Gjeldsregistrene og gjeldsinformasjonsloven

Før 2019 måtte banken tro på deg. Spurte rådgiveren om du hadde forbrukslån eller kredittkort andre steder, var svaret ditt i praksis det eneste den hadde å gå etter. Noen glemte et kort. Noen underdrev. Resultatet var at husholdninger fikk lån de ikke kunne betjene, fordi ingen hadde det fulle bildet.

Gjeldsinformasjonsloven fra 2017 åpnet for at private foretak kan få konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsvirksomhet. To slike foretak er i drift:

om usikret gjeld direkte fra finansforetakene og gjør dem tilgjengelige for kredittytere som skal vurdere en søknad.

Det er den enkeltendringen som har fått mest å si for hvordan en kredittvurdering foregår i praksis.

Hva registrene viser

Registrene viser usikret gjeld i sanntid: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter. For hver kreditt fremgår både hvor mye som er benyttet og hvor stor rammen er.

Ordet «sanntid» er det viktige. Der skatteopplysninger er et bilde av fjoråret, og kredittopplysninger oppdateres når noe registreres, er gjeldsopplysningene ferske. Tar du opp et forbrukslån i dag, er det synlig for neste kreditor umiddelbart – ikke etter neste skatteoppgjør.

Hva registrene ikke viser

Registrene er bygget for usikret gjeld, og de viser ikke mer enn det. Lån med pant faller utenfor, og det samme gjør andre forpliktelser kreditor må finne frem til på annet vis: skatteopplysninger, kredittopplysninger, opplysninger kreditor selv sitter på og det du oppgir i søknaden.

En gjeldsoversikt er derfor ikke en fullstendig oversikt over økonomien din. Den er en presis oversikt over én type gjeld.

Kredittyteren skal hente opplysningene inn

Plikten til å bruke registrene følger ikke av gjeldsinformasjonsloven, men av finansavtaleloven.

Gjeldsinformasjonsforetakene er nevnt først i oppregningen av kilder. Formuleringen «om nødvendig» betyr likevel at det ikke er et absolutt krav i hver eneste sak. Ved et boliglån på flere millioner er det vanskelig å tenke seg at et oppslag ikke er nødvendig. Ved en liten delbetaling i en nettbutikk kan terskelen være en annen.

Ubrukte rammer er synlige – og teller fullt ut

Her møtes de to regelsettene på en måte som koster mange søkere dyrt.

Gjeldsregisteret viser rammen, ikke bare det som er brukt. Og utlånsforskriften § 5 andre ledd krever at full utnyttelse av samlede rammer legges til grunn i vurderingen av betjeningsevnen.

Kredittkortet du fikk for fem år siden, aldri har brukt og knapt husker at finnes, er altså både synlig og fullt belastende. Har det en ramme på 75 000 kroner, regner banken som om du skyldte 75 000 kroner – og som om de skulle betjenes med stressrenten.

Sammenhengen mellom rammer, gjeldsgrad og betjeningsevne er gjennomgått i artikkelen om usikret gjeld og rammekreditter.

Slik henter du din egen oversikt

Du kan hente ut din egen gjeldsoversikt uten å søke om noe som helst. Innloggingen skjer med elektronisk ID, og oversikten er gratis.

Ett poeng er lett å overse: et finansforetak rapporterer til det registeret det er tilknyttet. Har du kreditter hos flere ulike foretak, kan de være fordelt på begge gjeldsinformasjonsforetakene. Skal du være sikker på å se alt, må du derfor sjekke begge – på samme måte som du må sjekke hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak når du kontrollerer kredittopplysningene dine.

Når du har oversikten foran deg, er det tre ting å se etter:

1. Kreditter du ikke kjenner igjen. En ramme du aldri har opprettet er et varsel om at identiteten din kan være misbrukt.
2. Rammer du ikke bruker. Hver av dem koster deg låneramme uten å gi deg noe.
3. Summen. Legg sammen alle rammene, ikke bare saldoene. Det er summen av rammer banken regner med.

Oversikten er også det første en gjeldsrådgiver ber om. Skal du i møte med kommunen eller NAV, sparer du tid ved å ta den med – se slik forbereder du rådgivningsmøtet.

Hva oversikten betyr for lånesøknaden din

Marte tjener 640 000 kroner i året og skal søke om boliglån. Hun mener selv at hun «ikke har gjeld», fordi hun betaler kortene sine i sin helhet hver måned. Gjeldsoversikten hennes ser slik ut:

Marte regner med 4 200 kroner. Banken regner med 180 000.

Sier hun opp de tre kredittene hun ikke bruker, forsvinner 130 000 kroner fra grunnlaget – uten at hun har betalt en krone. Det er derfor dette grepet regnes som det mest effektive før en lånesøknad, og hvorfor det bør gjøres i god tid, slik at registeret rekker å bli oppdatert.

Står det noe galt i oversikten?

Opplysningene kommer fra finansforetakene selv, og det er der de må rettes. Ser du en kreditt du ikke kjenner igjen, eller en ramme du mener er sagt opp, tar du kontakt med foretaket som har meldt den inn og ber om at registreringen korrigeres.

Er kreditten helt ukjent for deg, er det mer alvorlig enn en registreringsfeil. Da kan noen ha tatt opp kreditt i ditt navn, og saken bør følges opp umiddelbart – både overfor foretaket og overfor politiet. Hva du gjør når en søknad er avslått på uriktig grunnlag, står i artikkelen om når avslaget bygger på feil opplysninger.

Registrene er ikke et anmerkningsregister

En vanlig misforståelse er at gjeldsregistrene og betalingsanmerkninger er det samme. Det er to helt adskilte systemer med hver sin hjemmel.

At du har mye usikret gjeld, er ikke en negativ opplysning i betydningen anmerkning. Det er et faktum om økonomien din, og det påvirker vurderingen gjennom gjeldsgrad og betjeningsevne – ikke gjennom betalingshistorikk. En person med høy, velbetjent kredittkortgjeld har ingen anmerkninger, men kan likevel få avslag fordi tallene ikke går opp.