Kredittopplysningsforskriften

Ber du om innsyn i dine egne kredittopplysninger, får du et dokument med adresse, inntektstall, gjeld og kanskje et tall som kalles score. Spørsmålet de fleste sitter igjen med, er om det er alt – eller om det finnes noe mer et sted som de ikke fikk se.

Svaret står i kredittopplysningsforskriften. Den trådte i kraft 1. juli 2022, samtidig med loven, og lister opp hvilke opplysningstyper som lovlig kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet. Listen er uttømmende. Står ikke en opplysning der, har den ikke lov til å inngå.

Det gjør forskriften til noe mer nyttig enn en teknisk detalj: den er fasiten for hva som kan stå om deg.

Forskriften fyller ut loven

Kredittopplysningsloven setter rammene – hvem som kan få opplysninger utlevert, hvor lenge de kan brukes, og hvilke opplysningstyper som er helt forbudt. Forskriften går ett steg ned og angir kategoriene i detalj, i to bolker: § 2 om fysiske personer og § 3 om foretak.

Forskjellen mellom de to er større enn folk tror. For et foretak bygger vurderingen i stor grad på offentlig tilgjengelige regnskapstall. For en privatperson finnes det ingen tilsvarende åpen kilde, og forskriften avgrenser derfor nøye hva som kan samles inn.

§ 2: hva som kan stå om deg som privatperson

Paragrafen deler opplysningene om fysiske personer i tre grupper.

og lignende opplysninger som knytter registeret til riktig person. Dette er grunnlaget for alt annet, og også den vanligste kilden til feil. Er adressen utdatert eller navnet forvekslet med en annens, forplanter feilen seg gjennom hele vurderingen.

offentlige registre. Forskriften nevner tvangs- og utleggsforretninger, skatteopplysninger og dommer. Det er her de tunge negative opplysningene ligger, og de er tunge nettopp fordi de forutsetter at en offentlig instans har vært inne i saken.

En utleggsforretning er resultatet av at namsmannen har behandlet et krav mot deg. Den forteller en kredittvurderer to ting samtidig: at kravet er så gammelt og så ubetalt at kreditor gikk rettens vei, og at en offentlig myndighet har kontrollert at kravet holder. Det er en helt annen tyngde enn en ubetalt faktura som ligger hos et inkassoforetak. Hva historikken din faktisk består av, er gjennomgått i artikkelen om betalingshistorikken din.

på: betalingsanmerkninger, kredittscore og opplysning om frivillig sperre. Betalingsanmerkningen er registreringen av et misligholdt krav som har vært gjennom rettslige skritt. Scoren er foretakets eget beregnede anslag, og at den er nevnt uttrykkelig i forskriften, er verdt å legge merke til: kredittscoren er en kredittopplysning, med de rettighetene det gir deg til innsyn.

Sammen med forbudet i loven §§ 7 og 8 mot helseopplysninger, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering, fagforeningsmedlemskap og straffedommer, tegner dette et ganske smalt bilde. Hva som faktisk hentes inn i en konkret sak, er beskrevet i artikkelen om opplysningene som hentes inn om deg.

Scoren er en opplysning, men vektene er det ikke

At kredittscoren står oppført som en kredittopplysning, gir deg rett til å se tallet. Det gir deg ikke rett til å se hvordan det ble til.

Forskriften regulerer hvilke opplysninger som kan behandles, ikke hvordan foretaket regner. Modellen er foretakets eget arbeid, og hvert foretak har sin egen. Det er derfor du kan få ett tall hos ett foretak og et annet tall hos et annet, uten at noen av dem er feil. En fullstendig forklaring av vektingen ville dessuten gjort modellen mulig å tilpasse seg, og den avveiningen er gjort både i forskriften og i finansavtaleloven.

Det du kan kreve, er innsyn i opplysningene som ligger bak. Er de riktige, og scoren likevel lav, ligger forklaringen i modellen – ikke i registeret. Mer om hva tallet er og ikke er, står i artikkelen om hva kredittscore er.

§ 4: kildene er tre offentlige registre

Forskriften sier også hvor de offentlige opplysningene skal hentes fra:

Det er en kort setning med stor praktisk betydning.

To konsekvenser er verdt å kjenne. Den ene er etterslepet: skattetallene er fra fjorårets oppgjør, ikke fra i dag. Har inntekten din steget kraftig siden sist, ser kredittopplysningen deg fattigere enn du er, og du må dokumentere det selv overfor kreditor. Det er tema i artikkelen om formue og skattemeldingen.

Den andre er at rolleopplysninger følger deg. Sitter du i et styre eller eier et foretak, er det synlig, og det inngår i vurderingen av deg som privatperson.

§ 3: hva som kan behandles om et foretak

For foretak er listen bredere. Forskriften åpner for konkursopplysninger, regnskapstall, betalingsanmerkninger og rating.

Forskjellen fra privatpersoner er at grunnlaget i hovedsak er offentlig. Et aksjeselskaps årsregnskap er tilgjengelig for alle, og en kredittvurderer trenger ingen særskilt hjemmel for å lese det. Ratingen er foretakets egen bearbeiding av tallene til en samlet vurdering.

Selve vurderingen er tema for en egen klynge – se slik kredittvurderes et foretak. Poenget her er hjemmelen: også en foretaksvurdering må holde seg innenfor det forskriften tillater.

Skillet mellom § 2 og § 3 blir uklart i ett tilfelle: enkeltpersonforetaket. Der er foretaket og innehaveren samme rettssubjekt, og opplysninger om personen og om virksomheten henger sammen. Konsekvensene av det er behandlet i artikkelen om kredittvurdering av enkeltpersonforetak.

§ 6: den nøytrale konvolutten

En liten bestemmelse med en tydelig hensikt: foretakets navn og logo skal ikke fremgå utenpå forsendelser til den registrerte.

Grunnen er personvern. Et brev fra et kredittopplysningsforetak i postkassen skal ikke fortelle naboen, samboeren eller postbudet noe om økonomien din.

Det samme gjelder gjenpartsbrevet, som er ditt eneste varsel om at noen har slått deg opp.

Slik bruker du forskriften når du sjekker deg selv

Innsyn er gratis, og gjøres digitalt med elektronisk ID hos hvert enkelt foretak. Når du har dokumentet foran deg, er forskriften en sjekkliste:

1. Stemmer grunndataene? Navn, fødselsnummer og adresse. Feil her er den vanligste årsaken til at opplysninger havner på feil person.
2. Stemmer de offentlige opplysningene? Utleggsforretninger, skattetall og eventuelle dommer skal gjenspeile virkeligheten.
3. Er anmerkningene reelle og aktuelle? Et krav som er gjort opp, skal ikke lenger brukes.
4. Står det noe som ikke hører hjemme i noen av kategoriene? Da er det ikke lov å behandle det.

Finner du feil, kreves retting skriftlig hos foretaket som har registrert opplysningen, med dokumentasjon. Fremgangsmåten står i artikkelen om innsyn, retting og sletting. En praktisk gjennomgang av registrene og hvordan du henter oversikt fra hvert av dem, finnes også på kredittsjekk.org.