Har banken plikt til å begrunne avslaget?

Søk opp spørsmålet, og du finner raskt svaret at banken «må begrunne avslaget». Det er feil, og feilen er ikke uskyldig. Den sender folk inn i telefonkøer med et krav de ikke har, og lar dem gå glipp av de opplysningene de faktisk kan kreve – og som ofte er mer verdt enn en begrunnelse ville vært.

Loven sier det motsatte av myten, og den sier det med rene ord.

Det finnes altså ingen generell rett til en forklaring på hvorfor du fikk nei. Men setningen har en hale: utover opplysningene som skal gis etter tredje ledd og § 3-29. Der ligger rettighetene dine, og de er presise nok til å kreves skriftlig.

Dette har du krav på når en maskin avslo søknaden

De fleste avslag i Norge fattes automatisk, på sekunder, uten at et menneske ser på saken. Nettopp for de tilfellene har loven en egen regel.

Fire konkrete rettigheter ligger i denne setningen, og det lønner seg å skille dem fra hverandre når du skriver til kredittyteren.

Legg merke til hva som ikke står der. Ingenting om hvilken faktor som veide tyngst, ingenting om scoren din, ingenting om hvor nær grensen du lå. Retten gjelder opplysningsgrunnlaget, ikke vurderingen.

Til gjengjeld er det opplysningsgrunnlaget som lar seg etterprøve. Er det registrert en anmerkning du har gjort opp, en gjeld som er innfridd eller en adresse som ikke stemmer, er det her det dukker opp – og da har du noe konkret å gå videre med.

Opplysningene du skulle fått på forhånd

Den andre halvdelen av unntaket i fjerde ledd er § 3-29, som gjelder opplysninger før avtalen inngås.

Her ligger et poeng verdt å merke seg: retten til å få vite resultatet av databasesøket er noe kredittyteren skal opplyse deg om på forhånd. Den er altså ikke ment som en hemmelighet du selv må lete deg frem til. Fikk du aldri den informasjonen, er det i seg selv verdt å nevne i henvendelsen din.

Ved ja får du resultatet, ved nei får du det ikke

Det er en asymmetri i loven som er verdt å kjenne. Blir søknaden innvilget, skal resultatet av kredittvurderingen formidles til deg før kreditten utbetales eller salgstingen overleveres. Blir den avslått, finnes ingen tilsvarende plikt.

Begrunnelsen for forskjellen er praktisk. Ved en innvilgelse skal du få vite hva kredittyteren har lagt til grunn, slik at du kan si fra hvis bildet er feil før du binder deg. Ved et avslag er det ingen avtale å beskytte deg mot, og lovgiveren har veid hensynet til deg mot to andre hensyn: at kredittytere ikke skal måtte utlevere modellene sine, og at en pliktig begrunnelse i praksis ville blitt en standardsetning uten innhold.

Konsekvensen for deg er likevel enkel å handle på. Fordi opplysningsgrunnlaget er det du har krav på, er det der du skal lete – ikke etter en forklaring på skjønnet.

Gjenpartsbrevet gir deg mye av det samme

Ved siden av finansavtaleloven løper en helt annen rettighet, hjemlet i kredittopplysningsloven. Blir det hentet ut kredittopplysninger om deg, skal kopien sendes til deg samtidig og vederlagsfritt. Det er dette folk kaller gjenpartsbrevet, mens loven kaller det kredittopplysningskopi.

Gjenpartsbrevet forteller deg tre ting av verdi: at et oppslag faktisk ble gjort, hvilket foretak som leverte opplysningene, og hva som ble utlevert. I mange saker svarer det på det samme spørsmålet som § 5-3 tredje ledd, uten at du har måttet spørre om noe. Hvordan du leser det, står i gjenpartsbrevet: kvitteringen på at du er sjekket.

Kommer det et gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen, er det et selvstendig varsku om snoking eller ID-misbruk, og noe helt annet enn et avslag.

