Hvem kan registrere en betalingsanmerkning?

«Betales ikke kravet innen fristen, vil det bli registrert betalingsanmerkning på deg.» Setningen står i utallige inkassobrev, og den virker. Frykten for anmerkningen driver inn mer penger enn salæret gjør.

Men avsenderen av brevet fører ikke noe register. Han kan bare melde inn en opplysning til noen som gjør det, og bare når vilkårene i loven faktisk er oppfylt. Å vite hvem som har adgang til hva, er det som skiller en reell varsel fra et press.

Registeret føres av foretak under tilsyn

Kredittopplysningsvirksomhet er regulert av kredittopplysningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022. Den avløste den gamle ordningen der Datatilsynet ga konsesjon; i dag fører Datatilsynet tilsyn med at reglene følges, uten at hvert foretak trenger en egen tillatelse.

Fem foretak vurderer privatpersoner i Norge:

• Experian Norge
• Dun & Bradstreet Norge
• Creditsafe Norge
• Bislab AS
• Tietoevry, gjennom Infotorg

Det er disse som er behandlingsansvarlige for registrene, som sender deg varsel, og som du henvender deg til om noe er galt. En nærmere presentasjon står i kredittopplysningsbyråene i Norge.

Den som driver inn kravet, melder inn

Selve opplysningen om et misligholdt krav kommer fra inkassoløpet. Det er den som driver inn kravet som melder den inn — ikke butikken der du handlet, og ikke kredittopplysningsforetaket, som bare mottar og registrerer.

Adgangen er snever. Kredittopplysningsloven § 10 sperrer for bruk av inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer inntil det har gått én måned fra inkassoforetaket sendte stevning eller begjæring om andre rettslige skritt. Før den grensen er passert, finnes det ingen anmerkning å melde inn, uansett hvor gammelt kravet er eller hvor mange brev som er sendt. Hele tidslinjen står i når blir inkassosaken til en betalingsanmerkning.

Unntaket er avdragsordningen. Misligholdes en avdragsordning inngått med inkassoforetaket, kan anmerkning registreres omgående etter § 10 — uten rettslige skritt og uten ventetid.

Naboen, butikken og utleieren kan ingenting

Dette er verdt å si rett ut, fordi det ligger mye unødig frykt i det.

En privatperson som har lånt bort penger, kan ikke registrere noe som helst. Det samme gjelder en butikk med en ubetalt faktura, en utleier med skyldig husleie, et treningssenter eller en tannlege. Ingen av dem har tilgang til registeret, og ingen av dem kan be foretakene om å legge inn noe.

Vil de frem til en anmerkning, må de gå den samme veien som alle andre: inkasso, og deretter rettslige skritt. Det koster penger og tid, og det er grunnen til at små krav ofte stopper lenge før de blir synlige for noen.

Trusselen om anmerkning som pressmiddel

Inkassoloven § 8 krever god inkassoskikk og forbyr metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. En korrekt opplysning om at anmerkning kan bli registrert dersom saken går videre, er lovlig. Et varsel om anmerkning i en sak der kravet er bestridt, er noe annet.

Har du innsigelser mot kravet, skal inkassoopplysningen ikke brukes i det hele tatt så lenge fordringen er omtvistet, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. Da skal saken enten løses i minnelighet eller avgjøres av domstolene — ikke presses frem med et varsel om registrering. Se omtvistede krav gir ikke anmerkning og god inkassoskikk.

Mener du at et inkassoforetak har gått over streken, klager du først til foretaket selv og deretter til Finansklagenemnda Inkasso, som er gratis. Finanstilsynet fører tilsyn med bransjen. Oversikt over hvilke foretak som har bevilling, finner du hos betalingsanmerkning.com.

De offentlige opplysningene meldes ikke inn av noen

Utleggsforretninger, tvangssalg, dommer i pengekrav og skatteopplysninger følger en annen vei. Ingen part i saken sender dem inn. Etter kredittopplysningsforskriften § 4 hentes offentlige opplysninger fra Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten.

Det har en praktisk konsekvens når noe er feil. Er det en offentlig opplysning som er gal, hjelper det lite å skrive til kredittopplysningsforetaket alene — feilen ligger i kilderegisteret og må rettes der, ellers kommer den tilbake ved neste oppdatering.

Når kravet er solgt videre

Misligholdte krav kjøpes og selges. Skjer det, overtar den nye eieren kravet med de rettighetene som fulgte det — og med de samme begrensningene. Salget i seg selv gir ingen ny adgang til å registrere noe, og det starter ingen ny klokke.

For deg betyr det tre ting i praksis:

1. Kravet du får brev om, kan være det samme du kjenner fra før. Nytt navn på avsenderen betyr ikke nytt krav, og du skal ikke betale to ganger.
2. Innsigelsene dine består. Har du bestridt kravet overfor den forrige eieren, er fordringen fortsatt omtvistet. Innsigelsen følger kravet, ikke avsenderen.
3. Foreldelsen løper videre. Salget avbryter ingenting. Om kravet er foreldet, står i når foreldes gjelden.

Er en anmerkning allerede registrert, skal den vise riktige opplysninger om hvem som er kreditor. Stemmer ikke det, er det en feil du kan kreve rettet — både overfor foretaket som fører registeret og overfor den som meldte inn. Gjøres kravet opp, skal registreringen uansett ikke lenger brukes, uavhengig av hvor mange ganger kravet har skiftet eier.

Noe kan ikke registreres i det hele tatt

Kredittopplysningsloven §§ 7 og 8 stenger for særlige kategorier av personopplysninger — helse, etnisk opprinnelse, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap. Straffedommer kan heller ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

En kredittopplysning skal handle om betalingsevne og betalingsvilje. Alt annet hører ikke hjemme der, uansett hvor relevant noen måtte mene at det er.

Registrert av noen som ikke hadde adgang

Skjer det likevel — en anmerkning meldes inn før rettslige skritt er tatt, eller i en sak du har bestridt — er registreringen ikke gyldig fordi den ligger der. Den er en feil, og du kan kreve den fjernet.

Gangen er den samme uansett hvilken av de to feilene det er. Du skriver til foretaket som fører registeret og krever retting, og du skriver til den som meldte opplysningen inn. Får du ikke medhold, går klageveien videre til Datatilsynet, med Personvernnemnda som klageinstans. Selve henvendelsen er behandlet i feil i kredittopplysningene: slik retter du dem.

Behandling av kredittopplysninger uten hjemmel er et brudd på loven, ikke bare en uheldighet, og Datatilsynet kan reagere med pålegg og overtredelsesgebyr.

Ansvaret ligger hos foretaket som fører registeret

Selv om innmeldingen kommer utenfra, er det kredittopplysningsforetaket som er behandlingsansvarlig for det som står i registeret. Det er foretaket som svarer for at opplysningen er riktig, og som må rette den hvis den ikke er det.

Du skal altså ikke oppdage registreringen ved et avslag. Du skal få den i posten med en gang, og du har en frist på 14 dager til å be om retting før opplysningen i det hele tatt kan brukes. Den fristen er behandlet i forhåndsvarselet og fristen på 14 dager.

Hvem som deretter får se opplysningen, er et eget spørsmål med et eget vilkår. Se hvem får se betalingsanmerkningen din.