Ratingen er det eneste tallet de fleste kjenner fra foretaksvurdering. Den står i kredittopplysningen, den nevnes i anbudsdokumenter, og den brukes som argument i salgsmøter. Samtidig er den den mest misforståtte delen av hele vurderingen — for en bokstav ser ut som en karakter, og det er den ikke.
En rating er et anslag på sannsynlighet
Et ratingsjikt sier hvor stor sannsynlighet modellen mener det er for at selskapet får alvorlige betalingsproblemer i løpet av de nærmeste tolv månedene. Ikke om selskapet er godt drevet, ikke om produktet er bra, og ikke om folkene er til å stole på.
Det følger to ting av dette. For det første kan et selskap i det høyeste sjiktet gå konkurs — det er bare mindre sannsynlig. For det andre betyr ikke et lavt sjikt at noen har gjort noe galt. Nystiftede selskaper havner nesten alltid lavt, ikke fordi de er dårlige, men fordi modellen ikke vet noe om dem. Hvordan det slår ut, står i artikkelen om nystiftede selskaper.
Det finnes ingen norsk standardskala
Dette er poenget som må sitte før alt annet: skalaene er ikke standardiserte. Hvert kredittopplysningsforetak bygger sin egen modell, kalibrerer den på sine egne data, og velger selv hvordan resultatet skal presenteres.
Noen presenterer resultatet som bokstaver, med AAA øverst. Noen bruker en tallverdi på en skala. Noen bruker risikoklasser med farger, fra grønt til rødt. Og selv der to foretak bruker samme bokstavsymbol, er det ikke gitt at kravene bak er de samme.
To ratinger fra to ulike byråer kan ikke sammenlignes direkte, heller ikke når de ser like ut. En «A» hos ett foretak tilsvarer ikke nødvendigvis en «A» hos et annet, og en tallverdi kan gå fra 1 til 100 hos den ene og motsatt vei hos den neste. Spør alltid hvilket foretak vurderingen kommer fra.
Vi oppgir derfor ikke terskelverdier her. Kravene til omsetning, egenkapital og alder som sirkulerer på nettet, stammer som regel fra sekundærkilder, gjelder i beste fall ett bestemt byrå, og endres når modellen kalibreres på nytt. Det som derimot er stabilt, er hva slags selskap som havner i hvert sjikt.
Sjiktene, beskrevet med ord
De fleste skalaene har fire til fem trinn pluss en restkategori. Beskrivelsene under er kvalitative og gjelder på tvers av modeller — de er ikke kriterier hos noe bestemt foretak.
| Sjikt | Hva som kjennetegner selskapet | Hva kreditor typisk gjør |
|---|---|---|
| Øverste | Flere år med overskudd, solid egenkapital, god likviditet, ingen anmerkninger, regnskap levert i tide | Kreditt innvilges rutinemessig, ofte uten manuell behandling |
| Nest øverst | Sunn drift og god soliditet, men mindre buffer eller kortere historikk | Kreditt innvilges, gjerne med en grense som følger omsetningen |
| Midtre | Ordinær drift med svakere nøkkeltall, svingende resultat eller et enkelt svakt år | Kreditt innvilges, men med lavere grense og tettere oppfølging |
| Nedre | Tapt egenkapital, svak likviditet, gjentatte underskudd eller ferske anmerkninger | Forskuddsbetaling, sikkerhet eller personlig garanti |
| Ingen rating | Modellen mangler grunnlag for å sette et sjikt | Manuell vurdering, eller nei uten videre behandling |
Merk hvordan kolonnen til høyre endrer karakter nedover i tabellen. I toppen er forskjellen mellom sjiktene hvor stor kredittgrense selskapet får. I bunnen er forskjellen om det får kreditt i det hele tatt. Hvordan grensen regnes ut, står i artikkelen om hvordan kredittgrensen settes.
«Ingen rating» betyr mangel på grunnlag
Restkategorien er den som skaper mest unødig panikk, og den er samtidig den mest uskyldige. «Ingen rating» betyr at modellen ikke har nok å bygge på — ikke at den har funnet noe alvorlig.
Typiske årsaker:
- Selskapet er nystiftet og har ikke levert sitt første årsregnskap.
- Årsregnskapet er ikke registrert i Regnskapsregisteret, eller er kommet inn så sent at modellen ikke har oppdatert seg.
- Foretaksformen gir ikke offentlig regnskap, slik som for mange enkeltpersonforetak.
- Selskapet er under avvikling, i gjeldsforhandling eller i en konkursprosess.
- Selskapet er nettopp fusjonert eller fisjonert, og tallene henger ikke sammen over tid.
De to første kan du gjøre noe med i løpet av uker. De øvrige krever at du forklarer situasjonen til kreditor selv, siden modellen ikke gjør det for deg.
