Det kommer et gjenpartsbrev i posten. Avsenderen er et utleieselskap du var på visning hos for tre uker siden, i en leilighet du aldri hørte noe mer om. Du signerte ingenting, du fikk ikke boligen, og likevel har noen hentet inn kredittopplysninger om deg.
Da er det grunn til å stille spørsmålet i overskriften. Og svaret er ikke et generelt ja.
Loven spør ikke om du har sagt ja
Kredittopplysningsloven § 14 setter ett vilkår for at kredittopplysninger kan utleveres: mottakeren må ha saklig behov for dem i forbindelse med vurdering av kredittevne. Samtykke er verken nødvendig eller tilstrekkelig. Vilkåret er utdypet i sin fulle bredde i artikkelen om saklig behov; her gjelder det bare utleieren.
To ord i bestemmelsen bærer hele grensedragningen. Behovet skal være saklig, altså reelt og ikke bare praktisk, og det skal knytte seg til vurdering av kredittevne — ikke til utvelgelse, ikke til alminnelig nysgjerrighet, ikke til en generell bakgrunnssjekk av hvem du er.
Vippepunktet er den konkrete avtalen
En utleier som skal inngå leiekontrakt med en bestemt person, tar en reell kredittrisiko. Husleien betales etterskuddsvis, forholdet løper over tid, og et mislighold koster ham penger. Der er behovet åpenbart.
En utleier som skal velge mellom tretti interessenter etter en visning, er i en helt annen situasjon. Ingen avtale er under inngåelse med noen av dem. Det som foregår, er en utvelgelse, og en utvelgelse er ikke en vurdering av kredittevne i et konkret avtaleforhold.
Visningen med tretti interessenter. Ingen er valgt ut, ingen kontrakt er under inngåelse, og oppslaget ville vært et seleksjonsverktøy. Her mangler det saklige behovet, uansett hva som står i skjemaet du fylte ut på kjøkkenbenken.
Kontraktsmøtet med én søker. Utleieren har valgt deg, dere har avtalt innflyttingsdato og leienivå, og kontrakten skal signeres. Nå er det en konkret leieavtale under inngåelse, og oppslaget har et saklig formål.
| Situasjon | Saklig behov? |
|---|---|
| Annonsen er publisert, ingen har meldt seg | Nei |
| Du har meldt interesse og skal på visning | Nei |
| Du er én av flere som fortsatt vurderes | Normalt nei |
| Du er valgt ut, og kontrakten skal inngås | Normalt ja |
| Løpende leieforhold, ingen ny avtale | Normalt nei |
Den siste linjen overrasker mange. At noen allerede er leietakeren din, gir ikke en løpende adgang til å kontrollere økonomien deres. Det må skje noe som utløser et nytt behov — for eksempel at leieforholdet skal utvides vesentlig eller at en ny avtale inngås.
Derfor er ikke en kredittsjekk en bakgrunnssjekk
Utleiere sier gjerne at de «bare vil vite hvem de slipper inn i boligen». Det er en forståelig interesse, men den er ikke den interessen loven har åpnet for.
Et kredittoppslag gir opplysninger om økonomi: grunndata, skattetall, betalingsanmerkninger, utleggsforretninger og en score. Det gir ingen opplysning om hvem du er som nabo, og det skal ikke brukes som om det gjorde det. Kredittopplysningsloven §§ 7–8 stenger dessuten uttrykkelig for bruk av helseopplysninger, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering, fagforeningsmedlemskap og straffedommer.
Vil utleieren ha trygghet før han velger, finnes det midler som er ment for akkurat det: referanser fra tidligere utleier, dokumentert inntekt, depositum eller garanti. Hvordan de tre sikringsmåtene henger sammen, står i artikkelen om depositum, garanti eller kredittvurdering.
Forvalteren og utleiemegleren står i samme sko
Store deler av utleiemarkedet håndteres av forvaltere, utleiemeglere og boligbyggelag, ikke av eieren selv. Det endrer ikke vurderingen. Den som mottar opplysningene, må ha saklig behov, og den som utleverer dem, skal forvisse seg om at vilkåret er oppfylt. En mellommann som gjør oppslag på hele søkerlisten på vegne av en oppdragsgiver, står ikke sterkere enn eieren ville gjort selv.
Ikke lever fødselsnummer og kopi av legitimasjon på en visning. Skjemaet ligger ofte fremme sammen med kaffekoppene, og det oppleves som en formalitet. Et fødselsnummer på avveie er råstoff for identitetsmisbruk, og en seriøs utleier ber om det først når du er valgt ut.
Gjenpartsbrevet er kontrollpunktet ditt
Du har ett verktøy som fanger opp alle oppslag, og det virker uten at du gjør noe: kredittopplysningsloven § 18 krever at det sendes gjenpart av opplysningene samtidig og vederlagsfritt til den registrerte hver gang opplysninger om en fysisk person utleveres. Forskriften krever i tillegg at forsendelsen er nøytral, slik at foretakets navn og logo ikke står utenpå.
