Ferske regnskapstall og innleveringsfrister

En kredittvurderer kan bare bruke de tallene som finnes. Det høres selvsagt ut, men konsekvensen er det ikke: selskapet ditt vurderes ikke på hvordan det går, men på hvordan det gikk i det siste regnskapet noen har registrert.

Går det bedre nå enn i fjor, hjelper det deg ikke før det står svart på hvitt i Regnskapsregisteret. Går det dårligere, nyter du godt av gamle tall en stund. Etterslepet virker begge veier, og de fleste oppdager det først når det virker mot dem.

Etterslepet, måned for måned

Ta et selskap med kalenderåret som regnskapsår. Kjeden fra siste dag i regnskapsåret til en oppdatert kredittvurdering ser slik ut:

Fristen for innlevering følger av regnskapsloven, og den ligger et godt stykke ut i året etter regnskapsåret. Legger du til tiden det tar før byråene har oppdatert modellene sine, betyr det i praksis at et selskap gjennom store deler av året vurderes på tall som er over ett år gamle.

Å levere sent er et signal i seg selv

Her ligger det som overrasker flest: forsinket eller manglende innlevering behandles ikke som en formalitet. Det behandles som informasjon.

Logikken bak er statistisk, ikke moralsk. Selskaper som ikke får levert årsregnskapet i tide, har oftere enn andre problemer med orden, likviditet eller ledelse — og oftere enn andre alvorlige betalingsproblemer i året som følger. Modellene fanger opp det mønsteret, og de vekter det tungt.

Resultatet blir dobbelt uheldig. Selskapet mister de positive tallene som kunne motvirket andre svakheter, og får samtidig et negativt signal det ikke hadde før. Da står bare de negative opplysningene igjen: anmerkninger, restanser, rolleendringer. Modellen har ingenting å veie dem mot.

Gebyret er den minste kostnaden

Forsinket innlevering utløser forsinkelsesgebyr. Gebyret løper så lenge forsinkelsen varer og øker i trinn jo lenger det går, slik at kostnaden vokser raskt for et selskap som lar saken ligge.

Likevel er ikke gebyret hovedpoenget. For et selskap med leverandørkreditt hos flere leverandører er den kredittmessige kostnaden nesten alltid den største: en innstrammet kredittgrense hos tre leverandører kan tvinge frem forskuddsbetaling på varekjøp som ellers hadde løpt på tretti dager. Det binder kontanter i en periode der selskapet allerede har vist at det har hatt problemer med å få papirene i orden.

Regnestykket er verdt å gjøre eksplisitt før du utsetter innleveringen enda en uke: legg sammen gebyret, kostnaden ved å binde kontanter i forskuddsbetaling, og verdien av den kredittgrensen selskapet mister i mellomtiden. Summen er nesten alltid større enn honoraret til den som kunne ferdigstilt regnskapet i tide.

Når regnskapet aldri kommer

Blir innleveringen liggende lenge nok, går saken over fra å være et kredittspørsmål til å bli et eksistensspørsmål. Vedvarende manglende innlevering kan føre til at selskapet varsles om og til slutt begjæres tvangsoppløst.

Lenge før det skjer, har kredittvurderingen sluttet å fungere. Selskapet får som regel ingen rating i det hele tatt, og «ingen rating» kombinert med kjent forsinkelse leses vesentlig strengere enn «ingen rating» hos et nystiftet selskap som ennå ikke har rukket å levere noe — se kredittvurdering av nystiftet selskap.

Når det ikke finnes noe regnskap å levere

Ikke alle foretak avlegger offentlig årsregnskap. Mange enkeltpersonforetak gjør det ikke, og da finnes det ingen tall i registeret uansett hvor punktlig innehaveren er.

Virkningen ligner på virkningen av forsinket innlevering, men årsaken er en annen, og den er lovlig. Kredittvurdereren står likevel uten regnskapstall og faller tilbake på innehaverens personlige forhold, foretakets alder og eventuelle anmerkninger — se kredittvurdering av enkeltpersonforetak.

For deg som driver et slikt foretak, snus rådet på hodet: siden ingen kan hente tallene dine, må du levere dem selv. Næringsoppgave og skattemelding, eventuelt med en bekreftelse fra regnskapsføreren, er dokumentasjonen som gjør at en leverandør kan si ja til kreditt i det hele tatt. Uten den vurderer kreditor en person, ikke en virksomhet, og resultatet blir deretter. Hele beslutningsløpet er beskrevet i artikkelen om hvordan et foretak kredittvurderes.

Slik holder du selskapet vurderbart

• Sett fristen i kalenderen som en salgsfrist, ikke en papirfrist. Den koster penger på samme måte.
• Lever tidlig når året har vært godt. De nye tallene erstatter de gamle med én gang de er registrert, og det er den raskeste måten en rating kan bedres på.
• Lever likevel tidlig når året har vært dårlig. Tallene kommer uansett, og et svakt regnskap levert i tide leses mildere enn et svakt regnskap levert for sent. Da har kreditor bare ett problem å forholde seg til.
• Kontroller at regnskapet faktisk er registrert. Innsendt er ikke det samme som registrert, og en avvist innsending kan bli liggende ubemerket.
• Sjekk hvordan tallene har slått ut. Når regnskapet er registrert, tar det litt tid før vurderingen er oppdatert hos alle byråene. Kontroller etterpå at det har skjedd.

Hvordan de registrerte tallene deretter leses, står i den regnskapsbaserte vurderingen, og hva sjiktene betyr, i artikkelen om ratingskalaene.

Mellomperioden: snakk med kreditorene selv

Mellom to regnskap finnes det ingen offentlig kilde som forteller hvordan det går. Det er en ulempe når tallene er svake, og en enda større ulempe når de er gode, for da har du ingen automatisk måte å vise det på.

Løsningen er å levere informasjonen manuelt til dem det gjelder:

• Et perioderegnskap fra regnskapsføreren, med de samme nøkkeltallene kreditor ville regnet ut selv.
• Bekreftelse fra banken på ubenyttet kassekreditt eller innvilget låneramme. Ubrukte rammer vises ikke i noe regnskap.
• Ordrereserve og kontrakter. Signerte avtaler for året som kommer, sier mer om betalingsevnen enn fjorårets omsetning.
• En kort forklaring på avvik. Ett dårlig år med en kjent årsak, og en plan, er lettere å håndtere for en kredittsjef enn et uforklart fall.

Dette virker best hos de leverandørene du faktisk trenger kreditt hos. En kredittsjef som har fått tallene direkte fra deg, kan overstyre en modell. Modellen selv kan ikke det. Hvordan slike vurderinger gjøres i praksis, står i leverandørkreditt og kontovilkår.