God inkassoskikk

Det er lov å kreve inn penger folk skylder. Det er også lov å være pågående, å ringe, å sende brev og å ta rettslige skritt. Men et inkassoforetak har en bevilling fra Finanstilsynet i den ene hånden og en lovbestemt oppførselsnorm i den andre, og den normen er ikke en anbefaling.

Kravet heter god inkassoskikk og står i inkassoloven § 8. Kjernen er enkel: det er forbudt å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Tre ord som gjør hele jobben

«Urimelig påtrykk, skade eller ulempe» dekker mer enn folk tror, og mindre enn folk håper.

deg om det. Det er urimelig påtrykk som er forbudt: press som går ut over det formålet krever, og som er egnet til å skremme heller enn å opplyse.

eller i familien er skade, selv om ingen krone går tapt.

brev om et krav som allerede er bestridt, eller nye purringer på et krav som er gjort opp.

Vurderingen er skjønnsmessig, og den gjøres samlet. Én telefon er ikke urimelig. Elleve telefoner på fire dager er noe annet, selv om hver enkelt av dem var høflig.

Hva som ligger over streken

Noen typetilfeller går igjen i klagesakene, og de er verdt å kjenne igjen:

• Gjentatte oppringninger i et omfang eller på tidspunkter som ikke tjener annet formål enn å slite deg ut. Særlig sent på kvelden, i helger eller på arbeidsplassen etter at du har bedt om noe annet.
• Kontakt med arbeidsgiver, familie, naboer eller kolleger om gjelden din. Kravet er en sak mellom deg og kreditor. At andre får vite om det, er en skade i seg selv.
• Trusler om følger som ikke kan gjennomføres. «Vi tar bilen din i morgen», «du blir svartelistet», «dette blir politianmeldt» – uten at det finnes noe grunnlag for det. Det finnes for øvrig ingen svarteliste i Norge.
• Å drive inn et krav du har bestridt. Et omtvistet krav skal ikke drives videre med inkasso; det skal avgjøres rettslig. Fortsatt inndriving etter en reell innsigelse er et selvstendig brudd.
• Å kreve kostnader det ikke er grunnlag for. For høyt salær, gebyrer i tillegg til salær ved fremmedinkasso, eller merverdiavgift på lovbestemte gebyrer.
• Å nekte å opplyse hva kravet gjelder. Du skal kunne kjenne igjen kravet og se hvordan beløpet er satt sammen.
• Å kreve inn et krav som er gjort opp, eller å la være å stanse saken etter at betalingen er registrert.

Hva som er innenfor, selv om det oppleves hardt

Like viktig er det å vite hva som ikke er brudd på god inkassoskikk, slik at en klage ikke bygges på feil grunnlag.

Det er innenfor å sende krav med korte lovbestemte frister, å kreve maksimalsatsene for salær, å avslå et forslag om avdragsordning, å sende saken til forliksrådet, og å begjære utlegg hos namsmannen. Det er også innenfor å ringe deg i vanlig arbeidstid, og å fastholde kravet selv om du har forklart at du ikke har penger.

At kravet føles urimelig stort, er heller ikke i seg selv et brudd. Kostnadene følger av forskrift, og det er størrelsen på hovedkravet og datoene som avgjør dem — se inkassosalær og gebyrer.

To saker som ligner, med ulikt svar

Anders har et krav på 4 300 kroner fra et treningssenter. Han mener medlemskapet ble sagt opp i tide, og han har sagt det i telefonen. Foretaket sender to nye brev og ringer én gang i uken i tre uker.

Ingrid har det samme kravet, men hun har ikke bestridt noe. Hun har bare ikke pengene. Foretaket sender to nye brev og ringer én gang i uken i tre uker.

Forskjellen ligger ikke i hvordan foretaket oppførte seg, men i hva saken gjelder. Det er en av grunnene til at innsigelser bør fremmes skriftlig og tidlig.

Reglene beskytter også kredittbildet ditt

God inkassoskikk henger tettere sammen med kredittvurderingen din enn det ser ut til, og det er verdt å se sammenhengen.

Et krav du har bestridt, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet så lenge innsigelsen står ved lag og ikke er åpenbart grunnløs. Et inkassoforetak som likevel presser saken frem til rettslige skritt, risikerer å utløse en anmerkning som ikke skulle vært der — og en anmerkning veier tyngre enn nesten alt annet i en kredittvurdering.

Derfor er en tidlig, skriftlig innsigelse ikke bare et spørsmål om penger. Den er også det som holder saken utenfor kredittopplysningene mens den avklares. Fremgangsmåten står i slik bestrider du et krav.

Slik dokumenterer du det som skjer

Klager på god inkassoskikk avgjøres på det som kan vises frem. Muntlige opplevelser er vanskelige å bygge på, og du trenger ikke være jurist for å samle det som skal til.

• Skriv ned hver oppringning med dato, klokkeslett og hva som ble sagt. En enkel liste i notatappen holder.
• Ta vare på alle brev og e-poster, også konvoluttene med datostempel.
• Flytt samtalen over på skrift. Be om at all videre kontakt skjer skriftlig, og gjør det i en e-post, slik at forespørselen også er dokumentert.
• Be om spesifikasjon av kravet: hovedstol, rente, gebyrer og salær hver for seg.

Klageveien går i to trinn

det skjedde, og hva du vil ha gjort — at kostnader frafalles, at saken stanses, eller at kontaktformen endres. Sett en frist for svar. Mange saker løser seg her, fordi foretaket har en bevilling å ta vare på.

trenger ikke advokat. Nemnda behandler klager mot inkassoforetak og uttaler seg om både kostnader og fremferd. Hva klagen bør inneholde, står i klage på inkassoselskapet.

bevillinger. Tilsynet behandler ikke enkeltsaken din som en tvist, men systematiske brudd er nettopp det tilsynet skal fange opp, og det er relevant å varsle dit når mønsteret gjentar seg.

Trenger du noen som ser hele bildet med deg, er kommunens gjeldsrådgiver gratis og har taushetsplikt. Se kommunal gjeldsrådgiver.

Ny lov er vedtatt, normen består

En ny inkassolov ble sanksjonert i mai 2026, men ikrafttredelsen er ikke fastsatt. Fram til den trer i kraft, er det inkassoloven fra 1988 med tilhørende forskrift som gjelder, og kravet til god inkassoskikk er en av bestemmelsene som har stått uendret gjennom hele perioden.