Det er én ting folk konsekvent utsetter til dagen etter at de fikk avslag: å se hva som faktisk står om dem. Øvelsen tar en kveld, den koster ingenting, og den er den eneste måten å finne ut om avslaget bygget på noe som er feil.
Det er ingen risiko forbundet med å gjøre det heller. Å hente innsyn i egne opplysninger påvirker ikke tallet ditt, og oppslaget registreres ikke som noe negativt. Den forestillingen er importert fra land med helt andre regler.
Innsyn koster ingenting, og skal ikke koste noe
Du har rett til innsyn i opplysningene som er registrert om deg, og retten er gratis. I dag gjøres innsyn digitalt med elektronisk ID hos det enkelte foretaket, ikke ved å ringe og be om en utskrift i posten.
Ingen skal ha betalt for å gi deg innsyn i dine egne kredittopplysninger. Møter du en tjeneste som tar et gebyr, et abonnement eller «en liten sum for behandling» for å vise deg tallet ditt, tar den betalt for noe du får gratis direkte fra kilden.
Det finnes heller ingen som kan fjerne en korrekt registrert opplysning mot betaling. Det er verdt å ha med seg før du søker deg frem til hjelp på nett.
De fem stedene du må innom
Fem kredittopplysningsforetak vurderer privatpersoner i Norge. Kreditor spør som regel bare ett av dem, og du får sjelden vite hvilket uten å be om det. Derfor holder det ikke å sjekke ett sted.
| Foretak | Kontaktpunkt |
|---|---|
| Experian Norge | minexperian.no, telefon 815 55 420 |
| Dun & Bradstreet Norge | telefon 22 45 93 40 |
| Creditsafe Norge | telefon 800 24 722 |
| Bislab AS | kredittsperre.bislab.no |
| Tietoevry, tjenesten Infotorg | telefon 23 14 45 40 |
Listen er ikke rangert og skal ikke leses som en anbefaling. Du velger ikke foretak — det gjør den som skal kredittvurdere deg. Hvem de er og hva som skiller dem, står i kredittopplysningsbyråene i Norge.
Slik gjør du det
- Finn frem elektronisk ID. Innsyn krever sikker innlogging, fordi ingen andre skal få se opplysningene dine.
- Gå til ett foretak om gangen, og be om innsyn i det som er registrert om deg. Noen leverer rapporten på skjermen, andre sender den til deg.
- Lagre eller skriv ut hver rapport. Du trenger et utgangspunkt for å kunne se om noe endrer seg senere, og du trenger dokumentasjon hvis du skal kreve retting.
- Gjenta hos alle fem. Det tar lengst tid første gang. Senere er det en halvtimes jobb.
- Hent også din egen gjeldsoversikt fra gjeldsinformasjonsforetakene. Den viser usikret gjeld i sanntid og er noe annet enn kredittopplysningen — se gjeldsregistrene.
Sett av kvelden. Det er ikke fem raske innlogginger, men det er heller ikke en uke med papirarbeid.
Hva du får se, og hvordan du leser det
En innsynsrapport er som regel bygget opp i fire deler. Tallet er den delen som betyr minst.
flyttinger som ikke stemmer. Feil her er vanligere enn folk tror, og de kan trekke med seg registreringer som hører til andre.
roller i foretak fra Brønnøysundregistrene, og eventuelle utleggsforretninger eller andre tvangsforretninger. Sjekk særlig om det står roller du gikk ut av for lenge siden.
kredittsperre. Kontroller tre ting for hver anmerkning: at kravet er ditt, at beløpet stemmer, og at det ikke er gjort opp. En anmerkning skal slutte å brukes straks kravet er betalt — man venter ikke fire år.
sammenlignes med tallet du får hos et annet foretak, og det er ikke noe poeng å prøve. Bakgrunnen står i hva kredittscore er.
Rapportene vil ikke være like. Foretakene henter fra de samme offentlige kildene, men ikke nødvendigvis til samme tid, og de regner ulikt. Ulikt innhold er et funn i seg selv: en opplysning som bare finnes ett sted, er verdt å se nærmere på. Hvorfor tallene spriker, står i ulik score hos ulike byråer.
Gjenpartsbrevet er den andre kilden
Innsynsrapporten viser hva som står om deg. Gjenpartsbrevet viser hvem som har spurt.
Når kredittopplysninger om deg utleveres, skal du få gjenpart samtidig og vederlagsfritt. Brevet er kvitteringen på at noen har slått deg opp, og det er ditt eneste kontrollpunkt mot oppslag som ikke skulle vært gjort. Kommer det et gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen, er det verdt å ta på alvor — det kan være første tegn på at noen bruker navnet ditt. Hvordan du leser brevet og hva du gjør med det, står i gjenpartsbrevet.
