Den regnskapsbaserte vurderingen

En kredittvurderer bruker sjelden mer enn noen minutter på et årsregnskap. Det er ikke sløvhet. Det er fordi vedkommende ser etter fire ting, i en bestemt rekkefølge, og fordi svarene som regel kommer frem på den første siden av balansen og de øverste linjene i resultatregnskapet.

Det er den gjennomgangen som avgjør om selskapet ditt får kreditt. Ratingen som kommer ut i den andre enden, er bare en oppsummering av den.

Fire akser, fire spørsmål

Nøkkeltallene i et regnskap er mange, men de fleste av dem er varianter av fire grunnleggende spørsmål.

De tre første har egne artikler: egenkapitalandel og soliditet, likviditetsgrad og arbeidskapital og lønnsomhet og driftsmargin. Her handler det om hvordan de fire leses mot hverandre, for det er der vurderingen faktisk skjer.

Et selskap med høy egenkapitalandel og tom bankkonto er solid og likevel i fare. Et selskap med god margin og fallende egenkapital tar ut mer enn det tjener. Et selskap som vokser tjuefem prosent i året med uendret egenkapital, finansierer veksten hos noen andre — som regel hos leverandørene. Ingen av disse kombinasjonene lar seg oppdage ved å se på ett tall alene.

Rekkefølgen tallene leses i

De fire aksene leses ikke samtidig. De leses i en rekkefølge, og rekkefølgen er bygget slik at de tyngste innvendingene kommer først.

1. Er egenkapitalen positiv? Er svaret nei, stopper mange vurderinger her. Alt annet er da underordnet.
2. Dekker omløpsmidlene den kortsiktige gjelden? Er svaret nei, er selskapet avhengig av at noen fortsetter å gi det kreditt for å kunne betale dem som allerede har gjort det.
3. Går driften i pluss? Ett svakt år tåles. To eller tre tåles dårligere, fordi de spiser av svaret på spørsmål 1.
4. Hvilken vei peker tallene? Det er her de forrige årene hentes frem.
5. Er det noe i notene eller beretningen som endrer bildet?

Kommer selskapet gjennom de tre første punktene, handler resten av vurderingen om hvor stor kredittgrensen skal være. Stryker det på ett av dem, handler den om hvorvidt det skal gis kreditt overhodet. Hele beslutningsløpet er beskrevet i artikkelen om hvordan et foretak kredittvurderes.

Treårstrenden veier tyngre enn ett godt år

Et årsregnskap er et øyeblikksbilde, og øyeblikksbilder kan lyve. Derfor stilles årene opp ved siden av hverandre, og retningen leses ut av dem.

Ta et tenkt entreprenørselskap, Vestre Montasje AS. Tallene under er konstruerte, men mønsteret er hentet fra en helt vanlig historie.

Ser du bare på 2025, er dette et selskap i vekst med overskudd, positiv egenkapital og likviditetsgrad over 1. Alt ser greit ut.

Ser du på alle tre årene, ser du noe annet: omsetningen har steget 25 prosent, mens driftsresultatet har falt hvert eneste år. Selskapet selger mer og tjener mindre. Samtidig faller både egenkapitalandelen og likviditetsgraden, mens leverandørgjelden vokser raskere enn omsetningen.

Poenget er ikke at Vestre Montasje er et dårlig selskap. Poenget er at ett år aldri gir svaret. En kreditor som ser tre år, ser en bevegelse; en som ser ett år, ser et bilde.

Vekst er den aksen folk undervurderer

De tre andre aksene har åpenbare fortegn: mer soliditet er bra, mer likviditet er bra, mer lønnsomhet er bra. Vekst har det ikke.

Vokser omsetningen raskere enn egenkapitalen, synker egenkapitalandelen selv om selskapet går med overskudd. Vokser omsetningen raskere enn kontantstrømmen, øker kundefordringene og varelageret, og pengene bindes opp i drift i stedet for å ligge på konto. Dette er den klassiske måten et lønnsomt selskap går tom for penger på.

