Du logget inn hos ett kredittopplysningsforetak og fikk et tall. Så gjorde du det samme hos et annet, og fikk et helt annet. Den umiddelbare mistanken er at noen har feil opplysninger om deg.
Som regel har ingen det. To ulike tall om samme person er det normale, ikke unntaket, og det er innebygd i måten ordningen er satt opp på.
Fem foretak, fem regnestykker
Det er fem foretak som kredittvurderer privatpersoner i Norge: Experian Norge, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe Norge, Bislab og Tietoevry gjennom Infotorg. De er presentert nærmere i kredittopplysningsbyråene i Norge.
Ingen av dem regner ut «den norske kredittscoren», for det finnes ikke noe slikt. Hvert foretak har bygget sin egen modell på sitt eget datamateriale, og modellen er selve produktet de selger. Det ville vært underlig om fem konkurrerende produkter ga identiske svar.
Ingen lov fastsetter hvordan en score skal regnes ut. Kredittopplysningsloven og kredittopplysningsforskriften bestemmer hvilke opplysninger som lovlig kan behandles, hvor de offentlige skal hentes fra, og hvilke rettigheter du har. Selve utregningen står foretaket fritt til å utforme.
Kildene overlapper, men er ikke identiske
De offentlige opplysningene er felles. Grunndata fra Folkeregisteret, inntekt og formue fra Skatteetaten, roller og eierandeler fra Brønnøysundregistrene — alle fem henter fra de samme stedene.
Bildet blir et annet når vi kommer til det som ikke er offentlig. Betalingsanmerkninger meldes inn av inkassoforetak og kreditorer, og hvert kredittopplysningsforetak har sine egne avtaler om hvem som melder inn til dem. Et krav som er registrert ett sted, er derfor ikke nødvendigvis registrert alle steder på samme tidspunkt.
Det slår begge veier. Du kan ha en anmerkning liggende hos ett foretak uten at den finnes hos de andre, og du kan ha fått en rettet uten at den er rettet overalt.
Klokken går ikke i takt
Selv når to foretak sitter på nøyaktig det samme, kan de sitte på det til ulik tid.
En adresseendring registreres når den er meldt. En anmerkning registreres først når vilkårene i loven er oppfylt, og skal slutte å brukes straks kravet er gjort opp. Skattetallene kommer én gang i året. Mellom disse hendelsene ligger det oppdateringsrutiner som ikke er synkronisert mellom foretakene, og noen dager eller uker fra eller til er nok til at to tall spriker.
Dette er den mest undervurderte forklaringen av alle. Sjekker du to steder med to ukers mellomrom, sammenligner du strengt tatt ikke bare to modeller, men også to tidspunkter.
Skalaen legges på helt til slutt
Modellen kommer først frem til et risikoanslag. Deretter oversettes anslaget til et tall på en skala foretaket har valgt selv, og den valgte skalaen er en presentasjonsbeslutning, ikke en faglig sannhet.
To foretak kan altså mene omtrent det samme om deg og likevel vise tall som ser helt forskjellige ut. Mekanikken bak er gjennomgått i slik beregnes kredittscoren.
Ikke prøv å regne om et tall fra ett foretak til et annet. Det finnes ingen omregningsnøkkel, og oppslag på nett som tilbyr en, har funnet den på. Skalaene er interne og kan endres av foretaket uten at noe ved deg er endret.
Kreditor spør som regel bare ett sted
Nå kommer den praktiske konsekvensen, og den er grunnen til at hele dette temaet er verdt tid.
En kreditor har som regel avtale med ett kredittopplysningsforetak, og gjør ett oppslag. Du får dermed ikke et snitt av de fem tallene. Du blir vurdert på det ene tallet foretaket den banken bruker, kom frem til — pluss kreditors egne regnestykker og policyregler, som ligger utenpå.
Det betyr at ryddingen din må dekke alle fem, for du vet ikke på forhånd hvem som blir spurt. En anmerkning som er slettet hos fire av fem, men fortsatt står hos det femte, er akkurat like ødeleggende som om den sto alle steder — hvis det er det femte som får spørsmålet.
