I samme brev fra banken kan du møte begge deler. Først står det at det er gjennomført en kredittvurdering. Litt lenger ned står det at det er foretatt en kredittsjekk. Du sitter igjen med inntrykk av at det har skjedd to ting, eller at noen har rotet.
Ingen av delene er tilfelle. Ordene overlapper, og i dagligtale brukes de om hverandre. Men de har hver sin tyngde, og den ene av dem finnes ikke i loven.
Loven bruker bare det ene ordet
Finansavtaleloven pålegger kredittyteren å foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne før det inngås en kredittavtale. Ordet som brukes, er
beregninger, kreditors egne regler og selve avgjørelsen.
«Kredittsjekk» står ikke i noen lov. Det er et hverdagsord, og det betyr i praksis det ene steget der noen slår opp navnet ditt hos et kredittopplysningsforetak og får svar.
| Ordet | Hva det peker på | Hvem som gjør det |
|---|---|---|
| Kredittvurdering | Hele vurderingen, fra søknad til beslutning | Kreditor |
| Kredittsjekk | Oppslaget hos kredittopplysningsforetaket | Kredittopplysningsforetaket, på oppdrag |
Oppslaget er altså en del av vurderingen, ikke hele. Det er nyttig å ha i bakhodet neste gang noen sier at «kredittsjekken avgjorde søknaden». Den gjorde den ikke. Den leverte materiale til den som avgjorde.
Hva folk faktisk mener når de sier kredittsjekk
Uttrykket brukes i minst tre betydninger, og alle er forståelige:
- Oppslaget hos byrået. Den snevre og mest presise bruken.
- Hele prosessen. «Jeg ble kredittsjekket da jeg søkte om abonnement» betyr som regel at hele vurderingen ble gjort.
- Å sjekke seg selv. «Jeg kredittsjekket meg selv i går» betyr at man har hentet innsyn i egne opplysninger.
Ingen av dem er gale. Språket har landet der det har landet, og en artikkel som insisterer på at leseren snakker feil, hjelper ingen. Poenget er bare at når det står noe juridisk på spill, er det det brede ordet som gjelder.
Å sjekke deg selv er ikke det samme som å bli sjekket. Innsyn i egne kredittopplysninger er en rettighet, det er gratis, og det påvirker ikke tallet ditt. Antall oppslag inngår ikke som negativ faktor i norske modeller.
Ordene rundt, ryddet opp
Feltet har flere ord som ligner på hverandre og som ofte byttes om.
registrert hos et kredittopplysningsforetak. Det er dette som utleveres, og det er dette du kan kreve innsyn i og retting av.
Finansavtaleloven bruker det gjennomgående, og det er kredittevnen kreditor skal vurdere.
inntrykket du gjør som kunde. Det finnes ikke som juridisk begrep.
sannsynligheten for at du misligholder. Det er ett innspill til vurderingen, og verken en karakter eller en konklusjon. Hva tallet er og ikke er, står i hva kredittscore er.
kredittopplysningsloven § 18 heter det kredittopplysningskopi. Gjenpartsbrevet er kvitteringen på at et oppslag faktisk har skjedd.
gått videre til rettslige skritt. Den er ikke det samme som en ubetalt regning, og heller ikke det samme som en inkassosak.
Flere ord, med korte forklaringer, finner du i ordlisten.
Hvorfor skillet har praktisk betydning
Dette er ikke bare språkstell. Forskjellen bestemmer hvor du skal henvende deg.
Er en opplysning om deg feil — en anmerkning som skulle vært slettet, en utdatert adresse, et krav du har gjort opp — er det kredittopplysningsforetaket som har registrert den, du skal kontakte. Kreditor kan ikke rette noe som ligger i et register den bare har lest fra.
Er det avgjørelsen du mener er feil, er det kreditor som er adressat. Ingen andre kan omgjøre den, og kredittopplysningsforetaket har verken innvilget eller avslått noe. Rollefordelingen er gjennomgått i hvem som gjør vurderingen.
Skillet gjelder også det du kan be om etter et avslag. Retten din er avgrenset til varsel når avslaget bygger på automatisert behandling, opplysning om at det bygger på databasesøk, og resultatet av søket med opplysninger om databasen. Noen generell rett til å få vite hvorfor det ble nei, finnes ikke, og det er temaet i har banken plikt til å begrunne avslaget.
Bruk det presise ordet når du skriver til noen. «Jeg ber om resultatet av databasesøket som lå til grunn for avslaget» gir et helt annet svar enn «jeg vil vite hva kredittsjekken sa».
Ett ord til slutt: den amerikanske støyen
Mye av forvirringen kommer utenfra. På engelskspråklige sider møter du begreper som ikke har noen motsvarighet i norsk rett, og som beskriver et system bygget helt annerledes enn vårt.
To ting er verdt å slå fast. Det finnes ingen felles norsk score-skala, så tall og intervaller fra utlandet kan ikke oversettes hit. Og det finnes ingen offisiell svarteliste i Norge. Det som finnes, er registrerte opplysninger med frister og rettigheter knyttet til seg, samlet i kredittopplysningsloven.
Vil du se hele bildet av hva en vurdering består av, ligger det i hva en kredittvurdering er.
Oppsummert
- Loven bruker bare ordet kredittvurdering, og det dekker hele arbeidet fra innhenting til beslutning.
- Kredittsjekk er et hverdagsord, og betyr som regel selve oppslaget hos kredittopplysningsforetaket.
- Begge bruksmåtene er vanlige, og ingen av dem er feil i dagligtale.
- Kredittevne er lovens ord, kredittverdighet er et løsere hverdagsord, og kredittscore er ett bestemt tall fra ett bestemt foretak.
- Feil i en opplysning rettes hos foretaket som registrerte den, mens klager på avgjørelsen går til kreditor.
- Amerikanske begreper og skalaer lar seg ikke overføre til norske forhold.