Konkursrisiko og varselsignaler

En kunde du har levert til i fire år begjæres konkurs i oktober. Du går tilbake i papirene og finner det: fra april betalte de alltid noen dager for sent. I juni ba de om delbetaling én gang. I august bestilte de mer enn vanlig, med hastelevering.

Ingen av delene var et alarmsignal alene. Til sammen var de en tidslinje.

Denne artikkelen leses fra to sider. Selger du på kreditt, er dette listen du bør sjekke kundene dine mot. Sitter du i et selskap der noen av punktene stemmer, er dette listen som forteller hvor tidlig du fortsatt er — og hva som er igjen av handlingsrom.

De tidligste signalene står ikke i noe regnskap

Årsregnskapet er ferskvare bare noen få uker i året. Et selskap som begynner å skrante i mars, viser det ikke i offentlige tall før langt ut i året etter. Den eneste som ser noe i mellomtiden, er den som handler med selskapet.

Derfor er de mest verdifulle signalene de du sitter på selv:

• Betalingsmønsteret glir. Ikke ett forfall som ryker, men et mønster: betaling på dag 35, så dag 40, så dag 48. Selskapet betaler fortsatt, men det betaler stadig senere.
• Betaling kommer først etter purring. En kunde som trenger en påminnelse for å betale, prioriterer mellom regninger.
• Delbetalinger og avdragsforslag. Det aller sikreste enkeltsignalet.
• Bestillingsmønsteret endres. Uvanlig store ordrer, hastelevering, eller innkjøp som ikke passer med sesongen. En bedrift som vet at kreditten snart stenges, fyller lageret først.
• Kontaktpersonen skiftes ut, eller slutter å svare. Særlig i økonomi- og regnskapsfunksjonen.
• Prisen slutter å bety noe. En kunde som ikke lenger forhandler, planlegger kanskje ikke å betale.

Signalene i registrene

Neste lag er det offentlige. Her ser alle det samme, og her går det fra mistanke til dokumentasjon.

Hva som kan registreres og hvor raskt, står i artikkelen om betalingsanmerkninger på foretak. Rollene og historikken bak styreskiftene er behandlet i styret, rollene og historikken.

Signalene i regnskapet

Når tallene endelig foreligger, er det fire mønstre en kredittvurderer ser etter. Ingen av dem handler om ett år alene.

som går fra 30 til 22 til 14 prosent egenkapitalandel, er på vei et sted, og neste steg kan regnes ut. Negativ egenkapital er ikke i seg selv en konkurs, men det utløser styrets handleplikt — se egenkapitalandel og soliditet.

vokser raskere enn omløpsmidlene, er den klassiske forløperen. Det betyr som regel at leverandørene finansierer driften, og at de gjør det uten å ha sagt ja til det. Regnestykkene står i likviditetsgrad og arbeidskapital.

struktur, ikke som uflaks.

kapital, øker eksponeringen sin i alle ledd samtidig. Det er derfor vekstselskaper er overrepresentert i konkursstatistikken — ikke fordi de tjener for lite, men fordi de vokser fra sin egen balanse.

Legg merke til at manglende regnskapstall er verre enn dårlige regnskapstall. Uten tall kan modellen bare lese de negative signalene, og det er akkurat den situasjonen ferske regnskapstall og innleveringsfrister handler om.

Rekkefølgen signalene kommer i

Det avgjørende ved denne rekkefølgen er at fase 1 og 2 varer lengst, og at det bare er i disse fasene noe kan gjøres uten dramatikk. Fra fase 4 og utover er handlingsrommet stort sett ute av selskapets hender.

Hva du gjør som leverandør

Målet er ikke å stanse alt ved første signal. De fleste selskaper med tre forsinkelser i året kommer seg fint. Målet er å slutte å øke eksponeringen mens du finner ut av det.

• Ikke lever mer for å redde det gamle kravet. Dette er den vanligste og dyreste feilen i norsk næringsliv: kunden skylder 200 000, ber om en siste leveranse for å fullføre prosjektet som skal betale deg tilbake — og da skylder de 350 000 i stedet.
• Kort ned kredittiden før du kutter beløpet. Ti dagers frist gir mindre eksponering enn tretti, og det er en mindre dramatisk beskjed å gi.
• Krev sikkerhet for nye leveranser. Forskudd på deler av beløpet, bankgaranti, eller salgspant som faktisk er avtalt skriftlig.
• Følg opp forfalte krav raskt og likt for alle kunder. Ikke fordi det er strengt, men fordi det gjør at du oppdager mønsteret tidlig. Rutinen hører hjemme i kredittpolicy for små bedrifter.
• Ikke bli den største kreditoren. Er du plutselig den eneste som fortsatt leverer på kreditt, er det ikke fordi du er den flinkeste. Det er fordi de andre har sluttet.
• Sett overvåkning på kunden, slik at du får varsel ved endringer i registrene i stedet for å oppdage dem selv.

Når signalene er i ditt eget selskap

Den vanskeligste delen er å innse at listen ovenfor beskriver deg. Men tidsvinduet er reelt, og det er lengre enn de fleste tror — så lenge du bruker det.

Et selskap regnes som insolvent når det ikke kan dekke forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller, og eiendelene heller ikke dekker gjelden. Er betalingsproblemene forbigående, foreligger det ikke insolvens. Nettopp derfor er dokumentasjon på hva som er forbigående, verdt så mye: en signert kontrakt, en innvilget kredittramme, en avtale om innbetaling av kapital.

Fire ting er viktigere enn alt annet:

1. Ikke rør skattetrekket. Trukket forskuddsskatt er ikke selskapets penger. Å bruke dem til å betale andre regninger er den enkeltdisposisjonen som oftest gjør et selskapsproblem til et personlig problem.
2. Ikke pådra selskapet ny gjeld du vet at det ikke kan betale. Å fortsette driften for kreditorenes regning er den situasjonen som oftest fører til personlig ansvar for styremedlemmer.
3. Snakk med kreditorene før de purrer. En betalingsavtale inngått på eget initiativ er lettere å få, og den holder kravet unna rettslig inndriving — som er det som utløser anmerkningen. Hvordan slike avtaler settes opp, står i betalingsavtale med kreditor.
4. Ta styremøtet, og protokollfør det. Aksjeloven pålegger styret å handle når egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig. En dokumentert vurdering med en plan er både et bedre utgangspunkt og en helt annen situasjon i ettertid enn fravær av møter.

Dette er ikke varselsignaler

Fire forhold blir jevnlig lest som faresignaler uten å være det:

• Fravalg av revisjon. Lovlig for små selskaper, og vanlig. Det gjør at tallene vurderes med noe større forsiktighet, men det er ikke et signal om svak økonomi.
• Bruk av factoring. Å frigjøre fordringene er en finansieringsform, ikke en nødløsning — se factoring og fakturasalg. Hyppig og økende bruk kan derimot leses som likviditetspress.
• Ett svakt år med en kjent årsak. Særlig når det er forklart og regnskapet er levert i tide.
• At selskapet er ungt. Manglende historikk er mangel på grunnlag, ikke et tegn på svak drift.