Forhåndsvarselet og fristen på 14 dager

Ingvild fikk et brev i en hvit konvolutt uten avsender en torsdag i mars. Hun tok det med inn sammen med to reklameaviser og en katalog, la bunken på kjøkkenbenken, og kastet alt sammen søndag uten å åpne noe.

Fire måneder senere fikk hun avslag på refinansiering. Da hadde anmerkningen ligget der siden mars, og de fjorten dagene hun hadde til å gjøre noe med den før den i det hele tatt kunne brukes, gikk uten at hun visste at de løp.

Dette er den vanligste måten en rettighet forsvinner på i norsk kredittopplysningsrett. Ikke fordi noen nekter deg noe, men fordi varselet kom i en konvolutt som var laget for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet.

Du skal få beskjed straks, ikke etterpå

Loven er utvetydig på tidspunktet. Registreringen og varselet skjer samtidig.

Du skal med andre ord ikke oppdage anmerkningen ved et avslag et halvt år senere. Du skal få den i posten, med en gang, og med innholdet i selve registreringen: hva som er registrert, hvem opplysningen gjelder og hva den bygger på. Varselet skal i tillegg inneholde informasjonen personvernforordningen krever når opplysninger er samlet inn fra andre enn deg selv — blant annet hvem som er behandlingsansvarlig, hva formålet er, og hvilke rettigheter du har.

Plikten gjelder ikke alt. Skattefastsetting fra Skattedirektoratet, opplysninger om næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene, ren oppdatering av grunndata og utleggsopplysninger der du allerede har fått varsel sammen med namsboken, utløser ikke eget forhåndsvarsel. For utleggets del er namsboken varselet ditt.

De fjorten dagene der opplysningen ikke virker

Den andre bestemmelsen er den som gir deg noe å gjøre med varselet.

Andre punktum er det som betyr noe i praksis, og det er det som oftest overses. Opplysningen er registrert, men den kan ikke brukes. I fjorten dager eksisterer anmerkningen uten å ha noen virkning: banken som slår deg opp i den perioden, får den ikke servert, og en søknad du sender uke to, behandles som om den ikke fantes.

Fristen løper fra du mottok varselet, ikke fra registreringen og ikke fra poststemplet.

Konvolutten som er laget for å ikke bli lagt merke til

Kredittopplysningsforskriften § 6 krever at foretakets navn og logo ikke skal fremgå utenpå forsendelser til den registrerte. Regelen er godt ment: verken postbudet, samboeren eller en tilfeldig gjest skal kunne se av konvolutten at du har fått brev fra et kredittopplysningsforetak.

Prisen betaler du i den andre enden. Et brev uten avsender, uten logo og uten noe som skiller det fra en katalog, er nøyaktig det brevet som havner i bunken av uåpnet post. Fristen på fjorten dager løper likevel.

Slik bruker du de fjorten dagene

Har du brevet i hånden, er neste skritt å plassere saken i én av tre bokser. De krever ulik handling, og valget bør tas samme dag.

1. Opplysningen er feil

Kravet er ikke ditt, beløpet er galt, kreditoren er en annen enn oppgitt, eller det gjelder en helt annen person med lignende navn. Da ber du om retting, både hos foretaket som har registrert opplysningen og hos den som meldte den inn.

Henvendelsen skal være skriftlig, den skal si nøyaktig hva som er galt, og den skal ha dokumentasjonen vedlagt. Ferdig oppskrift står i feil i kredittopplysningene: slik retter du dem. Gjelder det forveksling eller misbruk av identiteten din, gå til anmerkning på feil person.

2. Kravet er omtvistet

Har du innsigelser mot selve kravet, er ikke problemet at registreringen er skrevet feil — det er at den ikke skulle vært der. Inkassoopplysninger fra en omtvistet fordring skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. Se omtvistede krav gir ikke anmerkning.

3. Kravet er riktig

Da er retting ikke veien. Oppgjør er det. Betaler du innenfor fristen, skal opplysningen ikke lenger brukes, og den rekker aldri å få virkning i det hele tatt. Klarer du ikke hele beløpet, er en avdragsordning bedre enn ingenting — men vær nøye med hva du lover. Se betale hele kravet, eller forhandle.

Én rettelse holder ikke hos alle

Foretakene deler ikke database. Fem foretak vurderer privatpersoner i Norge, og opplysningen kan være meldt inn til flere av dem. En retting hos ett retter ikke hos de andre.

Send derfor den samme henvendelsen til alle foretakene der du har grunn til å tro at opplysningen ligger, og kontroller etterpå at den faktisk er borte hvert sted. Innsyn er gratis og gjøres digitalt med elektronisk ID. Se har jeg betalingsanmerkninger.

Hva fristen ikke er

Fjorten dager høres ut som en betalingsfrist, og misforståelsen skaper unødig panikk. Fristen er en rettefrist for uriktige opplysninger, og en periode der opplysningen ikke kan brukes. Den er ikke noe annet.

Selve kravet lever sitt eget liv ved siden av. Renter påløper, inndrivingen går videre, og fristene i inkassoloven og foreldelsesloven berøres ikke av at det løper en rettefrist hos et kredittopplysningsforetak.

Kom brevet aldri?

Det hender, og det er ikke alltid noens skyld: adresser i Folkeregisteret er ikke oppdatert, post kommer bort, og folk flytter uten å melde fra.

Uteblitt varsel gjør ikke registreringen gyldig av seg selv, men det setter deg heller ikke tilbake til start. Det praktiske svaret er å kontrollere hva som faktisk ligger registrert. Innsyn er gratis, og der ser du både registreringer og oppslag. Er det klart at plikten etter § 19 ikke er oppfylt, kan forholdet meldes til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet.

Og selv om vinduet er tapt, er ikke saken det. Gjøres kravet opp, skal registreringen ikke lenger brukes etter kredittopplysningsloven § 24 — uansett hvor lenge den har ligget der. De grunnleggende reglene om når en anmerkning kan registreres og når den skal slettes, står samlet i vår oversikt over betalingsanmerkning.