Slik forbereder du rådgivningsmøtet

De fleste som endelig bestiller time hos en gjeldsrådgiver, har utsatt det lenge. Da er det ekstra surt om timen går med til å finne ut hva som mangler.

Forberedelsen under tar to til tre kvelder. Den er ikke et krav for å komme — rådgiveren tar imot deg med en pose uåpnet post og hjelper deg gjennom det. Men hver linje du har på plass på forhånd, er en uke spart lenger fram i saken.

Start med posten

Finn fram alt som har med krav og regninger å gjøre, også konvoluttene som ligger uåpnet. Sorter i tre bunker: betalt, ubetalt og vet ikke.

Bunken «vet ikke» er som regel den største, og den skal ikke løses nå. Ta den med som den er.

Åpner du ikke posten selv, er det en helt vanlig reaksjon og ikke et karaktertrekk. Be noen du stoler på om å gjøre det for deg, eller ta bunken med lukket til møtet. Mer om hvorfor unngåelsen oppstår, står i gjeld og psykisk helse.

Sjekklisten

Mangler du noe, kommer du likevel. Listen er en rekkefølge å jobbe etter, ikke en adgangsprøve.

Har du noen som deler økonomi med deg — ektefelle, samboer eller en du har felles lån med — bør deres tall med i det minste som et anslag. Livsoppholdet beregnes for husstanden, og et budsjett som bare viser den ene halvparten av husholdningen, må gjøres om.

Hent gjeldsoversikten fra gjeldsregistrene

Dette er punktet som gir størst effekt for minst arbeid. De to gjeldsinformasjonsforetakene viser all usikret gjeld i sanntid: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter, med saldo og bevilget ramme. Du logger inn med elektronisk ID og henter oversikten selv, gratis.

For mange er dette første gang de ser summen samlet. Det er ubehagelig i ti minutter og nyttig i flere år, fordi det er nøyaktig den oversikten kreditorene og namsmannen forholder seg til. Hvordan registrene fungerer, står i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsregistrene.

Vil du i tillegg se hva som er registrert om deg hos kredittopplysningsforetakene — anmerkninger, utleggsforretninger og registeropplysninger — er innsyn gratis og gjøres digitalt. Fremgangsmåten står på kredittsjekk.org.

Sett opp de faste utgiftene

Rådgiveren skal fram til ett tall: hvor mye du har igjen hver måned når nødvendige utgifter er betalt. Har du gjort et førsteutkast selv, går den delen av møtet på ti minutter i stedet for førti.

Sett opp én linje per utgift, med beløpet slik det faktisk er nå, ikke slik det burde vært:

• husleie eller renter og avdrag på boliglån
• kommunale avgifter og eventuelle felleskostnader
• boligforsikring
• strøm, som et snitt over tolv måneder
• barnehage, SFO og eventuelt barnebidrag du betaler
• nødvendig transport til jobb
• faste abonnementer, hver for seg

Verktøyet husholdningsbudsjett gjør regningen for deg og bruker de samme postene som rådgiveren vil be om.

Hva Petter fant da han sorterte

Petter er 29 og hadde elleve krav liggende. Da han sorterte dem etter kreditor og dato, viste det seg at fire av dem gjaldt samme opprinnelige regning på 3 400 kroner, som hadde vandret mellom to inkassoselskaper og endt hos namsmannen. To andre krav var fra et selskap han aldri hadde handlet hos.

Summen på papiret var 148 000 kroner. Den reelle gjelden var 96 000, og to av kravene skulle bestrides. Han fant ikke ut det selv — men han fant det ut i første møte i stedet for i det tredje, fordi papirene lå sortert på bordet.

Skriv ned spørsmålene

I møtet husker de færreste hva de lurte på. Skriv ned tre til fem spørsmål på et ark og ta det med. Disse går igjen:

• Er noen av kravene mine foreldet?
• Er omkostningene på dette kravet innenfor maksimalsatsene?
• Hva kan jeg realistisk tilby kreditorene per måned?
• Er en frivillig ordning mulig, eller bør jeg forberede søknad om gjeldsordning?
• Hva gjør jeg med kravet som har frist neste uke?

De to første er verdt å stille selv om du tror svaret er nei. Foreldelse inntrer ikke automatisk — du må påberope den, og det gjør ingen for deg med mindre noen ser etter. Reglene står i foreldelse av gjeld, og takene på inndrivingskostnadene i inkassosalær og gebyrer.

Slik foregår møtet

Den første timen er kartlegging. Rådgiveren går gjennom papirene, stiller spørsmål om inntekt og husholdning, og setter opp et foreløpig budsjett. Du får sjelden en løsning i første møte, og det er normalt.

Det som avtales i slutten av timen, er som regel dette: hva du skal skaffe til neste gang, og hvilke kreditorer rådgiveren skal kontakte på dine vegne. Til det siste trengs skriftlig fullmakt, som du signerer der og da. Rådgiveren har taushetsplikt, og ingenting sendes videre uten den fullmakten — det er beskrevet nærmere i artikkelen om kommunal gjeldsrådgiver.

Du kan ta med deg noen. En venn, en voksen sønn eller datter, en tillitsperson fra en frivillig organisasjon. Vedkommende trenger ingen fullmakt for å sitte i rommet, bare din beskjed om at det er greit.

Etter møtet

Skriv ned det dere ble enige om samme kveld, mens det er ferskt. To linjer holder: hva du skal gjøre, og hva rådgiveren skal gjøre.

Får du brev fra kreditorer i mellomtiden, åpner du dem og videresender dem til rådgiveren i stedet for å svare selv. Har du gitt fullmakt, er det rådgiveren som skal føre samtalen, og to stemmer i samme sak svekker forhandlingen.

Er det lang ventetid på neste time, eller trenger du et råd før den kommer, kan du ringe økonomirådstelefonen 64 64 64 65 i mellomtiden. Hele oversikten over hvem som hjelper med hva, står i gratis hjelp – hvor finner du den.