Kredittopplysningsbyråene i Norge

Du fikk avslag, og du vil se hva de så. Da er første spørsmål hvor du skal se, og det har ikke ett svar. Kreditor spør som regel bare ett foretak, det den har avtale med, og opplyser sjelden hvilket uten at du ber om det.

Foretakene har delvis ulike opplysninger om deg, hver sin modell og hver sin skala. En rettelse hos det ene retter ikke hos de andre. Skal du ha kontroll, må du derfor forholde deg til alle som kan bli spurt.

De fem som vurderer privatpersoner

Datatilsynet fører oversikt over hvilke virksomheter som kredittvurderer, og fem av dem behandler opplysninger om privatpersoner. Det er også hos disse fem du setter og opphever en frivillig kredittsperre.

Listen er ikke rangert, og den skal ikke leses som en anbefaling. Hvilket foretak som er «best» er et meningsløst spørsmål for deg som privatperson, fordi du ikke velger. Det gjør kreditor.

De fire som bare vurderer foretak

Fire andre foretak driver kredittopplysning, men bare om virksomheter: Enin AS, Kredittreform AS, Kredittopplysningen AS og Proff AS.

Skillet er verdt å kjenne til hvis du driver noe selv. Vurderingen av et aksjeselskap bygger i hovedsak på innsendte regnskapstall og annet som er offentlig tilgjengelig, og ender gjerne i en rating og en anbefalt kredittgrense. Det er en helt annen øvelse enn vurderingen av deg som person, og den er beskrevet i slik kredittvurderes et foretak.

For deg med enkeltpersonforetak går de to sporene i hverandre, fordi du og foretaket er samme rettssubjekt. Et krav mot foretaket ditt er et krav mot deg, og en anmerkning som oppstår i driften, følger deg inn i vurderingen når du senere søker om boliglån. Har du aksjeselskap, er skillet i utgangspunktet skarpere, men det viskes ut i det øyeblikket du signerer en personlig garanti.

Konsesjonsordningen falt bort i 2022

Fram til 1. juli 2022 måtte den som drev kredittopplysningsvirksomhet ha konsesjon fra Datatilsynet. Den ordningen ble avviklet da kredittopplysningsloven trådte i kraft.

Det betyr ikke at virksomheten ble fri. Loven og kredittopplysningsforskriften regulerer nå direkte hva som kan registreres, hvem det kan utleveres til og hva du kan kreve, og Datatilsynet fører tilsyn med at reglene følges. Der konsesjonen tidligere sa hva det enkelte foretaket fikk lov til, gjelder reglene i dag likt for alle. Rammene er gjennomgått i kredittopplysningsloven forklart.

Derfor må du sjekke hos alle fem

Foretakene henter fra de samme offentlige kildene, men de får ikke nødvendigvis inn de samme ikke-offentlige opplysningene til samme tid, og de regner ulikt. Resultatet er at samme person kan ha ulike tall og i noen tilfeller ulikt innhold hos de fem.

Det gir tre praktiske konsekvenser:

1. Et tall du har sett ett sted, sier ingenting sikkert om hva kreditor så. Skalaene er ikke sammenlignbare på tvers, og du kan ikke regne om mellom dem.
2. En feil må rettes der den ligger. Får du slettet en gal opplysning hos ett foretak, kan den bli stående hos et annet, som er nettopp det foretaket neste kreditor spør.
3. Rydder du opp, må du kontrollere alle fem etterpå. Ellers vet du ikke om opprydningen faktisk fikk virkning.

Hvorfor tallene spriker, er utdypet i ulik score hos ulike byråer.

Innsyn er gratis, og gjøres digitalt

Innsyn i egne kredittopplysninger koster ingenting. Det gjøres i dag digitalt med elektronisk ID hos det enkelte foretaket, ikke ved å ringe og be om en utskrift i posten.

Grunnen til at kreditor nøyer seg med ett foretak, er banal: hvert oppslag koster penger, og kreditor har en avtale med en leverandør på samme måte som med andre leverandører. Det er ingen som velger foretak ut fra hva som gir deg det gunstigste resultatet, og heller ingen som sammenligner tall fra flere. Derfor er det tilfeldig hvilket foretaks bilde av deg som avgjorde saken din.

Sett av en kveld og gå gjennom alle fem. Da får du se det samme materialet kreditor får se: grunndata, offentlige opplysninger, eventuelle anmerkninger og det tallet foretaket har satt. Fremgangsmåten steg for steg står i slik sjekker du kredittscoren din gratis, og rettighetene dine til retting og sletting i innsyn, retting og sletting.

Rekkefølgen som gjør kvelden nyttig

1. Hent innsyn hos alle fem, og lagre eller skriv ut det du får. Du trenger utgangspunktet for å kunne se om noe endrer seg senere.
2. Sammenlign innholdet, ikke tallene. Se etter opplysninger som er ulike fra sted til sted: en anmerkning som bare finnes ett sted, en gammel adresse, en rolle i et foretak du gikk ut av for lenge siden.
3. Kontroller om noe er gjort opp uten å være slettet. Et betalt krav som fortsatt står, er den vanligste feilen, og den er også den enkleste å få rettet med kvitteringen i hånden.
4. Krev retting der feilen ligger, skriftlig og med dokumentasjon, hos foretaket som har registrert opplysningen.
5. Sjekk på nytt etter noen uker, og be deretter kreditor om en ny vurdering hvis avslaget bygget på noe som nå er rettet.

Kredittsperre settes hos hvert enkelt foretak

Du har rett til å motsette deg at kredittopplysninger om deg utleveres. Sperren er gratis, du trenger ingen begrunnelse, og den er et av de mest effektive grepene mot ID-misbruk, fordi den stopper kreditt i navnet ditt før den innvilges.

Fellen er den samme som ellers: sperren gjelder bare hos foretaket der du setter den. Setter du sperre hos to av fem, står tre porter åpne. Skal du ha reell beskyttelse, må sperren settes alle fem stedene, og den må oppheves alle fem stedene når du selv skal søke om noe. Ordningen er gjennomgått i dybden hos kredittsperre.com.

Navnene du kanskje leter etter, finnes ikke lenger

Bransjen har vært gjennom flere fusjoner og navnebytter, og eldre veiledninger på nett peker fortsatt til foretak som ikke finnes under de navnene i dag. Blant dem er Lindorff Decission og Soliditet.

Møter du et gammelt navn i en artikkel eller i et brev, hold deg til de ni foretakene ovenfor. Er du i tvil om hvem som faktisk står bak en henvendelse, har Datatilsynet den oppdaterte oversikten over hvilke virksomheter som kredittvurderer.

Hva foretakene har lov til, og ikke lov til

Rammene er de samme for alle fem. De kan bare utlevere kredittopplysninger til mottakere som har saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne, og samtykke fra deg er verken nødvendig eller tilstrekkelig.

De skal sende deg gjenpart av det som utleveres, samtidig og vederlagsfritt. Forsendelser til deg skal være nøytrale, uten foretakets navn eller logo utenpå, slik at ingen andre kan se hva du har mottatt i posten. De kan ikke bruke opplysninger om helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering, fagforeningsmedlemskap eller straffedommer. Og de kan som hovedregel ikke bruke en opplysning lenger enn fire år fra registrering, mens en betalingsanmerkning skal slutte å brukes straks kravet er gjort opp.

Mener du et oppslag om deg manglet saklig behov, tar du det først opp med virksomheten som slo opp, og deretter med Datatilsynet. Selve kredittsjekken, gjenpartsbrevene og registeroversiktene er beskrevet nærmere hos kredittsjekk.org.