Antall gjenpartsbrev teller ikke negativt i noen norsk modell. Brevene er en rettighet, ikke en anmerkning.
Du får varsel av deg selv når noe nytt registreres
Innsyn er noe du henter. Forhåndsvarselet kommer av seg selv, og det er en rettighet mange ikke vet at de har.
Kredittopplysningsloven § 19 første punktum
«Når kredittopplysninger om en fysisk person registreres i et kredittopplysningsregister, skal den behandlingsansvarlige straks sende kopi av opplysningene til den registrerte.»
(kredittopplysningsloven), LOV-2019-12-20-109 § 19 første punktum.
Lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet
I varselet skal du oppfordres til å be om retting av eventuelle uriktige opplysninger innen 14 dager fra du mottok det. Og så kommer det som gjør fristen verdt å bruke: de nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før fristen er utløpt.
Det betyr at du har et vindu. Kommer det et varsel om en registrering du mener er gal, er tidspunktet å reagere på nå, ikke etter neste avslag. Unntak gjelder for opplysning om åpnet gjeldsordning eller konkurs, som kan brukes samtidig med at varselet sendes.
Forsendelsen skal for øvrig være nøytral. Foretakets navn og logo skal ikke stå utenpå, slik at ingen andre kan se hva du har fått i posten.
Tallet du ser, er ikke nødvendigvis tallet kreditor så
To ting kan gjøre bildet ditt annerledes enn kreditors.
For det første spurte kreditor kanskje et annet foretak enn det du sjekket. For det andre henter kreditor opplysninger du ikke ser i en kredittopplysning: usikret gjeld i sanntid fra gjeldsregistrene, det du selv oppga i søknaden, og sin egen kundehistorikk hvis du er kunde fra før.
Innsyn gir deg altså ikke en kopi av kreditors beslutningsgrunnlag. Det gir deg det som er registrert om deg hos den enkelte, og det er der feilene ligger.
Etter innsynet: hva du faktisk gjør med funnene
Gå gjennom rapportene med tre spørsmål.
har registrert opplysningen. Retting ett sted retter ikke de andre stedene — det må gjøres hvert sted. Fremgangsmåten og hva henvendelsen bør inneholde, står i feil i kredittopplysningene: slik retter du dem.
enkleste å få rettet med kvitteringen i hånden.
å gi deg noe, og den kan sies opp med et par e-poster.
Fører en rettingssak ikke frem hos foretaket, kan den klages inn for Datatilsynet. Rettighetene dine og klageveien er gjennomgått i innsyn, retting og sletting.
Er du midt i en søknadsprosess og har fått rettet noe, be kreditor om en ny vurdering og opplys at grunnlaget er endret. Det gamle avslaget bygget på det gamle materialet, og ingen hos kreditor oppdager rettingen av seg selv.
Samme runde, samme steder: kredittsperren
Du er allerede innlogget hos alle fem. Da er det verdt å ta stilling til frivillig kredittsperre i samme slengen.
Sperren er retten til å motsette seg at kredittopplysninger om deg utleveres. Den er gratis, du trenger ingen begrunnelse, og den er et av de mest effektive tiltakene mot at noen tar opp kreditt i navnet ditt. Fellen er den samme som for innsyn: sperren gjelder bare hos foretaket der du setter den. Setter du den to steder, står tre porter åpne.
Husk at den også må oppheves alle fem stedene når du selv skal søke om noe. Ordningen er gjennomgått i dybden hos kredittsperre.com.
Sjekk med jevne mellomrom, ikke bare når det brenner
En innsynsrunde i året er nok for de fleste. Er du i gang med å rydde opp, eller har du hatt et identitetstyveri, er tettere kontroll fornuftig.
Fast rutine har en ekstra verdi: den gir deg en tidslinje. Ser du hvordan opplysningene endret seg mellom to runder, forstår du også hvilke grep som virket. Selve kredittsjekken, gjenpartsbrevene og registeroversiktene er beskrevet nærmere hos kredittsjekk.org.
Oppsummert
- Innsyn i egne kredittopplysninger er gratis og gjøres digitalt med elektronisk ID hos hvert enkelt foretak.
- Du må innom alle fem foretakene som vurderer privatpersoner, fordi de har delvis ulike opplysninger og du ikke vet hvem kreditor spør.
- Å sjekke seg selv påvirker ikke scoren, og gjenpartsbrev teller ikke negativt.
- Les innholdet i rapporten grundigere enn tallet — feilene ligger i opplysningene.
- En anmerkning skal slutte å brukes straks kravet er gjort opp.
- Retting må kreves hos hvert foretak for seg, og Datatilsynet er klageinstans.
- Ingen skal ha betalt for å gi deg innsyn, og ingen kan slette korrekte opplysninger mot betaling.