Kredittvurdering av nystiftet selskap

Selskapet er stiftet, organisasjonsnummeret er på plass, og den første store bestillingen skal ut. Så kommer beskjeden fra leverandøren: forskuddsbetaling, eller kort. Ingen kreditt.

Det oppleves urimelig, for du har verken misligholdt noe eller gjort noe galt. Og det er nettopp poenget. Du har ikke gjort noe i det hele tatt ennå — ikke i kildene kreditor har tilgang til.

Tomrommet i registeret er hele problemet

En kredittvurdering av et foretak bygger i hovedsak på årsregnskapet. Soliditet, likviditet, lønnsomhet og vekst regnes ut av tall som ligger i Regnskapsregisteret, og modellen sammenligner selskapet med andre som har levert lignende tall før.

Et selskap som ble stiftet i år, har ingen av delene. Det første årsregnskapet finnes ikke, og det kommer ikke til å finnes på over et år. Modellen står altså uten sitt viktigste grunnlag, og resultatet er som regel at selskapet havner i restkategorien: ingen rating.

Konsekvensen i praksis er at de fleste kredittpolicyer behandler nystiftede selskaper som en egen gruppe med egne regler: lav eller ingen kredittgrense, forskuddsbetaling, eller kreditt bare mot sikkerhet. Beslutningen tas sjelden av et menneske som har vurdert akkurat deg.

Aksjekapitalen er det eneste soliditetstallet som finnes

Aksjekapitalen står i Foretaksregisteret fra stiftelsen, og for et selskap uten regnskap er den nesten det eneste tallet en kredittvurderer kan feste blikket på. Den forteller hvor mye eierne selv har lagt inn, og dermed hvor mye selskapet kan tape før det tapet flyttes over på kreditorene.

Lovens minstekrav til aksjekapital er lavt — så lavt at et selskap som er stiftet med minstebeløpet, i realiteten kommuniserer at eierne ikke har risikert noe særlig. Det er ikke ulovlig, og det er ofte fornuftig for eierne. Men det leses, og det leses akkurat slik det ser ut.

Derfor er dette det ene grepet som virker på stiftelsesdagen og aldri senere:

fra start.** Et selskap stiftet med en reell kapital som står i forhold til innkjøpene, ser annerledes ut enn et som ble stiftet så billig som mulig.

Er selskapet allerede stiftet, kan kapitalen økes senere, og et eierlån kan konverteres til egenkapital. Begge deler er synlige i registeret.

Personene bak er vurderingen, i mangel av noe annet

Når selskapet ikke har historikk, får menneskene bak selskapet en vekt de ellers ikke ville hatt. Rolleopplysningene fra Brønnøysundregistrene er offentlige, og de brukes: hvem sitter i styret, hvem er daglig leder, hvilke andre selskaper har de vært involvert i, og hvordan gikk det med dem.

Det gjelder både positivt og negativt. Et styre som har drevet lønnsom virksomhet i samme bransje i femten år, kompenserer for mye. En rollehistorikk med to konkurser de siste årene gjør det motsatt, selv om selskapet du sitter i nå er helt nytt og helt sunt. Mer om hvordan de opplysningene faktisk brukes, står i artikkelen om styret, rollene og historikken.

To ting følger av dette:

• Sett styret bevisst. Et styremedlem med relevant og ryddig historikk er et reelt kredittargument for et selskap som ellers ikke har noen.
• Kom en konkurs i historikken i forkjøpet. En kort, nøktern forklaring gitt uoppfordret virker nesten alltid bedre enn et forsvar etter avslaget.

Bransjekoden gir selskapet en risiko det ikke har fortjent ennå

Uten egne tall måles selskapet mot statistikken for bransjen sin. Bransjekoden du oppga ved registreringen, bestemmer hvilken statistikk det er — og for et nystiftet selskap er den effekten sterkere enn den noen gang blir senere.

