Hopp til hovedinnhold

Angrerett på kredittavtalen

Du har fjorten kalenderdager på deg til å gå fra en kredittavtale, og du trenger ingen grunn. Men den ene avtalen de fleste tror er dekket, står utenfor – og har fått noe annet i stedet.

Publisert 22. september 2026 · Sist oppdatert 22. september 2026 · Lesetid 7 min

Signaturen er satt, pengene ligger på konto, og et døgn senere våkner du med en ubehagelig følelse. Rentene var høyere enn du husket. Beløpet ble større enn du egentlig hadde tenkt. Kanskje leste du aldri vilkårene ordentlig.

Det finnes en vei ut, og den er kortere enn folk tror å bruke: en melding, innen en frist, uten begrunnelse og uten gebyr. Vanskeligheten ligger ikke i fremgangsmåten. Den ligger i å vite hvilke avtaler som faktisk er dekket.

Angreretten gjelder kreditt og kausjon

Finansavtaleloven § 3-41 første ledd

«En forbruker har angrerett ved inngåelse av kredittavtale etter kapittel 5 og kausjonsavtale etter kapittel 6. Dette gjelder likevel ikke avtaler som nevnt i § 3-40.»

første ledd.

Lov om finansavtaler (finansavtaleloven), LOV-2020-12-18-146 § 3-41

To ting følger av den korte setningen. For det første er kausjon dekket på lik linje med kreditten selv: har du skrevet under på å hefte for andres lån, kan du gå fra det på samme vilkår som låntakeren kan gå fra sitt. Det er verdt å vite for den som har sagt ja under press fra familie, og det hører sammen med det som gjelder når noen kausjonerer.

For det andre er noe unntatt. Hva § 3-40 dekker, kommer lenger ned, og det er sannsynligvis grunnen til at du leser denne artikkelen.

Angreretten er en egen rettighet som kommer i tillegg til alt kredittyteren skal gjøre før avtalen inngås. Plikten til å vurdere om du kan betale, og til å forklare deg avtalen, er behandlet i finansavtaleloven og kredittvurderingsplikten.

Fjorten kalenderdager, og fristen kan starte to steder

Finansavtaleloven § 3-42

«Hvis forbrukeren vil bruke angreretten til å gå fra avtalen, må forbrukeren gi melding til tjenesteyteren innen 14 kalenderdager. […] Fristen løper fra den dagen avtalen inngås, eller fra den dagen forbrukeren mottar avtalevilkår og opplysninger i samsvar med § 3-22 dersom avtalen er inngått før dette tidspunktet. […] Sender forbrukeren melding om at angreretten benyttes, anses fristen som overholdt hvis meldingen er sendt før utløpet av fristen.»

Lov om finansavtaler (finansavtaleloven), LOV-2020-12-18-146 § 3-42.

med. Fjorten dager fra en fredag er altså en fredag.

Utgangspunktet er dagen avtalen inngås. Men fikk du avtalevilkårene og opplysningene etterpå — noe som er vanlig når alt går digitalt og papirene kommer i en oppfølgende forsendelse — løper fristen fra den dagen du mottok dem. Da har du i realiteten lengre tid enn du kanskje tror. Finn frem datoen på dokumentene før du antar at fristen er ute.

Den siste setningen er en sikkerhetsventil verdt å merke seg: det er

dag fjorten, er fristen overholdt selv om henvendelsen først behandles uken etter.

Du skal ikke oppgi noen grunn. Angreretten er ubetinget innenfor fristen. Kredittyteren kan ikke kreve en begrunnelse, vurdere om den er god nok, eller avslå fordi pengene allerede er brukt.

Meldingen: kort, skriftlig og dokumenterbar

Loven krever at du gir melding. Den krever ingen bestemt form, og en telefon er i prinsippet nok. Gjør det likevel skriftlig.

Grunnen er enkel: det er du som må kunne vise at meldingen ble sendt i tide dersom det oppstår uenighet. En e-post, en melding i kredittyterens egen innloggede løsning eller et brev gir deg et tidsstempel. En samtale gir deg ingenting.

Meldingen trenger ikke være lang. Ta med hvem du er, hvilken avtale det gjelder, og at du bruker angreretten:

  • Navn, fødselsdato og kontaktopplysninger.
  • Avtalenummer eller kontonummer, og datoen avtalen ble inngått.
  • Én setning: at du benytter angreretten etter finansavtaleloven § 3-42.
  • Datoen du sender meldingen.
  • En anmodning om skriftlig bekreftelse, og om oppgjørsbeløpet med kontonummer for tilbakebetaling.

Ring gjerne i tillegg, men send først. Og ta vare på kopien — den er dokumentasjonen din.

Pengene: kredittbeløpet pluss påløpt rente, innen tretti dager

Finansavtaleloven § 3-43 første ledd

«Brukes angreretten til å gå fra en kredittavtale, skal forbrukeren uten unødig opphold og senest innen 30 kalenderdager tilbakebetale kredittbeløpet og nominell rente påløpt til og med betalingsdagen. Fristen løper fra den dagen forbrukeren sender melding om bruk av angreretten. Kredittyteren kan ellers kreve kompensasjon kun for kostnader i forbindelse med kredittavtalen som kredittyteren har betalt til offentlige myndigheter og ikke kan kreves tilbake.»

første ledd.

Lov om finansavtaler (finansavtaleloven), LOV-2020-12-18-146 § 3-43

Å angre er ikke det samme som at avtalen aldri fant sted. Har du fått utbetalt penger, skal de tilbake, og du betaler for de dagene du disponerte dem. Renten er den nominelle renten i avtalen, regnet til og med den dagen du betaler.

