Frivillig kredittsperre

Et gjenpartsbrev fra et selskap du aldri har hatt noe med å gjøre, er som regel det som utløser spørsmålet. Noen har slått deg opp. Du har ikke søkt om noe. Og det første du vil vite, er om det går an å stenge døren.

Det går an. Kredittopplysningsloven gir deg rett til å motsette deg at opplysninger om deg utleveres i kredittopplysningsvirksomhet. Sperren er gratis, den settes digitalt, og den kan oppheves like fort som den ble satt.

Den er også smalere enn navnet antyder. Avstanden mellom det folk tror en kredittsperre gjør, og det den faktisk gjør, er stor nok til at den bør stå først.

Loven sier hva sperren er, og i samme bestemmelse hvem den ikke virker mot

Den tredje setningen er den som avgjør alt. Bank, kreditt- og finansieringsforetak får opplysningene likevel, når oppslaget skjer som ledd i risikovurderinger de er pålagt å gjøre. Det samme gjelder inkassoforetak.

Setter du sperre fordi du vil hindre at banken ser gjelden din før du søker om boliglån, oppnår du altså ingenting. Kredittvurderingen banken plikter å gjøre etter finansavtaleloven, er nettopp en slik lovpålagt vurdering. Den lar seg ikke skrus av fra din side, og den er behandlet for seg i kredittvurderingen ved boliglån.

Det andre unntaket treffer den som allerede har en inkassosak. Inkassoforetak står uttrykkelig nevnt, og en sperre stenger dem ikke ute.

Det den derimot stopper, er alle de andre

Utenfor unntaket ligger hovedtyngden av oppslagene folk faktisk får gjenpartsbrev om. En nettbutikk som tilbyr faktura eller delbetaling, et mobilselskap, en strømleverandør, et forsikringsselskap, en butikk som formidler avbetaling, en utleier som vurderer en leiekontrakt, en leverandør som skal gi deg kontovilkår i næring. Ingen av dem driver lovpålagte risikovurderinger etter finansforetakslovgivningen. De møter en sperre.

Hva de får se i stedet, står i andre setning i paragrafen: bare informasjonen om at det foreligger kredittsperre. Ikke score, ikke inntekt, ikke anmerkninger.

I praksis betyr det avslag hos de fleste av dem. En nettbutikk som ikke får vurdert deg, sender ikke varen mot faktura. Et teleselskap som ikke får svar, tilbyr forskuddsbetaling i stedet for abonnement. Det er ikke en bivirkning ved sperren — det er det den gjør. Døren er stengt begge veier.

Sperren må settes hos hvert enkelt foretak

Det finnes ikke noe felles register å sperre seg ut av. Fem foretak kredittvurderer privatpersoner i Norge, og en sperre hos ett av dem gjør ingenting hos de fire andre:

• Experian Norge
• Dun & Bradstreet Norge
• Creditsafe Norge
• Bislab
• Tietoevry, gjennom Infotorg

En kreditor bruker som regel bare ett av foretakene, og du får ikke vite hvilket på forhånd. Sperrer du fire steder, er den femte den som blir brukt den dagen det gjelder. Kontaktpunktene er samlet i oversikten over kredittopplysningsbyråene i Norge.

Registreringen skjer med elektronisk ID, slik loven krever, og den er gratis. Det samme er oppheving. Du trenger ingen begrunnelse, og ingen skal spørre deg om hvorfor.

Du kan kreve å få vite hvem som har slått deg opp

Sperren stenger for fremtiden. Spørsmålet de fleste egentlig sitter med, handler om fortiden: hvem har allerede sett på meg? Det har du en egen rett til å få svar på.

Tre ting kan kreves: hva som ble utlevert, hvem som fikk det, og hvor opplysningene kom fra. Bakover i seks måneder, og uten å betale for det.

Dette er den samlede oversikten gjenpartsbrevene ikke gir deg. Gjenparten kommer ett brev av gangen, og et brev som havnet i reklamebunken, er borte. Loggen viser alle oppslagene i perioden på én gang, og den er den eneste måten du kan oppdage et mønster på: tre oppslag på fire dager fra virksomheter du ikke kjenner, er noe helt annet enn ett.

Kravet sendes til hvert enkelt foretak, akkurat som sperren. Finner du et oppslag som ikke skulle vært gjort, er spørsmålet om mottakeren hadde lov til å kredittvurdere deg i det hele tatt. Skal opplysninger rettes eller slettes, er fremgangsmåten en annen, og den står i innsyn, retting og sletting.

Når sperren er verdt bryet

Tre situasjoner peker seg ut.

etter en søknad du aldri sendte, er sperren det raskeste grepet som finnes. Den virker fra registreringstidspunktet og stanser videre utlevering til alle andre enn dem som er unntatt. Den erstatter ikke anmeldelse og kontakt med virksomheten i brevet, men den kjøper deg tid mens det andre går sin gang.

bestilles på minuttet — delbetaling, faktura, butikkreditt — er den formen som er lettest å ta opp i et øyeblikk man angrer på. Sperren fjerner den muligheten hos alle som ikke er unntatt. Den er et av flere grep som hører sammen når spillegjeld er inne i bildet.

det har skjedd noe galt, rett og slett fordi de ikke skal inngå nye avtaler det neste halvåret og vil vite at ingen slår dem opp i mellomtiden.

Når den er til bry

Sperren er ikke gratis i praktisk forstand. Alt du gjør som utløser en kredittvurdering hos noen utenfor unntaket, stopper opp: bytte av strømleverandør, nytt mobilabonnement, leiekontrakt, forsikring, delbetaling i en nettbutikk. Du får ikke alltid vite at det var sperren som var årsaken — avslaget kan komme uten forklaring.

Skal du gjøre noe slikt, må sperren oppheves først, og så settes på nytt etterpå. Hos alle fem. For de fleste er det den vurderingen som avgjør: hvor ofte inngår du avtaler av denne typen?

Den sletter ingenting, og den endrer ikke scoren din

To misforståelser bør ryddes av veien samtidig.

En kredittsperre fjerner ingen opplysninger. Betalingsanmerkninger, utleggsforretninger og registrerte inntektstall ligger der de lå. Sperren hindrer utlevering, den er ikke en sletting, og et krav som ikke er gjort opp, blir ikke mindre av at du sperrer.

En kredittsperre påvirker heller ikke kredittscoren din. Scoren beregnes av opplysningene i registeret, og de er uendret. At sperren er registrert, er i seg selv ingen negativ opplysning om økonomien din — det er en opplysning om at du har brukt en rettighet. Hva som faktisk inngår i tallet, står i hva kredittscore er.

Den praktiske virkningen på en søknad er likevel reell, men den går en annen vei enn folk tror: søknaden stopper fordi mottakeren ikke får noe å vurdere, ikke fordi tallet ble dårligere.

Vil du ha temaet gjennomgått i full bredde, med fremgangsmåten hos hvert enkelt foretak, ligger det hos kredittsperre.com.