Kredittopplysningsloven forklart

De fleste oppdager kredittopplysningsloven først når noe har gått galt. Et brev kommer i posten om at det er registrert opplysninger om deg. En søknad blir avslått. Eller du oppdager at noen har slått deg opp uten at du skjønner hvorfor.

Loven som regulerer alt dette, heter lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet og trådte i kraft 1. juli 2022. Den avløste et system der kredittopplysningsforetakene måtte ha konsesjon fra Datatilsynet. Konsesjonsordningen falt bort, og reglene står nå i loven selv. Datatilsynet fører tilsyn.

Loven er kortere og mer konkret enn folk venter. Den svarer på fem spørsmål: hva kan registreres, hvem kan få det utlevert, hva skal du varsles om, hvor lenge kan opplysningene brukes, og hva kan du gjøre med dem.

Loven gjelder opplysningene, ikke beslutningen

En vanlig kilde til forvirring er at to regelsett virker samtidig, og at folk blander dem. Kredittopplysningsloven regulerer opplysningene: hva kredittopplysningsforetaket kan registrere om deg, hvem det kan utlevere til, og hvor lenge. Finansavtaleloven regulerer beslutningen: hva kredittyteren plikter å undersøke, når den skal si nei, og hva den skal fortelle deg.

Skillet har praktisk betydning når noe har gått galt. Er en opplysning uriktig, er det foretaket som har registrert den du må gå til, og Datatilsynet som er klageinstans. Mener du at selve kredittavtalen aldri burde vært inngått, er det kredittyteren og Finansklagenemnda som er riktig adresse.

§ 14: saklig behov, ikke samtykke

Start med den bestemmelsen som knuser flest myter. Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne. Samtykke kreves ikke.

Mange tror de har gitt en tillatelse et sted i en avkrysningsboks, og at de kunne latt være. Slik er det ikke. Å nekte hjelper deg ikke, og å samtykke gjør ikke et oppslag lovlig hvis det saklige behovet mangler. Vilkåret er objektivt: finnes det et reelt kredittelement i forholdet mellom dere, kan de slå deg opp. Finnes det ikke, kan de ikke det, uansett hva du har krysset av for.

En bank som behandler en lånesøknad har saklig behov. Det har også et teleselskap som skal levere et abonnement du betaler etterskuddsvis, en strømleverandør og en utleier med en leieavtale under inngåelse. En nysgjerrig nabo har det ikke. En arbeidsgiver har det normalt ikke. Grensetilfellene er gjennomgått i artikkelen om saklig behov.

§ 18: gjenpartsbrevet er kontrollmekanismen din

Ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer skal det sendes en gjenpart til den registrerte, samtidig og vederlagsfritt. Loven kaller det en kredittopplysningskopi. I dagligtale heter det gjenpartsbrev.

Dette er den praktisk viktigste rettigheten i hele loven, fordi den gjør oppslagene synlige. Uten gjenpartsbrevet ville du aldri visst at noen sjekket deg. Kommer det et brev du ikke kjenner igjen, er det ditt første varsel om at noe kan være galt – snoking, forveksling eller misbruk av identiteten din. Hva du gjør da, står i artikkelen om gjenpartsbrevet.

§ 19 og § 20: forhåndsvarsel og fjorten dager

Når en ny opplysning registreres om deg, skal du varsles før den tas i bruk.

Varselet skal også inneholde informasjonen som følger av personvernforordningen artikkel 14. Plikten gjelder ikke i alle tilfeller: skattefastsetting fra Skattedirektoratet, næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene, oppdatering av grunndata og utleggsopplysninger der varsel allerede er gitt sammen med namsboken, er unntatt.

Så kommer fristen som gir deg en reell mulighet til å gripe inn.

Andre setning er det avgjørende. Opplysningen er ikke i bruk før de fjorten dagene har gått. Reagerer du raskt på et forhåndsvarsel du mener er feil, kan du stanse en anmerkning før den i det hele tatt rekker å påvirke en søknad. Åpnet gjeldsordning og konkurs er unntatt fra denne ventetiden og kan brukes samtidig med at varselet sendes.

§ 10: én måned før en inkassosak kan brukes

En ubetalt regning gir ikke betalingsanmerkning. Loven setter en tydelig grense for når inkassoopplysninger kan tas i bruk.

Inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om andre rettslige skritt. Purringer, inkassovarsler og betalingsoppfordringer er altså usynlige for andre. Først når kravet går til rettslig inndriving, og deretter en måned til, kan det registreres.

Unntaket er viktig, og det rammer folk som forsøkte å gjøre det rette: misligholdes en avdragsordning inngått med inkassoforetaket, kan anmerkning registreres omgående. Det er ingen ny énmånedsfrist da.

Hele veien fra forfall til anmerkning er beskrevet i artikkelen om når inkassosaken blir en betalingsanmerkning.

§ 11: et omtvistet krav skal ikke brukes

Bestrider du kravet, skal det ikke ende som en anmerkning. Det skal avgjøres.

Terskelen for hva som teller som omtvistet, er lav. Det holder at du har innsigelser, med mindre de er åpenbart grunnløse. Til gjengjeld faller beskyttelsen bort så snart det foreligger tvangsgrunnlag, typisk en dom eller en forliksrådsavgjørelse. Loven har også en regel om at en rettskraftig avgjørelse som skyldes en omtvistet fordring, ikke skal brukes dersom du gjør opp innen domstolens frist.

Å bestride er noe du må gjøre aktivt, skriftlig og med begrunnelse. Fremgangsmåten står i artikkelen om å bestride et krav.

§ 24: anmerkningen slettes når kravet er gjort opp

Dette er den mest utbredte misforståelsen på hele feltet. Når fordringen er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes.

Du venter altså ikke fire år. Betaler du kravet, skal anmerkningen bort straks. Mange lever i årevis med en oppfatning om at skaden er skjedd og at det ikke er noe å gjøre. Det motsatte er tilfellet: å gjøre opp er det raskeste og mest effektive grepet som finnes for å bedre kredittverdigheten.

Selve scoren tar likevel noe lengre tid å hente seg inn, fordi den bygger på helheten i økonomien din og ikke bare på anmerkningen. Vil du gå dypere inn i selve anmerkningen, finnes det en egen gjennomgang på betalingsanmerkning.com.

§ 21: fireårsregelen

Opplysninger kan som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år fra registrering. Regelen gjelder uansett om kravet er betalt eller ikke, og fungerer som et ytterste tak.

To presiseringer hører med. Fireårsregelen er en maksgrense, ikke en ventetid – § 24 slår inn med en gang kravet gjøres opp. Og en anmerkning som er slettet, kan registreres på nytt dersom kreditor tar nye rettslige skritt for det samme kravet. Et ubetalt krav forsvinner ikke fordi fire år har gått; det er bare den enkelte registreringen som gjør det.

§ 16: kredittsperre

Du har rett til å motsette deg at det utleveres kredittopplysninger om deg. En slik sperre er gratis.

Den praktiske hovedregelen er at sperren må settes hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak. Det er ingen felles sperre som dekker alle. Setter du den ett sted, står du fortsatt åpen hos de andre, og hvilket foretak en kreditor bruker, vet du sjelden på forhånd. Oversikten over foretakene står i artikkelen om kredittopplysningsbyråene i Norge, og selve ordningen er behandlet i dybden på kredittsperre.com.

En sperre stanser utlevering. Den sletter ingenting, og den hindrer heller ikke at nye opplysninger registreres. Skal du selv søke om kreditt, må sperren løftes først.

§§ 7 og 8: opplysninger som aldri kan brukes

Loven forbyr uttrykkelig bruk av særlige kategorier personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet: helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap. Straffedommer kan heller ikke brukes.

Det betyr at en sykdomsperiode, en behandling du har betalt for, en dom du har sonet eller et medlemskap i en fagforening ikke kan inngå i vurderingen av deg som kredittkunde. Frykten for at «alt står der» er ubegrunnet. Hva som faktisk ikke teller, er samlet i artikkelen om dette teller ikke i kredittvurderingen.

Hva som derimot kan behandles, er listet opp i kredittopplysningsforskriften.

Rettighetene dine i rekkefølge

Fremgangsmåten for innsyn, retting og sletting er beskrevet steg for steg i artikkelen om innsyn, retting og sletting, og grensen for hva som er et ulovlig oppslag i artikkelen om ulovlig kredittvurdering.