Enkeltpersonforetak når sjelden toppen
Et enkeltpersonforetak kommer normalt ikke i det høyeste sjiktet, uansett hvor godt det går. Årsaken er strukturell, ikke en dom over driften: foretaket har ingen aksjekapital å tape av, det avlegger som regel ikke offentlig årsregnskap, og innehaveren hefter personlig for gjelden. Modellen har dermed verken egenkapitaltall å måle soliditet med eller et selskapsskille å vurdere.
I praksis blir vurderingen en blanding av personens og foretakets forhold, og en betalingsanmerkning på innehaveren slår rett inn i foretaksvurderingen. Det er et tema for seg i artikkelen om kredittvurdering av enkeltpersonforetak.
Ratingen kan falle uten at noe er blitt verre
Et ratingsjikt beveger seg av tre grunner, og bare den ene handler om at driften faktisk har endret seg.
det forrige, og sjiktet justeres.
grunnlaget: jo lengre det er siden siste regnskap, desto mer usikker er vurderingen, og usikkerhet trekker ned.
data om hvem som faktisk misligholdt. Når nye år legges til, endres vektene, og et selskap kan skifte sjikt uten at et eneste tall i regnskapet er endret.
Ratingen følger regnskapsåret. Den kan derfor ikke «fikses» før neste regnskap. Det som lar seg rette raskt, er anmerkninger, restanser, rolleopplysninger og manglende innlevering — se slik forbedrer bedriften ratingen.
Ratingen er et innspill, ikke et vedtak
Byrået leverer en vurdering. Beslutningen tas av den som skal gi kreditten, og den bygger like mye på kreditors egne regler som på sjiktet.
En leverandør som selger for små beløp med høy margin, tåler risiko og gir gjerne kreditt langt ned i skalaen. En leverandør som selger for millioner med tynn margin, kan si nei til et selskap i nest øverste sjikt fordi ett tap ville spise et helt års fortjeneste. Begge bruker den samme ratingen og lander forskjellig, og begge har rett ut fra sin egen situasjon.
Det samme skjer motsatt vei. Har dere handlet med hverandre i ti år uten en eneste forsinket betaling, veier den erfaringen som regel tyngre enn en rating som falt et trinn i fjor. Ratingen betyr mest der partene ikke kjenner hverandre.
I offentlige anskaffelser brukes rating og regnskapstall til å vurdere om leverandøren har økonomisk og finansiell kapasitet til å gjennomføre kontrakten. Der er terskelen satt av oppdragsgiveren i konkurransegrunnlaget, og den skal stå i forhold til kontraktens verdi og art — se kredittvurdering ved offentlige anskaffelser.
Hva ratingen ikke sier noe om
Ordrereserven. Kontantstrømmen inneværende kvartal. Om den største kunden nettopp sa opp avtalen. Om eierne er villige til å skyte inn mer penger. Om banken har sagt ja til en økt kassekreditt.
Alt dette er avgjørende for om selskapet klarer seg, og ingenting av det finnes i grunnlaget. En rating er et statistisk anslag basert på hva som skjedde med sammenlignbare selskaper som lignet på dette for et par år siden. Den er nyttig nettopp fordi den er upartisk, og begrenset av samme grunn.
Selv om metoden minner om kredittscore for privatpersoner, er grunnlaget et helt annet: for foretak er nesten alt offentlig, for personer er nesten ingenting det.
Slik bruker du ratingen i praksis
Når du vurderer en kunde: bruk ratingen til å bestemme hvor mye arbeid saken fortjener, ikke til å avgjøre den. Toppsjiktet kan behandles automatisk. Nedre sjikt bør ikke få kreditt uten sikkerhet. Midtsjiktet er der du faktisk skal bruke tid, og der du bør se på nøkkeltallene og trenden bak sjiktet, ikke bare på bokstaven.
Når du vurderer ditt eget selskap: se på hva som løftet eller senket sjiktet, ikke på sjiktet i seg selv. En rating som faller ett trinn fordi egenkapitalandelen er svekket to år på rad, er et helt annet signal enn en som faller fordi regnskapet kom inn for sent. Hvordan tallene bak leses, står i den regnskapsbaserte vurderingen.
Faller ratingen et sjikt, kan en kredittforsikring på selskapet ditt bli redusert eller trukket tilbake av forsikringsselskapet. Da forsvinner leverandørkreditten hos flere leverandører samtidig, uten at noen av dem har tatt en egen beslutning. Se kredittforsikring.
Oppsummert
- En rating er et anslag på sannsynligheten for alvorlige betalingsproblemer det nærmeste året, ikke en karakter på selskapet.
- Skalaene er ikke standardiserte, og ratinger fra to byråer kan ikke sammenlignes direkte.
- Sjiktene beskriver hva slags selskap som havner hvor; konkrete terskler varierer mellom byråene og endres ved kalibrering.
- «Ingen rating» betyr manglende grunnlag, ikke funn av noe alvorlig.
- Enkeltpersonforetak når normalt ikke det høyeste sjiktet, av strukturelle grunner.
- Ratingen kan skifte uten at driften har endret seg, fordi grunnlaget eldes og modellene kalibreres på nytt.