Gjeld og samlivsbrudd

Det første som skjer i et brudd, er at to mennesker begynner å regne hver for seg. Det andre som skjer, er at de oppdager hvor mange av forpliktelsene som ikke lar seg dele.

Denne artikkelen handler om gjelden som allerede finnes: hvem som hefter for hva, hva som skjer hvis den andre slutter å betale, og hvordan man faktisk kommer seg ut av et felles engasjement. Skal du søke om noe nytt etter bruddet — overta boligen, kjøpe en mindre — er det en annen øvelse, og den står i kredittvurdering etter samlivsbrudd.

Avtalen mellom dere endrer ingenting i låneavtalen

En skifteavtale, en samboeravtale eller en dom regulerer forholdet mellom dere to. Kreditoren er ikke part i den og er ikke bundet av den.

Den siste setningen er poenget. Har låneavtalen angitt at hver av dere hefter for hele beløpet — og det er det vanlige på et felles boliglån — så er det hele beløpet som gjelder, selv om dere har avtalt en helt annen fordeling dere imellom.

Praktisk betyr det at kreditoren kan kreve hele terminen av den han vil av dere. Han velger ikke etter rettferdighet, men etter hvem som har betalingsevne. Den som har fast jobb og penger på konto, er den som blir spurt.

Det finnes en motvekt: den som betaler mer enn sin del, har et krav mot den andre. Den regressen er reell, men den er et forhold mellom dere to, og den hjelper deg ikke overfor banken i mellomtiden. Er beløpene store eller uenigheten dyp, er det verdt å bruke advokat eller fri rettshjelp på akkurat den delen.

Hovedregelen er at hver hefter for sin egen gjeld

Utgangspunktet i norsk rett er at man hefter for gjeld man selv har pådratt seg. Et forbrukslån den ene tok opp alene, blir ikke ditt fordi dere var gift. Et kredittkort i den andres navn, blir ikke ditt fordi dere brukte det på felles ferier.

Unntakene er der du selv har skrevet under på noe:

Kausjonen er den som glipper oftest. Har du kausjonert for et lån ekspartneren tok opp, består kausjonen etter bruddet på nøyaktig samme vilkår som før. Den forsvinner ikke ved skifte, og den kan ikke sies opp ensidig. Hva en kausjon faktisk innebærer, og hvorfor kausjonisten selv skal kredittvurderes, står i kausjonist og medlåntaker.

Kartleggingen: de tolv linjene du skal ha på ett ark

Det er vanskelig å forhandle om noe man ikke har oversikt over, og det er få som har hele bildet i hodet. Sett av en time og skriv opp:

1. Boliglån, med saldo og hvem som står som låntaker.
2. Fellesgjeld i borettslag eller sameie.
3. Billån og eventuell leasing- eller abonnementsavtale på bil.
4. Forbrukslån, hver for seg.
5. Kredittkort, med ramme og saldo, og hvem som er hovedkortholder.
6. Rammekreditter og fleksilån, også de som står på null.
7. Studielån.
8. Kausjoner — begge veier.
9. Avbetalingsavtaler på møbler, hvitevarer og elektronikk.
10. Løpende abonnementer med bindingstid.
11. Husleiekontrakt, hvis dere leier.
12. Ubetalte krav, purringer og eventuelle inkassosaker.

For din egen usikrede gjeld finnes det en enkel snarvei: gjeldsregistrene viser forbrukslån, kredittkort og rammekreditter i sanntid, og du kan hente ut din egen oversikt. Det du ikke kan gjøre, er å se den andres. Hvordan registrene virker, og hvem som får slå opp i dem, står i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsregistrene.

Den eneste veien ut av et felles lån

Det finnes ingen rett til å tre ut av en låneavtale. Du kan ikke si opp din del, og du kan ikke pålegge banken å frita deg. Skal ansvaret bort, må lånet innfris eller erstattes med et nytt lån der bare én står som låntaker — altså en refinansiering, som forutsetter at banken sier ja etter en full kredittvurdering av den som blir sittende igjen. Mekanikken i det står i kredittvurdering ved refinansiering.

Det er også bare tre reelle utfall:

• Én overtar lånet. Krever ny kredittvurdering av vedkommende alene, mot hele beløpet.
• Boligen selges. Lånet innfris, begge går ut av forpliktelsen, og eventuell egenkapital fordeles.
• Dere blir stående sammen en periode. Ansvaret er uendret for begge, og begges låneevne er bundet så lenge det varer.

Det tredje alternativet velges ofte fordi det er det som krever minst av begge akkurat nå. Prisen er at ingen av dere kan låne til noe annet i mellomtiden, og at én av dere kan ødelegge betalingshistorikken til den andre uten å spørre.

Sikkerheten kan ikke frigis uten samtykke fra deg

Her ligger en regel de færreste kjenner, og den beskytter den av dere som blir værende i avtalen.

Står dere begge på lånet, og noen vil ha pantet frigitt — for eksempel fordi en eiendom skal selges eller overføres — kan ikke banken bare gjøre det. Den trenger ditt uttrykkelige samtykke, med mindre det stilles tilsvarende sikkerhet, eller frigivelsen er uten reell betydning for din stilling.

Det gir deg noe å forhandle med, og det er verdt å vite før du signerer noe i en prosess der alt haster.

Hvis den andre slutter å betale

Dette er den scenarioet folk frykter mest, og det er også det som håndteres dårligst.

Et mislighold på et felles lån er et mislighold for begge. Purringen, forsinkelsesrenten og eventuelle inkassokostnader treffer avtalen, ikke personen som lot være å betale. Går kravet hele veien, kan begge få betalingsanmerkning, uavhengig av hvem som hadde ansvaret etter skifteavtalen. Hvor grensen for anmerkning går, er gjennomgått i når inkasso blir betalingsanmerkning.

Oppdager du at terminen ikke er betalt, er svaret nesten alltid å betale den selv og kreve regress etterpå. Det føles galt, og det er likevel billigere enn alternativet: en anmerkning står i veien for alt du skal gjøre de neste årene, mens et regresskrav bare er penger.

Rekkefølgen som fungerer

1. Kartlegg alt, med saldo, kreditor og hvem som står som ansvarlig.
2. Sikre kommunikasjonen med kreditorene — adresseendring, varsler til begge, tilgang til kontoene.
3. Avklar hvem som skal overta hva, og hva det forutsetter av refinansiering.
4. Snakk med banken tidlig, før fordelingen er spikret. Får du vite hva som er mulig, kan avtalen bygges rundt et tall som faktisk holder.
5. Avslutt det som kan avsluttes: felles kredittkort, tilleggskort, ubrukte rammer, abonnementer.
6. Skriv ned det dere blir enige om, også regressen. Den er lettere å kreve inn når den står på papir.

Faller inntekten samtidig — og det gjør den for de fleste, siden én husholdning blir til to — er det verdt å lese når inntekten faller brått ved siden av denne. Generell oversikt over gjeldstyper og hva som skiller dem, finnes hos gjeld.net.