Retten til at et menneske ser på saken

Er avgjørelsen helautomatisert og har rettsvirkning eller tilsvarende betydelig virkning for deg, gir personvernforordningen artikkel 22 deg et vern mot å bli avgjort av maskinen alene, med rett til menneskelig inngripen. En avslått kredittsøknad er det typiske skoleeksempelet.

I praksis betyr det at du kan be om at en saksbehandler ser på saken på nytt. Det gir deg ingen rett til å få et annet svar, og det er ingen omkamp om skjønnet – men det gir en reell mulighet når saken din har trekk maskinen ikke fanger opp, for eksempel en inntekt som ikke synes i fjorårets skattetall. Rammene står i GDPR og automatiserte avgjørelser og i automatisk eller manuell vurdering?.

Hva kredittyteren ikke kommer til å gi deg

For at forventningene skal være riktige: tre ting får du normalt ikke, og det er ikke fordi noen er vrang.

dessuten statistiske sammenhenger, ikke forklaringer på din sak.

ikke offentlige. De er ofte hele forklaringen på et avslag som ellers virker umotivert – se policyreglene: kreditors egne harde nei.

rådgi deg om hvordan du blir kredittverdig. Mange rådgivere gjør det likevel hvis du spør konkret, og det er verdt å spørre.

Slik formulerer du kravet

Skriv skriftlig, og skriv kort. En henvendelse på ti linjer med de riktige henvisningene virker langt bedre enn en lang forklaring på hvorfor avslaget føles urimelig. Send den til kredittyteren, ikke til kredittopplysningsforetaket – det er kredittyteren som har plikten etter finansavtaleloven.

Ta med disse punktene:

1. Hvem du er og hva saken gjelder. Navn, fødselsdato, dato for søknaden og hva du søkte om.
2. Spørsmålet om automatisert behandling. Be om å få opplyst om avslaget ble fattet på grunnlag av en automatisert behandling.
3. Kravet etter § 5-3 tredje ledd. Be om å få vite om avslaget bygger på opplysninger innhentet ved databasesøk, hva resultatet av søket var, og nærmere opplysninger om databasen.
4. Kravet etter § 3-29. Be om å få bekreftet hvilke opplysninger du fikk om kredittvurderingen før søknaden ble behandlet.
5. Kravet om menneskelig vurdering. Var avgjørelsen helautomatisert, be om at den vurderes på nytt av en saksbehandler, med henvisning til personvernforordningen artikkel 22.
6. En frist og en kanal. Be om skriftlig svar, og oppgi hvordan du vil kontaktes.

En formulering som fungerer: «Jeg viser til avslag på søknad om […] datert […]. Jeg ber om å få opplyst om avgjørelsen ble truffet ved automatisert behandling, og i så fall om den bygger på opplysninger innhentet ved databasesøk. Jeg ber om å få resultatet av databasesøket og nærmere opplysninger om databasen, jf. finansavtaleloven § 5-3 tredje ledd.»

Når svaret kommer

Svaret er sjelden en åpenbaring, men det er et utgangspunkt. Tre utfall er vanlige.

økonomien din, og arbeidet flytter seg fra klage til opprydding. Årsakene er gjennomgått i hvorfor fikk jeg avslag?.

feil adresse eller en forveksling. Da krever du retting hos foretaket som har registrert opplysningen, og deretter ny vurdering hos kredittyteren. Se når avslaget bygger på feil opplysninger.

skriftlig én gang, og gå deretter videre. Klage på kredittyterens håndtering hører hjemme hos Finansklagenemnda, mens klage på selve behandlingen av personopplysningene dine hører hjemme hos Datatilsynet. Fremgangsmåten står i slik klager du på et avslag.

Uansett utfall er det verdt å hente eget innsyn parallelt. Det er gratis hos hvert av de fem foretakene som kredittvurderer privatpersoner, går digitalt med elektronisk ID, og gir deg det samme bildet kredittyteren fikk se. Gjennomgangen står i slik sjekker du kredittscoren din gratis, og selve oppslaget er behandlet i dybden på kredittsjekk.org.