Formue og skattemeldingen i kredittvurderingen

I søknadsskjemaet står det et felt der du selv skriver inn hva du tjener. Det feltet er ikke der for å opplyse banken. Det er der for å se om du oppgir det samme som Skatteetaten allerede har fortalt den.

Det du skriver, er en opplysning. Det som hentes fra registrene, er et faktum. Spriker de to, er det ikke registeret som taper.

Tallene hentes, de spørres ikke om

Kredittopplysningsforskriften § 4 slår fast hvor de offentlige opplysningene kommer fra: Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten. Etter § 2 kan skatteopplysninger behandles som offentlige kredittopplysninger om fysiske personer, på linje med tvangs- og utleggsforretninger og dommer.

I praksis betyr det at kreditor får siste fastsatte inntekt og nettoformue uten å måtte be deg om noe. Det som faktisk skiller søkere fra hverandre i denne delen av vurderingen, er ikke hva de oppgir, men hva de kan dokumentere i tillegg til registertallene. Hele kildebildet er gjennomgått i opplysningene som hentes inn om deg.

Hvilket inntektstall som brukes

Utlånsforskriften § 6 er presis på dette punktet: med årsinntekt menes personinntekten slik den er definert i skatteloven, eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefri inntekt kan likevel medregnes dersom den er dokumenterbar og stabil over tid.

Det er altså bruttotallet, ikke det som kommer inn på kontoen. Hvilke inntektstyper som veier tungt og hvilke som veier lite, er tema i inntekten: hva som teller.

Etterslepet er hele problemet

Skattefastsettingen for et inntektsår ferdigstilles året etter. Den inntekten banken ser i registeret, kan derfor være over et år gammel når du søker — og for et helt år som allerede er avsluttet.

For de fleste spiller det liten rolle. For fire grupper spiller det stor rolle:

• Den som nettopp har byttet jobb og gått kraftig opp i lønn.
• Den som gikk fra deltid til full stilling.
• Den som hadde et unormalt år bak seg: permittering, foreldrepermisjon, sykmelding, studier.
• Den som driver næring, der ett svakt år trekker snittet ned i flere år.

Har du inntekt fra egen virksomhet, er kravet strengere: der etterspørres ofte næringsoppgave og skattemeldinger for flere år, som beskrevet i kredittvurdering som selvstendig næringsdrivende.

Formue er en buffer, ikke en betjeningsevne

Sigrun er 58 år, har 1 400 000 kroner i fond og bankinnskudd og en inntekt på 390 000 kroner. Hun søker om 2 200 000 kroner i boliglån.

Bruker hun i stedet 300 000 av formuen som egenkapital og låner 1 900 000, er hun innenfor. Formue virker altså — men den virker ved å redusere lånet, ikke ved å oppveie det.

Prinsippet har en parallell i finansavtaleloven § 5-4 andre ledd: tilstrekkelig kredittevne kan ikke utelukkende begrunnes med at verdien av sikkerheten overstiger kredittbeløpet. Loven er skrevet for pant, men tankegangen er den samme gjennom hele vurderingen — det er evnen til å betale de løpende terminene som avgjør. Se egenkapital og sikkerhet og gjeldsgraden på fem ganger inntekt.

Hva formuen likevel gjør for deg

Formuen står oppført som et av grunnlagene i finansavtaleloven § 5-2 andre ledd, sammen med inntekt, utgifter og andre økonomiske forpliktelser. I en manuell vurdering teller den på tre måter:

• Som egenkapital. Direkte og målbart: lavere lån, lavere belåningsgrad.
• Som reserve. En likvid buffer gjør det mer sannsynlig at du klarer et uventet år, og det er nettopp sannsynlighet § 5-4 handler om.
• Som tegn på økonomisk atferd. Oppspart kapital forteller noe om husholdningens forbruk over tid.

Men formue som ikke lar seg gjøre om i penger, teller lite. Pensjonskapital du ikke kan ta ut, en hytte som er vanskelig å omsette, eller aksjer i et familieselskap er formue på papiret og lite verdt i et månedsbudsjett.

Rollene dine følger med fra Brønnøysundregistrene

Skatteetaten er ikke den eneste offentlige kilden. Etter kredittopplysningsforskriften § 4 hentes opplysninger også fra Brønnøysundregistrene, og det betyr at roller i foretak er synlige: styreverv, daglig leder, innehaver av enkeltpersonforetak.

For de fleste er dette en nøytral opplysning. To situasjoner er ikke nøytrale:

• Enkeltpersonforetak. Foretaket er ikke et eget rettssubjekt, og forpliktelsene er dine personlig. De inngår dermed i vurderingen av din kredittevne etter finansavtaleloven § 5-2 andre ledd, som gjelder «andre økonomiske forpliktelser».
• Verv i selskaper med problemer. Rolleopplysninger og foretakets historikk er offentlige. At du står oppført et sted, er ikke i seg selv negativt, men det er en opplysning kreditor har og kan spørre om.

Har du roller du ikke lenger har noe med, er en opprydding i registeret en av de få tingene som lar seg fikse på en ettermiddag.

Formuesverdi er ikke markedsverdi

Boligen din har en formuesverdi i skattemeldingen. Den er ikke det samme som hva boligen er verdt i markedet, og banken bruker den ikke som verdigrunnlag. Til det brukes en egen verdivurdering, som etter utlånsforskriften § 7 ikke kan settes høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering.

Det samme gjelder motsatt vei: en lav formuesverdi gjør ikke boligen mindre verdt i belåningsgraden.

Gjelden i skattemeldingen er et øyeblikksbilde

Skattemeldingen viser gjelden din slik den sto 31. desember. Gjeldsregistrene viser den usikrede gjelden i sanntid.

Det er en reell forskjell. Tok du opp et forbrukslån i februar, står det i gjeldsregisteret samme uke, men ikke i skattetallene før langt inn i neste år. Banken ser altså begge deler, med to ulike klokker. Å håpe at et ferskt lån ikke er synlig, er derfor ikke en strategi.

Er tallet feil, må det rettes ved kilden

Finner du en feil i inntekten eller formuen som er registrert om deg, hjelper det ikke å klage til kredittopplysningsforetaket alene. Opplysningen er hentet fra Skatteetaten, og en retting må skje der for å slå gjennom i neste oppdatering.

Rekkefølgen som virker:

1. Kontroller hva som faktisk er registrert. Innsyn hos kredittopplysningsforetakene er gratis og gjøres digitalt med elektronisk ID.
2. Er kildetallet galt, endre eller klag på skattefastsettingen hos Skatteetaten.
3. Be deretter foretaket oppdatere. Fristen på 14 dager for å be om retting av nyregistrerte opplysninger følger av kredittopplysningsloven § 20, og opplysningene kan ikke brukes før fristen er ute.
4. Kontroller til slutt at rettingen har slått gjennom hos hvert foretak — de deler ikke opplysninger med hverandre.

Fremgangsmåten i detalj står i innsyn, retting og sletting, og kvitteringen på at noen har sjekket deg, er beskrevet i gjenpartsbrevet.