Gjenpartsbrevet forteller deg hvem som ble spurt
Du er ikke helt uten innsikt i hvilket foretak som ble brukt. Når det utleveres kredittopplysninger om deg, skal du få en kopi.
Gjenpartsbrevet er lovpålagt. Ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer skal det sendes gjenpart til den registrerte samtidig og vederlagsfritt, etter kredittopplysningsloven § 18. Foretaket kaller det en kredittopplysningskopi, og forsendelsen skal være nøytral utenpå.
Gjenpartsbrevet er avsendt av foretaket som gjorde utleveringen, og det viser dermed hvem kreditoren din faktisk bruker. Har du søkt om noe hos den samme banken før, vet du altså hvor du bør sjekke først neste gang. Hva som ellers står i brevet, og hva du gjør med et brev du ikke kjenner igjen, står i gjenpartsbrevet.
Ved avslag som bygger på automatisert behandling har du i tillegg krav på å få opplyst at avgjørelsen bygger på databasesøk, sammen med resultatet av søket og nærmere opplysninger om databasen. Ut over det har kreditor ingen plikt til å begrunne avslaget.
En rettelse ett sted retter ingenting de andre stedene
Dette er punktet folk går i fellen på, og det koster dem uker.
Krever du retting av en uriktig opplysning, retter du den hos det foretaket du henvendte deg til. De fire andre vet ingenting om henvendelsen. Har den samme feilen kommet inn flere steder — noe den ofte har, fordi kilden er den samme — må du sende samme krav til hvert av dem og følge opp hver for seg.
Nøyaktig det samme gjelder frivillig kredittsperre: den er gratis, men den må settes hos hvert enkelt foretak for å virke overalt.
| Handling | Virker den overalt? |
|---|---|
| Innsyn i egne opplysninger | Nei, må hentes hos hvert foretak |
| Retting av uriktig opplysning | Nei, må kreves hos hvert foretak |
| Frivillig kredittsperre | Nei, må settes hos hvert foretak |
| Å gjøre opp et krav | Ja, i den forstand at anmerkningen skal slutte å brukes overalt når kravet er oppgjort |
Den siste linjen er verdt å merke seg, men også å kontrollere. Plikten til å slutte å bruke opplysningen gjelder alle, men det er du som oppdager det hvis noen ikke har fått med seg oppgjøret. Slik formulerer du et rettekrav som blir behandlet: feil i kredittopplysningene.
Gjør ryddingen som én runde. Hent innsyn hos alle fem samme uke, legg rapportene ved siden av hverandre og se etter forskjeller. Det er forskjellene som er interessante — en opplysning som bare finnes ett sted, er enten fersk eller feil. Fremgangsmåten står i slik sjekker du kredittscoren din gratis.
Bruk tallet som en måling på deg selv
Siden tallene ikke lar seg sammenligne på tvers, er det bare én sammenligning som gir mening: ditt eget tall hos samme foretak, målt på to tidspunkter.
Da måler du en retning, og retningen er det eneste tallet faktisk kan fortelle deg noe om. Hva du ellers bør se etter i stedet for et poengtall, står i hva som er en god kredittscore.
Oppsummert
- Fem foretak vurderer privatpersoner, og hvert av dem har egen modell, egne innmeldingsavtaler, egen oppdateringstakt og egen skala.
- De offentlige kildene er felles, men anmerkninger meldes inn ulikt, så materialet er ikke identisk.
- Skalaen legges på helt til slutt og er foretakets eget valg — tall fra ulike foretak kan ikke regnes om til hverandre.
- Kreditor spør som regel bare ett foretak, og du vet sjelden hvilket før gjenpartsbrevet kommer.
- Innsyn, retting og kredittsperre virker bare hos foretaket du henvender deg til, og må gjentas hos alle fem.
- Den eneste meningsfulle sammenligningen er ditt eget tall hos samme foretak over tid.