Du har sett tallet ditt, og nå vil du vite om det er bra. Det er et fullstendig rimelig spørsmål, og svaret er skuffende: ingen kan si det uten å vite hvem som satte tallet, og selv da bare omtrentlig.
Grunnen er ikke hemmelighold. Den er at det ikke finnes noen felles norsk kredittscore. Fem foretak vurderer privatpersoner, og de har hver sin modell og hver sin skala. Skalaene er interne. Ingen av dem er fastsatt i lov, ingen av dem er bransjestandard, og ingen av dem lar seg regne om til en annen.
Spørsmålet forutsetter en skala som ikke finnes
I noen land har spørsmålet et svar, fordi noen få kommersielle skalaer dominerer markedet og alle kjenner intervallene. Slike tall lever sitt eget liv i avisartikler og i lunsjsamtaler.
Norske veiledninger som opererer med faste intervaller, fargekoder og et bestemt tall du bør ligge over, har som regel oversatt noe fra et slikt marked. Tallene betyr ingenting her.
Møter du et konkret intervall presentert som «den norske kredittscoren», er det enten hentet fra utlandet eller gjettet. Ingen av de fem foretakene publiserer en felles skala, og det finnes ingen offisiell norsk score.
Hvorfor de fem lander ulikt på samme person, er en egen historie, og den er fortalt i ulik score hos ulike byråer.
«God nok» avhenger av hva du søker om
Det er heller ikke ett svar per foretak, for terskelen settes ikke av foretaket. Den settes av den som skal gi deg kreditt, og den er svært forskjellig fra avtaletype til avtaletype.
| Det du søker om | Hva som i praksis avgjør |
|---|---|
| Mobilabonnement, strøm, faktura i nettbutikk | Om det står en anmerkning. Terskelen er lav, og vurderingen er automatisk |
| Kredittkort og forbrukslån | Score og registrert gjeld veier tungt, og forskriften krever nedbetaling over fem år |
| Billån og andre lån med pant | Betjeningsevne og gjeldsgrad, med score som tilleggsopplysning |
| Boliglån | Forskriftskravene dominerer: gjeldsgrad, stresstest, belåningsgrad og avdrag |
Legg merke til hva som skjer nedover i tabellen. Jo større beløpet er, desto mindre betyr scoren, fordi regnestykkene overtar. Det er motsatt av hva de fleste tror.
Det som faktisk stopper en boliglånssøknad, er matematikk
Ved lån gjelder utlånsforskriften, og den bryr seg ikke om score i det hele tatt. To av kravene stopper flere søknader enn noe annet.
Det ene er taket på samlet gjeld: den skal ikke overstige fem ganger årsinntekt. Det andre er stresstesten, der banken skal legge til grunn en renteøkning på tre prosentpoeng, men aldri en rente under sju prosent.
Ta Mona, som tjener 640 000 kroner og har 210 000 kroner i studielån og en kredittkortramme på 80 000 kroner hun aldri bruker. Rammen regnes som fullt utnyttet. Samlet gjeld før boliglånet er dermed 290 000 kroner, og taket på fem ganger inntekt gir 3 200 000 kroner i alt. Boliglånet kan da høyst bli 2 910 000 kroner.
Scoren hjelper ikke her. Ønsker Mona 3,1 millioner, er svaret nei uansett hvor sterkt tallet hennes er. Regnestykket i gjeldsgrad: taket på fem ganger inntekt er absolutt, og du kan regne det ut selv med gjeldsgrad-kalkulatoren.
Sier hun derimot opp kredittkortet, faller de 80 000 kronene bort, og lånerammen øker tilsvarende. Det er den typen grep som flytter en sak — ikke jakten på noen poeng.
Kjennetegnene på en sterk sak
Siden tallet ikke lar seg tolke, er det mer nyttig å se etter det kreditor faktisk leter etter. En sak som pleier å gå gjennom, har som regel flere av disse trekkene samtidig:
- Ingen registrerte betalingsanmerkninger. Dette er den ene virkelig harde grensen for de fleste avtaletyper.
- Dokumenterbar og stabil inntekt. Fast stilling som har vart en stund veier tyngre enn høy inntekt av ferskt eller usikkert slag.
- Samlet gjeld godt under taket, ikke like i underkant av det.
- Få og ryddige kredittrammer. Ubrukte rammer koster deg låneevne uten å gi deg noe.
- Betjeningsevne som tåler stresstesten med margin, ikke akkurat på vippen.