Ordet «ellers» i siste setning er det viktigste i hele bestemmelsen. Utover kredittbeløpet og den påløpte renten kan kredittyteren bare kreve kompensasjon for kostnader den har betalt til offentlige myndigheter og ikke får tilbake. Et tinglysingsgebyr på en pantsettelse er et slikt eksempel. Etableringsgebyr, saksbehandlingskostnader og termingebyrer er det ikke.

Et eksempel på hvordan regnestykket ser ut i praksis. Jonas tar opp et forbrukslån og får beløpet utbetalt en tirsdag. Ni dager senere sender han melding om at han angrer. Da skal han betale tilbake selve lånebeløpet, pluss nominell rente for dagene fra utbetalingen til og med den dagen pengene er tilbake hos kredittyteren. Hadde han betalt et etableringsgebyr ved opptaket, skal det tilbake til ham. Fristen hans løper fra dagen meldingen ble sendt, ikke fra dagen kredittyteren svarte.

Dette er hovedgrunnen til at angreretten er mest verdt ved forbrukslån som er utbetalt til konto: pengene ligger der, og de lar seg sende tilbake i sin helhet. Har du allerede brukt dem på noe du ikke får solgt, finnes ikke angreretten i praksis, selv om den finnes i loven.

Ingen kan ta seg betalt for at du angrer

Finansavtaleloven § 5-10 andre ledd bokstav b slår fast at kredittyteren ikke kan kreve gebyr eller annet vederlag for at du bruker angreretten. Retten til renter etter § 3-43 berøres ikke — renten for dagene du hadde pengene, skal fortsatt betales, men selve angringen er kostnadsfri.

Kommer det en faktura med et «behandlingsgebyr» eller et «avslutningsgebyr» etter at du har angret, er det grunn til å bestride den skriftlig med henvisning til bestemmelsen.

Tilleggsytelsene følger med ut

Kreditt selges sjelden alene. En betalingsforsikring, en medlemsavtale eller en tjeneste som fulgte med kortet, er ofte signert i samme prosess.

§ 3-43 tredje ledd løser dette: tilleggsytelser som er inngått på grunnlag av eller i tilknytning til kredittavtalen, er ikke bindende for deg når du angrer. Du trenger ikke si dem opp hver for seg, og du skal ikke sitte igjen med en forsikring for et lån som ikke lenger finnes. Nevn dem likevel uttrykkelig i meldingen, slik at ingen blir stående og løpe videre ved en feil.

Brukskontokreditt står utenfor oppgjørsreglene

Fjerde ledd i § 3-43 gjør unntak for brukskontokreditt. Reglene i første til tredje ledd — tretti dagers frist, renteberegningen og bortfallet av tilleggsytelser — gjelder ikke for den avtaletypen.

Det er en påminnelse om at kreditt knyttet til en løpende konto oppfører seg annerledes enn et engangsutbetalt lån. Hvordan slike rammer vurderes og fungerer ellers, står i artiklene om kredittkort og rammekreditt og fleksilån.

Boliglån har ikke angrerett. Det har betenkningstid i stedet

Dette er punktet flest tar feil av, og feilen er dyr fordi den oppdages for sent. Unntaket i § 3-41 første ledd peker på § 3-40, og § 3-40 handler om boliglån.

Finansavtaleloven § 3-40 første ledd

«For å sikre at en forbruker får tilstrekkelig tid til å vurdere og sammenligne tilbud om boliglån, er tilbud om boliglån bindende for kredittyteren i syv dager, regnet fra og med dagen etter at tilbudet ble mottatt av forbrukeren.»

første ledd.

Lov om finansavtaler (finansavtaleloven), LOV-2020-12-18-146 § 3-40

Beskyttelsen ligger altså før signeringen, ikke etter. Du får syv dager der tilbudet er bindende for banken, regnet fra og med dagen etter at du mottok det. I den perioden kan du sammenligne med andre tilbud uten at det du har i hånden kan trekkes tilbake eller endres.

Har du først signert boliglånet, finnes ingen angrefrist. Det samme gjelder kausjon for boliglån, som § 3-40 andre ledd likestiller med lånet selv.

Syv dager før, ikke fjorten dager etter. Regner du med å kunne angre på et boliglån slik du kan på et forbrukslån, har du regnet feil. Bruk dagene mens tilbudet ligger på bordet — det er de eneste du får. Hva banken vurderer frem til det punktet, står i kredittvurdering ved boliglån.

Oppsummert

  • Angreretten gjelder kredittavtaler etter kapittel 5 og kausjonsavtaler etter kapittel 6, og du trenger ingen begrunnelse.
  • Fristen er 14 kalenderdager fra avtaleinngåelsen, eller fra den dagen du mottok avtalevilkårene dersom avtalen ble inngått før det.
  • Melding er nok, og fristen er overholdt når meldingen er sendt. Gjør det skriftlig, så du kan dokumentere datoen.
  • Kredittbeløpet og påløpt nominell rente skal tilbakebetales innen 30 kalenderdager fra meldingen ble sendt. Utover det kan kredittyteren bare kreve kompensasjon for kostnader betalt til offentlige myndigheter.
  • Det kan ikke kreves gebyr for å angre, og tilleggsytelser knyttet til kredittavtalen er ikke bindende. Oppgjørsreglene gjelder ikke brukskontokreditt.
  • Boliglån er unntatt angreretten. Der gjelder syv dagers betenkningstid der tilbudet er bindende for banken, regnet fra og med dagen etter at du mottok det.

Kilder

Tall og paragrafer er hentet fra primærkilden. Ser du noe som ikke stemmer, si fra til post@kredittvurdering.info.