Bransje og konsernforhold

En kredittvurdering av et foretak er alltid en sammenligning. Modellen spør ikke om nøkkeltallene er gode i seg selv — den spør om de er gode for et selskap som dette. Og hva «et selskap som dette» betyr, avgjøres av to opplysninger du kanskje ikke har tenkt på siden stiftelsen: bransjekoden og hvem som eier deg.

Bransjekoden bestemmer hvem du måles mot

I Enhetsregisteret har foretaket ditt en næringskode. Den ble satt da selskapet ble registrert, ofte av en rådgiver som skulle finne noe som passet omtrent, og den blir stående til noen endrer den.

Den koden bestemmer hvilken referansegruppe modellen henter fra. En driftsmargin på fire prosent kan være over medianen i én gruppe og under den i en annen. En likviditetsgrad på 1,1 er anstrengt i et konsulentselskap som fakturerer etterskuddsvis, og helt kurant i en dagligvarebutikk som får betalt kontant og betaler leverandørene om tretti dager.

Derfor er det ingen fasit for hva et nøkkeltall «bør» være. Det er en av grunnene til at tersklene i artiklene om egenkapitalandel og driftsmargin omtales som tommelfingerregler og ikke som krav.

Kontroller koden i dag, sammen med resten av rolleopplysningene i registeret. Har virksomheten endret seg siden stiftelsen, og det har den som regel, skal koden følge etter.

Hva bransjerisiko faktisk består av

«Bransjerisiko» høres ut som en skjønnsmessig vurdering. I en kredittmodell er det noe mer prosaisk: hvor stor andel av selskapene i gruppen som fikk alvorlige betalingsproblemer i årene modellen er bygget på.

Fire trekk går igjen i de bransjene som kommer dårligst ut:

• Konjunkturfølsomhet. Etterspørselen svinger med rentenivå, byggeaktivitet eller privat forbruk, og faller raskt når det snur.
• Kapitalbinding. Penger ligger i lager, varer i arbeid eller kundefordringer i lange perioder før de blir til kontanter.
• Tynne marginer. Ett feilpriset oppdrag spiser hele årets overskudd.
• Prosjektavhengighet. Få og store kunder, der én kontrakt som forsvinner tar en betydelig del av omsetningen med seg.

Det er verdt å si tydelig: dette er ikke en dom over bransjen din, og modellen mener ikke at du er dårligere enn andre. Den justerer for at utfallet i gruppen historisk har vært mer spredt. Konsekvensen for deg er at samme tall gir strammere kredittgrense — se hvordan kredittgrensen settes.

Sesong er en bransjeeffekt som ofte overses

Balansen din er et bilde tatt 31. desember. Er virksomheten sesongpreget, kan akkurat den datoen være årets beste eller årets verste.

En hagesenterkjede har tomt lager og full bankkonto ved årsskiftet. Et selskap som selger vinterutstyr, har brukt opp likviditeten på varer som først blir solgt i januar. De to kan drive like godt og likevel se vidt forskjellige ut i Regnskapsregisteret.

Konserntilknytning virker begge veier

Er selskapet en del av et konsern, slutter vurderingen å handle bare om selskapet. Kreditor vil vite hvem som står bak, fordi det påvirker både evnen og viljen til å redde datterselskapet hvis det skjærer seg.

egenkapital, men med en velkapitalisert eier som åpenbart har interesse av at driften fortsetter, vurderes mildere enn et frittstående selskap med samme tall.

ferske betalingsanmerkninger, smitter det. Ikke fordi datterselskapet hefter for morens gjeld — det gjør det som hovedregel ikke — men fordi et konsern i pengenød henter penger der de finnes, og de finnes hos det datterselskapet som går bra.

Konsernbidrag flytter overskudd, og gjør regnskapet vanskeligere å lese

Konsernbidrag er en lovlig og vanlig måte å overføre resultat mellom selskaper i samme konsern på. For en kredittvurderer skaper det to problemer.

Det første er at bunnlinjen i datterselskapet ikke lenger forteller hvor godt driften går. Et selskap kan ha et utmerket driftsresultat og likevel ende på null etter avgitt konsernbidrag. Derfor leser en erfaren kredittvurderer driftsresultatet, ikke årsresultatet, når konsernbidrag er i bildet.

Det andre er at bidraget tapper egenkapital. Et datterselskap som år etter år sender overskuddet oppover, bygger aldri buffer. Går det galt, står det uten soliditet — og hvorvidt moren da skyter inn penger igjen, er en beslutning ingen kan garantere på forhånd.

Ta et tenkt kjøleteknisk datterselskap, Sørhaug Kulde AS:

Sett bare på årsresultatet og egenkapitalen ser dette ut som et selskap som så vidt går rundt. Sett på driftsresultatet er det en sunn virksomhet der eieren tar ut nesten alt. For kreditor er begge lesningene relevante: driften er god, men bufferen mot et dårlig år er nesten fraværende, og den beslutningen tas et annet sted enn i selskapet du handler med.

Konsernkonto: likviditeten din ligger ikke nødvendigvis hos deg

Mange konserner har en felles kontoordning i banken, der saldoene i konsernselskapene motregnes mot hverandre. Ordningen er praktisk og senker rentekostnaden for konsernet som helhet.

For en kredittvurderer betyr den to ting. Bankinnskuddet i balansen til datterselskapet er ikke nødvendigvis penger selskapet disponerer fritt — det kan være en fordring på konsernkontoen. Og deltakelse i en slik ordning innebærer gjerne at selskapene stiller sikkerhet for hverandres trekk overfor banken, slik at en annen del av konsernet kan trekke likviditeten bort fra selskapet du vurderer.

Opplysningene om dette står som regel i notene, og det er en av grunnene til at notene leses like nøye som tallene — se den regnskapsbaserte vurderingen.

Garanti er noe annet enn en støtteerklæring

Når et datterselskap trenger kreditt det ikke bærer på egen hånd, tilbys ofte noe fra morselskapet. Forskjellen på de to variantene er stor.

En garanti er en juridisk forpliktelse. Morselskapet påtar seg å betale hvis datterselskapet ikke gjør det, og kreditor kan gå på garantisten. Det er dette kreditor vil ha, og det er dette som faktisk endrer kredittgrensen.

En støtteerklæring er en uttalelse om at eieren har til hensikt å støtte selskapet. Den er ofte formulert slik at den ikke forplikter noen til noe, og den er verdt omtrent det ordlyden sier. Erfarne kredittsjefer leser slike brev med linjal.

Skal noen garantere personlig i stedet for gjennom et selskap, gjelder egne regler for kredittvurdering av den som garanterer — det er tema i artikkelen om når eieren selv kredittvurderes.

Slik bruker du dette selv

• Sjekk bransjekoden, og endre den hvis virksomheten har flyttet seg.
• Legg ved konsernregnskapet når morselskapet er sterkere enn deg. Det er informasjon kreditor ellers må lete etter, og mange lar være.
• Forklar konsernbidraget hvis årsresultatet ser svakere ut enn driften.
• Vær åpen om konsernkontoen, og hva den betyr for hva du faktisk disponerer.
• Be om en reell garanti fra eieren hvis kreditten er viktig nok, i stedet for et brev som ikke forplikter.

Hvordan disse forholdene til slutt oppsummeres i et ratingsjikt, står i artikkelen om ratingskalaene.