Tre ting skal du lese i brevet: hvem som har mottatt opplysningene, hvilken dato oppslaget ble gjort, og hvilke opplysninger som ble utlevert. Hvordan du leser resten, står i artikkelen om gjenpartsbrevet.
Datoen er det viktigste. Ble oppslaget gjort før du i det hele tatt hadde fått tilbud om boligen, har du et konkret holdepunkt for at det ikke fantes noen avtale under inngåelse.
Slik går du frem hvis brevet ikke stemmer
- Kontroller fakta først. Kjenner du igjen mottakeren? Kan datoen forklares av noe du faktisk gjorde? En kredittsjekk fra forvalteren dagen før kontraktsmøtet er ikke problemet.
- Kontakt virksomheten skriftlig. Be dem redegjøre for hvilket saklig behov de mener å ha hatt på oppslagstidspunktet, og be om innsyn i hvilke opplysninger som ble hentet. Skriv kort og saklig, og be om skriftlig svar innen en rimelig frist.
- Be om at opplysningene slettes dersom de ikke lenger har noe formål hos mottakeren.
- Klag til Datatilsynet hvis svaret uteblir eller ikke holder. Tilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet, klagen er gratis, og Personvernnemnda er klageinstans. Hvem som behandler hva, står i oversikten over tilsyn og klageorganer.
Gjentatt eller systematisk oppslag uten grunnlag kan i ytterste konsekvens møtes med overtredelsesgebyr. En enkeltstående sak ender som regel ikke der, men den kan gi en tilsynsmessig påpekning som endrer rutinene hos den det gjelder. Fremgangsmåten i sin fulle bredde, også ved snoking og oppslag på feil person, står i artikkelen om ulovlig kredittvurdering.
Ta vare på gjenpartsbrevene i en egen mappe i minst et halvt år når du er i leiemarkedet. Et enkelt brev er vanskelig å bestride. En bunke som viser at samme forvalter slo opp på deg tre ganger uten at det ble noen kontrakt, er en langt sterkere sak.
Samtykket ditt reparerer ingenting
Mange utleiere løser spørsmålet ved å be alle interessenter signere en samtykkeerklæring. Det gir en falsk trygghet i begge retninger.
Har utleieren saklig behov, trenger han ikke samtykket ditt. Mangler han saklig behov, blir oppslaget ikke lovlig av at du krysset av i en rubrikk. Grunnen er at behandlingsgrunnlaget for kredittvurdering normalt er en interesseavveining og ikke samtykke, og loven stiller derfor et krav til innholdet i behovet istedenfor et krav til formen på tillatelsen.
Det praktiske utslaget for deg: du kan trygt la være å signere en slik erklæring på en visning, og du mister ingen rettighet ved å signere den senere når kontrakten faktisk skal inngås. Hva som skjer i selve vurderingen når den først er lovlig, er tema i artikkelen om kredittvurdering når du leier bolig.
Kan utleier kredittsjekke meg uten at jeg vet om det?
Han kan gjøre oppslaget uten å be deg om lov, men han kan ikke gjøre det uten at du får vite om det. Gjenpart av opplysningene skal sendes til deg samtidig og vederlagsfritt, og det er nettopp derfor brevet finnes.
Kan jeg nekte, og likevel få leiligheten?
Du kan la være å oppgi fødselsnummer, men det stopper sjelden noe. Utleieren står fritt til å velge en annen søker, og han trenger ingen begrunnelse for det. I praksis er dette et forhandlingsspørsmål, ikke et rettighetsspørsmål.
Hva skjer hvis jeg har frivillig kredittsperre?
Da vil oppslaget ikke gi noe resultat, og det kan se ut som et avslag for utleieren. Sperren må oppheves midlertidig hos det aktuelle foretaket før kontrakten inngås, og det er gratis.
Gjelder det samme for fremleie?
Ja. Den som skal inngå avtalen med deg, er den som eventuelt har saklig behov. At vedkommende selv leier boligen av noen andre, endrer ikke vurderingen.
Oppsummert
- Vilkåret er saklig behov etter kredittopplysningsloven § 14, ikke samtykke.
- Behovet oppstår når en konkret leieavtale er under inngåelse — ikke mens utleieren siler mellom interessenter etter en visning.
- Et kredittoppslag er en vurdering av økonomi, ikke en bakgrunnssjekk av person, og forbudte opplysningskategorier er stengt ute uansett.
- Forvaltere og utleiemeglere står i nøyaktig samme stilling som eieren selv.
- Gjenpartsbrevet er kontrollpunktet: les mottaker, dato og innhold.
- Kommer brevet fra en du bare var på visning hos, be om en redegjørelse skriftlig, og klag til Datatilsynet hvis den ikke holder.