- Egenkapital som holder når fellesgjeld og omkostninger er regnet med.
- Stabilitet over tid i adresse, arbeidsforhold og økonomiske forhold.
Ingen av punktene er et poengtall. Alle er ting du kan kontrollere selv, og de fleste kan du gjøre noe med.
Slik leser du tallet du faktisk har
Tallet er ikke ubrukelig. Det er bare ubrukelig å sammenligne med andres.
Bruk det som en måling på deg selv over tid. Hent innsyn hos alle fem foretakene, noter hva hvert av dem viser, og gjør det samme igjen om et halvt år. Da får du noe som faktisk betyr noe: en retning.
Og les innholdet i rapporten grundigere enn tallet. Det er der de handfaste opplysningene ligger — en anmerkning som skulle vært slettet, en rolle i et foretak du gikk ut av for lenge siden, en gammel adresse. Fremgangsmåten står i slik sjekker du kredittscoren din gratis.
Sammenlign tallet ditt med ditt eget forrige tall fra samme foretak. Alt annet er sammenligning av epler og pærer, inkludert tallet svogeren din er så stolt av.
Samme tall, ulikt svar fra to kreditorer
Selv om to kreditorer spør samme foretak og får samme tall, kan de svare forskjellig. Grensen for hva som er godt nok, er nemlig ikke en faglig konklusjon. Den er en forretningsbeslutning.
Den settes ut fra hvor mye tap virksomheten tåler, hvilken pris den tar for kreditten, hvor hardt den vil vokse, og hva ledelsen har bestemt om risiko. En kredittyter som tar høy rente, kan godta søkere en bank ikke vil ha, fordi prisen er satt for å bære flere tap.
I tillegg har hver kreditor sine egne harde regler ved siden av tallet — krav om minstealder, minste inntekt, norsk bankkonto eller maks antall løpende kreditter. Slike regler gir nei uansett hvor sterkt tallet er, og de er grunnen til at samme person kan få ja ett sted og nei et annet i samme uke.
For deg betyr det at et avslag ett sted ikke er en dom over økonomien din. Det betyr heller ikke at neste sted sier ja. Det betyr bare at du ikke traff akkurat denne kreditorens grense.
Når tallet ikke er problemet i det hele tatt
Mange som leter etter «en god score», leter på feil sted, fordi avslaget de fikk ikke hadde med scoren å gjøre.
Det kan ha vært gjeldsgraden, stresstesten, egenkapitalen, en policyregel hos akkurat den kreditoren, eller rett og slett en feil i opplysningene. Alle disse gir samme opplevelse — et nei uten forklaring — og alle krever helt ulike grep. Diagnosen står i hvorfor fikk jeg avslag.
Det finnes heller ingen plikt for kreditor til å begrunne et avslag utover det loven krever ved automatiserte avslag. Du får altså sjelden vite om det var tallet eller regnestykket som stoppet deg, og det er nok en grunn til å bruke kreftene på det du kan måle selv.
Finnes det et tall jeg bør ligge over?
Nei. Skalaene er interne hos hvert foretak, og ingen av dem publiserer en grense. Et nettsted som oppgir et bestemt tall som «grensen i Norge», har ikke en kilde for det.
Er lav score det samme som betalingsanmerkning?
Nei. En anmerkning er en registrert opplysning om et krav som har vært gjennom inkasso og rettslige skritt. Scoren er en utregning som blant annet tar hensyn til om det finnes en slik opplysning. De aller fleste med lave tall har ingen anmerkninger.
Kan jeg vite hvilket foretak banken spurte?
Ved avslag som bygger på automatisert behandling, skal du få opplyst at avgjørelsen bygger på databasesøk, sammen med resultatet av søket og nærmere opplysninger om databasen. Ellers har banken ingen plikt til å begrunne avslaget.
Oppsummert
- Det finnes ingen felles norsk kredittscore-skala, og derfor ikke noe tallsvar på hva som er «god».
- Faste intervaller presentert som norske, er som regel importert fra utlandet.
- Terskelen settes av kreditor og varierer sterkt med hva du søker om.
- Jo større beløpet er, desto mer overtar forskriftens regnestykker for scoren.
- En sterk sak kjennetegnes av ingen anmerkninger, stabil dokumentert inntekt, lav gjeldsgrad, få rammer og margin i betjeningsevnen.
- Tallet ditt er nyttigst som en måling på deg selv over tid, hos samme foretak.