Driver du rådgivning, men fikk satt en kode i bygg og anlegg fordi det virket nærliggende ved stiftelsen, arver du konkurshyppigheten i en helt annen bransje. Kontroller koden nå, mens den fortsatt er det meste av det kreditor vet. Hvordan bransje og konsernforhold slår inn, er et tema for seg.

Er selskapet stiftet inn i et konsern, endrer bildet seg helt. En solid mor med levert regnskap kan bære et datterselskap som ikke har noe å vise til — men da må eierforholdet være registrert, og en eventuell garanti fra mor må være skriftlig.

Forretningsplanen teller bare der et menneske leser den

Ingen modell leser en forretningsplan. Ingen database inneholder ordrereserven din, kontraktene du har signert, eller pengene som står på konto. Det betyr ikke at opplysningene er verdiløse — det betyr at de bare virker der du leverer dem selv, direkte til noen som kan overstyre modellen.

Det er en kort liste over hva som faktisk pleier å bli lest av en kredittsjef:

Send det til de tre—fire leverandørene du faktisk trenger kreditt hos, ikke til alle. En kredittsjef som har fått tallene fra deg, kan sette en grense manuelt. Det er hele forskjellen mellom å bli behandlet som en sak og å bli behandlet som en tom rad i en database.

Personlig garanti er ofte prisen for kreditt det første året

Det begrensede ansvaret i et aksjeselskap er reelt, men det gjelder bare så lenge du ikke frivillig gir det fra deg. For nystiftede selskaper er kravet om personlig garanti eller kausjon fra eier den vanligste måten kreditor løser mangelen på tall på — se kredittvurdering av aksjeselskap.

Signerer du, hefter du privat for selskapets gjeld. Går selskapet konkurs, står kravet igjen hos deg, og det er din egen inntekt og din egen bolig som svarer for det.

Kausjonerer en privatperson for et lån i bank, skal kausjonisten kredittvurderes etter finansavtaleloven som om vedkommende selv tok opp lånet. En garanti overfor en leverandør følger andre regler, men virkningen for privatøkonomien din er den samme.

Slik bygger du kreditt fra ingenting

Kreditt i næringslivet bygges hos den enkelte leverandøren, ikke i et register. Det finnes ingen norsk database over foretak som betaler i tide — bare over dem som ikke har betalt i det hele tatt. Betalingshistorikken din er derfor et privat forhold mellom deg og hver enkelt leverandør, og den må bygges opp én gang per leverandør.

1. Godta forskuddsbetaling i starten, i stedet for å lete etter noen som sier ja med en gang. Tre måneders punktlig betaling forskuddsvis er et argument for kreditt senere.
2. Be om en liten kredittgrense, ikke den du trenger. En grense du bruker og gjør opp presis, blir utvidet. En grense du får avslag på, blir ikke det.
3. Avtal opptrappingen skriftlig med en gang. «Vi tar dette opp igjen etter seks fakturaer» er lettere å få gjennom i innkjøpsøyeblikket enn i ettertid.
4. Betal før forfall, ikke på forfall. Hos små og mellomstore leverandører er dette en observasjon en person faktisk gjør seg.
5. Ha én kjent fakturaadresse og én ansvarlig for den. Den vanligste anmerkningen på et ungt selskap skyldes en faktura som aldri ble åpnet.

Det første årsregnskapet er den store åpningen

Dagen selskapet ditt får et registrert årsregnskap, går det fra å være en tom rad til å bli et selskap som kan beregnes. For de fleste nystiftede selskaper er det den enkeltbegivenheten som endrer kredittsituasjonen mest.

Derfor er tidlig innlevering av det første regnskapet verdt langt mer enn de fleste tror — også når tallene er svake. Et beskjedent første år som er levert i tide, gir modellen noe å regne på og deg noe å forklare. Et første år som aldri ble levert, bekrefter alt kreditor allerede fryktet. Mekanismen er den samme hvert år etterpå, og den er beskrevet i ferske regnskapstall og innleveringsfrister.

Regn ut nøkkeltallene selv så snart det finnes tall å regne på, gjerne i verktøyet for foretaksnøkkeltall. Da vet du hva kreditor kommer til å se, før de ser det.