For Vestre Montasje er utslaget synlig i én linje: leverandørgjelden vokste fra 1,5 til 2,3 millioner kroner, en økning på over 50 prosent, mens omsetningen steg 25 prosent. Differansen er penger selskapet har fått låne av leverandørene sine uten å avtale det med dem. Nettopp derfor er det leverandørene som oppdager mønsteret først.

Sterkt fall i omsetningen er selvsagt også et varselsignal, særlig sammen med uendrede faste kostnader. Men fallet er lett å få øye på. Den farlige veksten er det ikke, fordi den ser ut som suksess helt til den ikke gjør det lenger.

Notene forteller det tallene skjuler

Nøkkeltallene sier hva som skjedde. Notene sier hvordan.

Det som særlig leses:

• Pantsettelser og garantier. Er alle eiendeler allerede stilt som sikkerhet, står en ny kreditor bakerst i køen hvis det går galt.
• Nærstående transaksjoner. Lån til eller fra eierne, husleie til et selskap i samme familie, konsernbidrag som flytter overskudd ut.
• Lønn og ytelser til ledelsen. Store uttak i et år med svakt resultat er et signal i seg selv.
• Fortsatt drift. En opplysning om usikkerhet ved fortsatt drift endrer vurderingen umiddelbart, uansett hvor pene nøkkeltallene er.
• Skattemessige forhold. En utsatt skattefordel som utgjør en stor del av egenkapitalen, er egenkapital på papiret og lite annet.

Den siste er verdt å dvele ved. En eiendel som bare har verdi hvis selskapet tjener penger i fremtiden, er ingen buffer i et dårlig år. Erfarne kredittvurderere trekker den gjerne ut før de regner egenkapitalandelen.

Revisjonsberetningen: hva den er verdt

Er regnskapet revidert, har noen utenfra kontrollert at tallene er dokumentert og at regnskapsreglene er fulgt. Det gjør ikke tallene bedre, men det gjør dem mer til å stole på — og en kredittmodell som stoler på tallene, straffer dem mindre.

En beretning uten forbehold er det normale, og den passerer uten videre oppmerksomhet. Forbehold, presiseringer eller en opplysning om vesentlig usikkerhet får derimot stor betydning. En kredittvurderer leser den delen av beretningen først, og resten sjelden.

Selskaper uten revisjon vurderes strengere

Små aksjeselskaper kan velge bort revisjon når de holder seg under tersklene i regnskaps- og revisjonsregelverket. Det er en fullt lovlig ordning, og de aller fleste som benytter den, driver ryddig.

Men for en kredittvurderer forsvinner en kvalitetskontroll. Tallene er ikke verifisert av noen utenfor selskapet, og modellen kan ikke skille de ryddige fra de mindre ryddige. Utslaget blir en generell forsiktighetsmargin: samme nøkkeltall gir litt lavere vurdering enn de ville gjort med revisorbekreftelse.

Sammenhengen mellom selskapsform, revisjon og hvor hardt regnskapet leses, er utdypet i artikkelen om kredittvurdering av aksjeselskap.

Tallene må være der for å kunne leses

Hele denne gjennomgangen forutsetter én ting: at regnskapet finnes i Regnskapsregisteret. Uteblir det, faller grunnlaget bort, og modellen står igjen med foretaksform, alder, roller og eventuelle anmerkninger. Det er ikke nok til en god vurdering av noe selskap.

Alderen på tallene betyr også noe. Et regnskap som er nesten to år gammelt, beskriver en virkelighet som kan ha endret seg fullstendig, og enkelte modeller trekker fra for usikkerheten. Fristene og virkningene står i artikkelen om ferske regnskapstall.

Resultatet av hele lesningen oppsummeres til slutt i et ratingsjikt, og hva sjiktene beskriver, står i artikkelen om ratingskalaene.