatert at frarådning burde vært gitt.

Fra 2023 er advarselen erstattet av et forbud

Finansavtaleloven fra 2020 trådte i kraft 1. januar 2023. Der den gamle loven sa at kredittyteren skulle advare, sier den nye at kredittyteren ikke får inngå avtalen i det hele tatt.

Ordet «bare» er hele forskjellen. Er det ikke sannsynlig at du kan betale på de vilkårene som tilbys, finnes det ingen adgang til å inngå avtalen – heller ikke hvis du selv insisterer, heller ikke hvis du skriver under på at du forstår risikoen. Din egen vilje er ikke lenger et gyldig grunnlag. Selve avslagsplikten er behandlet for seg, og hele kapittel 5 i finansavtaleloven paragraf for paragraf i regelklyngens pilarartikkel.

Skiftet betyr også at avslag er blitt vanligere, og at et avslag oftere er uttrykk for at loven følges enn for at rådgiveren er vrang. Det er en dårlig trøst i øyeblikket, men det er verdt å vite når du vurderer om det er noe å klage på.

Hvordan man ser at plikten er brutt

Avslagsplikten er knyttet til kredittvurderingen. Den utløses når vurderingen viser at kredittevnen ikke er sannsynliggjort, og vurderingen bygger på inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser.

Et brudd ser derfor sjelden ut som et enkelt regnestykke i ettertid. Det ser ut som en sak der betjeningsevnen gikk i minus allerede da søknaden ble behandlet, ut fra opplysningene kredittyteren hadde eller burde hatt.

Et regneeksempel

Mona er enslig og har 430 000 kroner i bruttoinntekt, med rundt 27 000 kroner utbetalt i måneden. Husleien er 9 500 kroner. Fra før har hun to kredittkort og et smålån med terminbeløp på til sammen 9 200 kroner. Så søker hun om et forbrukslån på 150 000 kroner.

Livsoppholdssatsen på 11 388 kroner for en enslig er hentet fra livsoppholdsforskriften, som gjelder ved utleggstrekk og gjeldsordning. Bankene bruker sine egne satser, men størrelsesorden er den samme, og satsen er nyttig som referanse når du selv skal vurdere om en sak burde vært avslått.

Dette kan du kreve når kreditten aldri burde vært gitt

Her ligger den delen av loven som knapt er kjent utenfor fagmiljøene.

Har kredittyteren ikke vurdert kredittevnen din i det hele tatt, eller gitt deg kreditt i strid med avslagsplikten, gjelder tre ting. Tapsbegrensningsplikten kan ikke gjøres gjeldende til ulempe for deg. Visse avtalevilkår er ikke bindende, og du kan i stedet kreve markedsrente. Og kredittyteren kan ikke heve eller endre avtalen til skade for deg fordi kredittvurderingen var mangelfull – med mindre feilen skyldes ditt eget forhold.

Så kommer bestemmelsen som kan være mest verdt i kroner.

Å lempe forpliktelsene betyr at de settes ned. Det kan gjelde renter, gebyrer eller selve hovedstolen, og hvor langt det går, avhenger av hva som er rimelig i den enkelte saken.

Lempning er ikke automatisk

Tre ting er verdt å være klar over før du bygger forventninger.

setter ned krav frivillig. Du må gjøre gjeldende at kreditten ble gitt i strid med § 5-4, og du må gjøre det overfor kredittyteren.

hvor mye. To momenter er nevnt uttrykkelig: hvordan resultatet av kredittvurderingen ble formidlet til deg, og hvordan forklaringsplikten ellers er oppfylt. Fikk du en fyldig, tilpasset forklaring på hva lånet innebar, taler det i kredittyterens favør. Ble du sluset gjennom en søknad på nett uten annet enn et bekreftelseshak, taler det motsatt vei.

være å nevne gjeld som ikke sto i registrene, står du svakere. Kredittyteren skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger, men den skal ikke gjette på hva du har holdt tilbake.

Slik går du frem

1. Skaff dokumentasjonen. Søknaden, avtalen, hva du oppga av inntekt og gjeld, og hvilke terminbeløp du hadde løpende da avtalen ble inngått.
2. Sett opp regnestykket slik det så ut den gangen. Netto inntekt minus livsopphold, boutgifter og alle terminer. Gikk det i minus allerede da, har du et poeng.
3. Skriv til kredittyteren. Vis til § 5-4 og be om en redegjørelse for hva kredittvurderingen bygde på. Krev lempning etter § 5-5 andre ledd.
4. Klag videre hvis du ikke når frem. Finansklagenemnda behandler slike saker, og det koster ingenting.

Kausjonisten er beskyttet på samme måte

Plikten gjelder ikke bare låntakeren. Kausjonisten skal kredittvurderes etter de samme reglene, og avslagsplikten gjelder tilsvarende. Skal kausjonen omfatte eldre gjeld, skal kredittkunden vurderes på nytt, og resultatet formidles til kausjonisten før avtalen inngås.

For foreldre som stiller opp for barna sine, betyr det at en kausjon de selv ikke tåler økonomisk, ikke skal aksepteres. Hva det innebærer i praksis, står i artikkelen om kausjonist og medlåntaker.

Hva avslagsplikten ikke er

Den er ingen generell utvei fra gjeld du synes er tung. Er kreditten gitt etter en forsvarlig vurdering, og har økonomien din blitt dårligere etterpå, er § 5-5 ikke veien videre. Da handler det om betalingsavtaler, refinansiering og i siste instans gjeldsordning – som er behandlet i dybden på gjeldsoffer.info.

Den er heller ikke et vern mot å bli vurdert strengt. De faste tallene i utlånsforskriften gjelder uansett, og en søknad kan avslås selv om økonomien din er god, fordi gjeldsgraden eller belåningsgraden sprenger et tak.

Og den fjerner ikke behovet for å handle når kreditten allerede er misligholdt. Hvordan vurderingen ser ut når økonomien er stram fra før, står i artikkelen om kredittvurdering under gjeldsproblemer.